0
Hopp til hovedinnhold

Slow nursing gir god omsorg for personer med demens

Daniela Lillekroken disputerer med avhandlingen «Slow nursing – a salutogenic approach in dementia care». (Foto: Sonja Balci, HiOA)

Med kunnskap om den enkeltes ressurser og evner skal sykepleierens tilrettelegge slik at personen med demens begriper, håndterer og finner mening i det daglige livet på sykehjem.

Daniela Lillekroken

Ph.d.-kandidat / høgskolelektor (Foto: Sonja Balci, HiOA)

Summary in English – please scroll down.

I Daniela Lillekrokens avhandling viser hun at i omsorgen for demente må sykepleierne ta i bruk kunnskap om den enkeltes ressurser og evner, for at den demente personen skal begripe, håndtere og finne mening i det daglige livet på sykehjem.

Slik «slow nursing» gir den demente en «opplevelse av sammenheng» - en «Sense of coherence – SOC». En medisinsk betegnelse på dette er «salutogenese», som er definert slik av snl.no-Store medisinske leksikon:

Hvordan kan sykepleierne ivareta opplevelsen av slik sammenheng hos personer med demens? Det er tema i Daniela Lillekrokens avhandling «Slow nursing- en salutogen tilnærming i demensomsorgen».

Avhandlingen er finansiert av Norsk Forskningsråd og er en del av forskningsprosjektet «Hjemmeboende eldre mennesker og eldre mennesker på institusjon: Etikk og livskvalitet». Prosjektet ble avsluttet i 2014.

Les mer om avhandlingen: Slow nursing i omsorgssektoren

 

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

«Slow nursing – a salutogenic approach in dementia care»

Hensikten med studien var å utforske sykepleiernes erfaringer med omsorgsstrategier som kan ivareta og eventuelt styrke opplevelsen av sammenheng hos personer med demens som bor på sykehjem.

Som en del av doktorgradsarbeidet ble det utviklet et nytt begrep «Slow nursing». Slow nursing kan sees på og forstås som et teoretisk perspektiv, men også som en tilnærmingsmåte i demensomsorgen. Slow nursing er utviklet som en metafor for sykepleierens reflekterte tilstedeværelse i møte med den unike personen.

Én ting om gangen

Funn i studien viser at for å kunne ivareta opplevelse av sammenheng hos personer med demens som bor på sykehjem skal sykepleieren være tilgjengelig og tilstede i øyeblikket, gjøre én ting om gangen, og å skape glede og tilfredshet hos personen med demens.

Disse er eksempler på god omsorg og utgjør kjerneelementene i slow nursing.

Kontinuitet, forutsigbarhet og tillit i samhandling og generelt i hverdagen er faktorer som kan være av betydning for personens opplevelse av sammenheng. Ut fra funn som presenteres i denne avhandlingen bør sykepleierne være oppmerksom på ressursene personer med demens har og ivareta dem. Med kunnskap om den enkeltes ressurser og evner skal sykepleierens tilrettelegge slik at personen med demens begriper, håndtere og finner mening i det daglige livet på sykehjem.

Disputasfakta:

Kandidaten: Daniela Lillekroken er sykepleier og har videreutdanning i Aldring og eldreomsorg fra Lovisenberg Diakonale Høgskole (2004) og master i klinisk sykepleievitenskap fra daværende Høgskolen i Oslo (2009). Hun har mange års erfaring fra eldre - og demensomsorgen i Ski kommune. Siden 2010 har hun vært ansatt ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved HiOA, først som doktorgradsstipendiat og nå som høgskolelektor.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium B2-003, Campus Kristiansand.

Dekan Anders J. W. Andersen leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Fredag 18. november 2016 kl 11:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Salutogenese, den salutogene modell, sense of coherence, motstandressurser, salutogen tilnærming, salutogene prinsipper og ressurseorientert tilnærming. Hvordan henger disse begrepene sammen og hva skiller dem?»

Tid for disputas:Fredag 18. november 2016 kl 13:30

Tittel på avhandling: «Slow nursing – a salutogenic approach in dementia care»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Førsteamanuensis Eva Langeland, Høgskolen i Bergen

Annenopponent: Førsteamanuensis Monika Eriksson, Högskolan Väst, Trollhättan, Sverige

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Hans Inge Sævareid, Institutt for helse og sykepleievitenskap

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Åshild Slettebø, Universitetet i Agder (hovedveileder) og professor Solveig Hauge, Høgskolen i Sørøst Norge (biveileder).

 

Summary:

The aim of this study was to explore nurses’ experiences with health care activities that may support and possibly enhance the sense of coherence in people with dementia that are living in nursing homes.

The study has a qualitative exploratory design. The sample consisted of 16 nurses employed at two different Norwegian nursing homes. The empirical data were collected by triangulating two data collection methods; participant observation and focus group interviews. The data collection lasted for four months, from June to October 2011. Participant observation was carried out in the special units for dementia care in each nursing home. Additionally, four focus group interviews with four participants in each focus group were conducted. The data were analysed by triangulating two different analysis methods: phenomenological hermeneutic approach and qualitative content analysis. While the second paper presents and discusses findings that have been resulted from the phenomenological hermeneutic approach, the third and the fourth papers present findings that have been the results of the qualitative content analysis.

As part of the work, a new concept ‘Slow nursing’ was developed through the concept derivation method. The process of the concept derivation has been documented and presented in the first paper. Slow nursing can be viewed and understood as a theoretical perspective, but also as a caring approach that can be implemented in nursing practice, especially in dementia care. The findings that are presented and discussed in the second paper demonstrate the importance of nurses being in the moment, doing one thing at a time and creating joy and contentment with the resident. The participants expressed the importance of having a unique and personal manner of spending time together with the residents, having an attentive attitude and a willingness to listen to and to view the resident with respect and dignity as the person he/she was and still is, beyond the disease. These examples of good care were interpreted as the core elements of the slow nursing. The analysis of the data highlighted the importance of the creating order out of chaos, and concerned the nurses’ explanations about how they could create order in the lives of people with dementia. Continuity, predictability and confidence were assessed as the factors that may lead to supporting the sense of coherence in people with dementia. These findings were presented and discussed in the third paper. The main finding that is presented and discussed in the fourth paper emphasises the idea that people with dementia can still participate in their own lives. By finding and nurturing the individual’s resources, by customising meaningful activities and by being creative, nurses may influence whether a person with dementia may comprehend, manage and find meaning in their everyday activities as well as in their lives; thus, supporting their sense of coherence.

The present study suggests that slow nursing may be a caring approach that may lead to the supporting of the sense of coherence in people with dementia; however, slow nursing cannot occur outside a caring context; therefore, the discussion has focused on the prerequisites that underpins the implementation of slow nursing as a caring approach in dementia care. The extent to which slow nursing may be an approach to maintain and possibly strengthen the sense of coherence in people with dementia depends on the nurses’ attributes in terms of professional knowledge, attitudes and skills and of the milieu of caring and its caring culture.

Send studiet på mail