0
Hopp til hovedinnhold

Samkamp og samspill i interkommunalt helsesamarbeid

Elisabeth Holen-Rabbersvik disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Inter-municipal cooperation in health care services: coping with the wickedness?” tirsdag 5. november 2019.

Funn indikerer at interkommunalt samarbeid i team-struktur gir en fleksibilitet og omstillingsevne som er nyttig når man skal imøtekomme wicked problems.

Elisabeth Holen-Rabbersvik

Ph.d.-kandidat, førstelektor og FoU-leder

Elisabeth Holen-Rabbersvik disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Inter-municipal cooperation in health care services: coping with the wickedness?” tirsdag 5. november 2019.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Elisabeth Holen-Rabbersvik har vært doktorgradsstipendiat tilknyttet Senter for e-helse ved UiA. Doktorgraden er finansiert av Regionale forskningsfond Agder. Norsk Sykepleierforbund har også bidratt med stipend.

Begrepet «Wicked Problems» er fornorsket i statsvitenskapelig litteratur til «gjenstridige problemer» - kjennetegnet ved at nye problemer som oppstår involverer flere sektorer og er vanskelig å dele opp i avgrensede ansvarsområder – ergo blir samhandling vanskeliggjort. (Se definisjon i en kronikk i digi.no som diskuterer en rapport fra difi (2014). Se også artikkelen «Strategy as a Wicked Problem» i Harvard Business Review (2008), som refererer den opprinnelige definisjonen av «Wicked Problems» fra 1973 – scroll et skjermbilde ned i artikkelen og klikk på lenke i venstre spalte.

Slik beskriver Elisabeth Holen-Rabbersvik selv essensen i avhandlingen:

Samkamp og samspill i interkommunalt helsesamarbeid

Doktorgradsavhandlingen «Inter-municipal cooperation in health care services: coping with the wickedness?” undersøkte utfordringer for interkommunalt helsesamarbeid i norske helse- og omsorgstjenester, og hvordan dette henger sammen med «wicked problems».

Avhandlingen bygger på tre ulike artikler med formål å

  1. identifisere de viktigste utfordringene for koordinering og interkommunalt samarbeid i norsk helsetjeneste,
  2. undersøke prosedyrer og barrierer for kommunikasjon og informasjonsdeling opplevd av ansatte i interkommunale helsetjenester og
  3. utforske kritiske utfordringer for ansatte i interkommunale helse- og omsorgstjenester.

Samkamp og kommunikasjonsbarrierer

Funnene indikerte at samkamp (det vil si et samarbeid som samtidig inneholder elementer av konkurranse), komplekst lederskap og endringsmotstand var viktige utfordringer som kunne hindre interkommunalt helsesamarbeid.

Kommunikasjons- og informasjonsdelingen var kompleks og karakterisert av mange ulike aktører og informasjonstyper, og IT-kompetanse og brukervennlighet, ulikheter, personvern og sikkerhet samt bevissthet var faktorer som kunne utgjøre barrierer for kommunikasjon og informasjonsdeling i interkommunale helsetjenester.

Team-arbeid vs alene-arbeid

De ansatte i inter-kommunale helsetjenester opplevde «støtte», «ulikheter mellom kommunene» og «geografisk avstand» som kritiske utfordringer.

Det ble også identifisert at ansatte som var organisert i team opplevde færre utfordringer enn ansatte som jobbet alene i den interkommunale tjenesten.

Det ble videre gjennomført sekundæranalyser basert på funn fra artikkel I, II og III.

I tråd med teori om wicked problems, indikerer funn at interkommunalt helsesamarbeid blir en del av problemet som skal løses samtidig som det også kan være en måte å håndtere wicked problems på.

Innsikt og verktøy

Avhandlingen gir innsikt som er relevant både for policy og praksis.

Den gir innsikt i hvordan interkommunalt samarbeid kan bidra som et verktøy for å adressere wicked problems.

Funn indikerer at interkommunalt samarbeid i team-struktur gir en fleksibilitet og omstillingsevne som er nyttig når man skal imøtekomme wicked problems.

Videre er det utarbeidet en konseptuell modell som kan gi innsikter som er viktige for beslutningstakere og ansatte i interkommunale tjenester, både i planleggingsfasen og implementering og driftsfasen for interkommunale helsetjenester.

Det identifiseres også områder for videre forskning; eksempelvis hvordan interkommunalt samarbeid kan fungere som en måte å håndtere wicked problems på, organisering av interkommunale samarbeid i team-struktur, samkamp som en integrert del av interkommunalt samarbeid og hvordan og når interkommunalt samarbeid er fordelaktig.

Disputasfakta:

Kandidaten: Elisabeth Holen-Rabbersvik (1983 - Trondheim, oppvokst i Kristiansand). Bachelor i sykepleie, Høgskolen i Agder (2005), Mastergrad i helseinformatikk, UiA (2009), Mastergrad i helseinformatikk, Aalborg universitet (2010). Nå arbeider hun som FoU-leder i Songdalen kommune, og som førstelektor tilknyttet prosjektet SAFE-LEAD ved Universitetet i Stavanger. Hun er også tilknyttet Senter for e-helse ved UiA, hvor hun jobber i ulike forskningsprosjekt.

I forbindelse med sammenslåing av Songdalen, Søgne og Kristiansand kommuner 1. januar 2020, vil hun i Nye Kristiansand kommune jobbe som teamleder for utvikling og kompetanse i stab til direktør for Helse og mestring. 

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium – B1 001, Campus Kristiansand tirsdag 5. november 2019.

Disputasen blir ledet av dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, professor Anders Johan Wickstrøm Andersen

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Relevante teoretiske perspektiver for å forske på interkommunal samhandling»

Tittel på avhandling: “Inter-municipal cooperation in health care services: coping with the wickedness?”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Ragnhild Hellesø, Universitetet i Oslo

Annenopponent: Universitetslektor, PhD, Lina Nilsson, Linneuniversitetet, Sverige

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Bjørn Tore Johansen, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Åshild Slettebø, UiA, (hovedveileder) og professor Rune Fensli, UiA, professor og førsteamanuensis Elin Thygesen, UiA, (bi-veiledere)