De skolebaserte og fiskale tiltakene som ble evaluert i avhandlingen ga ingen påviselige eller konsistente effekter på ernæringsrelatert atferd eller vektstatus, med fokus på frukt, grønnsaker, søtsaker og brus.
Bente Øvrebø
Ph.d.-kandidat
Bente Øvrebø fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Evaluations of school-based and fiscal efforts on diet-related behaviors and weight, emphasizing fruit, vegetables, candy, and soda» onsdag 30. mars 2022.
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA, med spesialisering i helse- og idrettsvitenskap.
Se også: Gratis skolefrukt ga null effekt på elevers overvekt og Nationen: Forskning: Gratis skolefrukt ga null effekt på elevers overvekt
Avhandlingen tar utgangspunkt i tre separate skolebaserte og fiskale tiltak som ble iverksatt i Norge på 2000-tallet.
Det overordnede målet med avhandlingen var å evaluere effektene av disse tiltakene på ernæringsrelatert atferd og vektstatus, med fokus på frukt, grønnsaker, søtsaker og brus.
Tre vitenskapelige artikler presenteres i avhandlingen.
Artikkel I: «Frukt og grønt i sjette» var en intervensjonsstudie igangsatt i 2001 (artikkel I).
Utvalget besto av 38 skoler (1950 elever) fra to fylker i Norge, hvor atten skoler ble tilfeldig fordelt til å motta intervensjonen og 20 skoler utgjorde kontrollskoler.
Intervensjonen besto av et multikomponent skolebasert undervisningsopplegg som ble gitt over ett skoleår, med formål om å øke inntak av frukt og grønnsaker.
Ni intervensjonsskoler i ett av fylkene ble i tillegg gitt gratis frukt på skolen, som resulterte i at en undergruppe fikk både undervisningsopplegget og gratis skolefrukt.
Opplysninger ble samlet inn i 2001 (utgangsnivå ved gjennomsnittsalder på 11,8 år), og i fem oppfølgingsrunder med siste innsamling i 2016, da elevene var blitt voksne (26,5 år).
Analyser viste ingen forskjeller i hverken frukt- eller grønnsaksinntak mellom gruppen som i barndommen hadde mottatt undervisningsopplegget og kontrollgruppen. Det ble heller ikke observert forsterkende effekter av gratis skolefrukt i undergruppen som fikk dette i tillegg til undervisningsopplegget.
Artikkel II: Den nasjonale skolefruktordningen var et tiltak der skoleelever fikk én porsjon frukt eller grønnsaker i løpet av skoledagen gratis (artikkel II).
Gjennomføringen av den nasjonale skolefruktordningen i 2007 til 2014 førte til at noen skoler var omfattet av ordningen, mens andre ikke var det.
Tverrsnitt- og longitudinelle antropometriske målinger fra fire nasjonalt representative kohorter i Barne- og Ungvekststudiene ble brukt til å vurdere effekten av skolefruktordningen på vektutfall ved 8- og 13-års alder.
Effekter av ordningen ble også vurdert etter eksponeringstid og mellom kjønn og sosioøkonomisk gruppe.
Samlede analyser viste ingen konsistente fordeler eller utilsiktede konsekvenser av 1-2,5 år med eksponering for skolefruktordningen på vektutfall ved 8,5 år eller ved 13-års alder hvor elevene var eksponert i opptil fire år.
Artikkel III: Siste tiltak evaluert i avhandlingen er økningen av de daværende eksisterende avgiftene på sjokolade og sukkervarer (søtsaker) og alkoholfrie drikkevarer (brus), fra 1. januar 2018 (artikkel III).
Økningene i avgiftene på søtsaker og brus på henholdsvis 80% og 40% ble evaluert ved bruk av et kvasieksperimentelt design.
Volumsalget av søtsaker og brus fra nesten alle norske dagligvarehandler i sesongen med avgiftsøkningene ble sammenliknet med salg av disse varene i forrige sesong (kontrollsesong).
To modeller ble brukt til å evaluere effektene av avgiftsøkningene på volumsalg av søtsaker og brus. Den ene modellen estimerte den umiddelbare effekten på salg, mens den andre estimerte gjennomsnittsendringen i salg.
Ingen av modellene ga påviselige reduksjoner i salg av de avgiftsbelagte produktene.
De skolebaserte og fiskale tiltakene som ble evaluert i avhandlingen ga ingen påviselige eller konsistente effekter på ernæringsrelatert atferd eller vektstatus, med fokus på frukt, grønnsaker, søtsaker og brus.
Prøveforelesning og disputas finner sted digitalt i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).
Disputasen blir ledet av professor Stephen Seiler, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Oppgitt emne for prøveforelesning: «Healthy and equitable population diets in Norway: Where to from here for policy and practice?»
Tittel på avhandling: «Evaluations of school-based and fiscal efforts on diet-related behaviors and weight, emphasizing fruit, vegetables, candy, and soda»
Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.
https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/2985520
Kandidaten: Bente Øvrebø: (1987, Ski) Bachelorgrad i ernæring, Atlantis Medisinske Høgskole (2012), mastergrad i klinisk helsevitenskap med studieretning fedme og helse, NTNU (2014). Tittel på masteroppgave: “Bariatric surgery versus lifestyle interventions for morbid obesity: 5-year changes in body weight, risk factors and comorbidities”. I doktorgradsperioden arbeidet hun med folkehelserelaterte temaer ved Folkehelseinstituttet og i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun har nå en midlertidig forskerstilling i Avdeling for helse og ulikhet ved Folkehelseinstituttet.
Førsteopponent: Førsteamanuensis Kathryn Backholer, School of Health & Social Dev., Deakin University, Australia
Annenopponent: Professor Lisa Garnweidner-Holme, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OlsoMet.
Bedømmelseskomitéen er ledet av postdoktor, ph.d. Martin Kjeøen Erikstad, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder
Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Elling Bere, Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving, Universitetet i Agder, (hovedveileder) og professor Tonje Holte Stea, Institutt for helse og sykepleievitenskap, Universitet i Agder, (medveileder)
Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Det er en forutsetning at opponenten har lest avhandlingen. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Stephen Seiler på e-post stephen.seiler@uia.no