Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Skolefrukt – unge spiser mer frukt, men langtidseffekten er usikker

Ingrid Marie Hovdenak at the Faculty of Health and Sport Sciences has submitted her thesis “Evaluating school fruit schemes in Norway - A pilot study and the national implementation” and will defend it for the PhD dgree Tuesday 5 May 2020. (Photo: Jacob Buchard)

Resultater fra avhandlingen indikerer at gratis skolefrukt øker inntaket av frukt når ordningen er operativ, men at langtidseffekter kan være begrenset.

Ingrid Marie Hovdenak

Ph.d.-kandidat og spesialrådgiver

Disputasen foregår digitalt på internett fordi UiA er stengt på grunn av Corona covid-19-situasjonen. Se under for hvordan publikum kan overvære disputasen.

Skolefruktordninger øker inntaket av frukt og grønnsaker så lenge ungdommene deltar i ordningen, viser Ingrid Marie Hovdenaks doktorgradsavhandling. Men langtidseffekten av det endrede kostholdet er mer usikkert.

Skolefrukt- og grønnsaksordninger ble blant annet innført rett over tusenårsskiftet ved noen skoler, og ble gjentatt i 2008. Hensikten var å stimulere skoleelever til å spise mer frukt og grønnsaker, og mindre usunn mat og snacks. Helsedirektoratet var blant pådriverne for dette. Noen steder var skolefrukt-ordningene gratis, andre steder var det abonnementsordninger.

Mange har rapportert at effekten er som håpet – at skoleungdom har sunnere kosthold når de deltar i skolefruktordninger. Les mer om dette i artikkelen «Gratis skolefrukt gir sunnere spisevaner» i forskning.no i 2013.

Men få undersøkelser har sett på om de endrede kostholdsvanene har fortsatt inn i voksen alder, slik Hovdenak gjør i sin doktorgradsavhandling.

Ingrid Marie Hovdenak disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Evaluating school fruit schemes in Norway - A pilot study and the national implementation” tirsdag 5. mai 2020.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Slik oppsummerer Ingrid Marie Hovdenak avhandlingen:

Skolefrukt – unge spiser mer frukt, men langtidseffekten er usikker

Det overordnede formålet med avhandlingen «Evaluating school fruit schemes in Norway - A pilot study and the national implementation» er å bidra med ny kunnskap om skolebaserte frukt- og grønnsaksordninger, med et fokus på langtidseffekter, sosioøkonomisk status og kjønn.

  • Fire artikler ligger til grunn for avhandlingen.
  • Resultater fra avhandlingen indikerer at gratis skolefrukt øker inntaket av frukt når ordningen er operativ, men at langtidseffekter kan være begrenset.
  • Resultatene belyser også viktigheten av å benytte eksisterende data for å evaluere den landsomfattende skolefruktordningen i Norge.

Spesifikt viser resultater fra artikkel I at jenter med lav sosioøkonomisk status, som var en del av pilotversjonen av den norske skolefruktordningen, hadde et vedvarende økt inntak av frukt 14 år etter intervensjonsperioden.

Imidlertid ble ingen generelle intervensjonseffekter observert for frukt, grønnsaker eller usunn snacks.

Videre viser resultater fra artikkel II lave til moderate tracking koeffisienter for frukt, grønnsaker og usunn snacks over en 15-års periode, og indikerer at gratis skolefrukt ikke endret opprettholdelse av matvaner over tid.

Artikkel III beskriver hvordan den norske skolefruktordningen ble innført som et naturlig eksperiment, og hvordan de potensielle effektene av ordningen kan evalueres ved å bruke eksisterende data.

Resultatene fra artikkel IV indikerte at ungdommer som var del av den norske skolefruktordningen økte inntaket av frukt uavhengig av kjønn og sosioøkonomisk status.

Disputasfakta:

Kandidaten: Ingrid Marie Hovdenak (1987, Molde): Årsenhet  i folkehelsearbeid, Høgskolen i Bergen (2009), BSc, Ernæring, Atlantis Medisinske høgskole, Oslo, Norge (2012), MSc, Samfunnsernæring med spesialisering innen kostholdskartlegging, Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet – Storbyuniversitetet), Oslo (2015). Mastergradsoppgave: Kostholdsundersøkelse blant to år gamle norsk-irakiske og norsk-somaliske barn: InnBaKost

I 2015-2016 arbeidet hun som forskningsassistent i Forskningsstiftelsen Fafo før hun gikk i gang med doktorgrad. Nå arbeider hun som spesialkonsulent i seksjon for oppvekst og levekår i Helseetaten, i Oslo kommune.

Prøveforelesning og disputas finner sted på internett (lenke under)

Disputasen blir ledet av instituttleder, professor Sveinung Berntsen Stølevik, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: “Effective governmental strategies to improve diets among school children and adolescents from a social-ecological perspective.”

Tittel på avhandling: “Evaluating school fruit schemes in Norway -A pilot study and the national implementation”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Stef P.J. Kremers, Maastricht University, Nederland

Annenopponent: Docent, PhDk Eva Roos,  Group Leader, Folkhälsan Research Center, Helsinki, Finland

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Anine Christine Medin, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Tonje Holte Stea, (hovedveileder) og professor Elling Bere, UiA (medveileder)

Slik gjør du som publikum:

Vi ber publikum om å ankomme digitalt til prøveforelesningen tidligst 10:05 og disputasen tidligst kl 12:05. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i møtet. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio: Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrist for innlevering av spørsmål. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om dette kan sendes til disputasleder på e-post - sveinung.berntsen@uia.no - senest i løpet av pausen mellom 1. og 2. opponent.

Avhandlingen er tilgjengelig her: