0
Hopp til hovedinnhold

Rituell og lite effektiv veiledning av ferske lærere

Andreas Reier Jensen disputerer for ph.d.-graden i pedagogikk 20. september med avhandlingen «Veiledningsritualet. En dialektisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode».

- Et funn som utmerker seg er at veiledningssamtalene gjennomgående er organisert på samme måte på tvers av skoler, fag og trinn. Det peker på at symbolikken i veiledningen kan ha blitt mer sentral enn innholdet.

Andreas Reier Jensen

Universitetslektor

Lærerstudentene som er ute i praksis har formelle veiledningssamtaler med praksislærerne. Andreas Reier Jensen har analysert samtalene, og funnet ut at de foregår som et rituale, uten at effekten er stor. Disputasen er den første på UiAs pedagogikk-doktorgrad.

De formelle veiledningssamtalene har en svært tradisjonell form, som ikke har endret seg mye på mange ti-år. Det er særlig i innledningen av veiledningssamtalene at tradisjonen rår, men Reier Jensen presiserer at mange lærerstudenter får god veiledning av praksislærerne sine.

Andreas Reier Jensen disputerer for graden ph.d. i pedagogikk tirsdag 20. september. Han er den første som disputerer på Fakultet for humaniora og pedagogikks doktorgradsprogram med spesialisering i pedagogikk. Avhandlingens tittel er «Veiledningsritualet. En dialektisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode».

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Veiledning i lærerutdanningen som terapeutisk ritual

Praksislærere formidler lærerdyktighet gjennom terapi-lignende og personlige veiledningssamtaler, relativt frakoblet fra vitenskapelig kunnskap om pedagogikk, didaktikk og veiledning.

Studien har undersøkt veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisfelt.

Rituell og lite effektiv form

Et funn som utmerker seg er at veiledningssamtalene gjennomgående er organisert på samme måte på tvers av skoler, fag og trinn.

Dette indikerer en sterk veiledningstradisjon. Samtidig peker det på at symbolikken i veiledningen kan ha blitt mer sentral enn innholdet. Veiledningsformen må derfor fremstå som troverdig for at den avgjørende tillitsdimensjonen i veiledningssamtalene ikke skal settes på spill.

Helt avgrenset til lærerstudentenes direkte utbytte, fremstår den formen for veiledning som er observert, som lite effektiv. Samtidig verdsetter lærerstudentene denne formen for personlig veiledning svært høyt.

Rollefordeling

I alle veiledningssamtalene studien har undersøkt, leder praksislærerne hele samtalen.

Rollefordelingen er mer hierarkisk jo tidligere lærerstudenten er i sin praksis. Tilsvarende blir den hierarkiske posisjoneringen mindre formell etter hvert som lærerstudentene innvies i læreryrket.

Den terapeutisk-lignende veiledningsformen gir praksislærerne betydelig kontroll over veiledningssamtalen, samtidig som den rituelle formen reduserer praksislærernes og lærerstudentenes handlingsrom.

God veiledning

Studien har observert mange svært kompetente praksislærere som gir god veiledning til lærerstudenter.

Praksislærerne vektlegger to dimensjoner lærerstudentene må beherske for å bli dyktige lærere. Den ene dimensjonen handler om kontroll og autoritet i klasserommet. Den andre dimensjonen er koblet til undervisningens innhold.

Åtte områder som gir gode lærere

De to dimensjonene kan oppsummeres i åtte hovedområder:

1) planlegge undervisningen

2) kontrollere elevene og undervisningsrommet

3) forstå elevforutsetninger

4) interagere med elevene og undervisningsrommet

5) motivere elevene

6) improvisere med elevene og undervisningsrommet

7) evaluere undervisningen, elevene og undervisningsrommet

8) reflektere over undervisningen, elevene og undervisningsrommet

Studien er gjennomført med et kvalitativt teoridrevet design bestående av systematisk observasjon begrenset til 33 informanter i fem forskjellige norske barne- og ungdomsskoler.

Disputasfakta:

Kandidaten: Andreas Reier Jensen er født i Oslo og oppvokst i Kristiansand. Han har bakgrunn som nautiker, faglærer i videregående utdanning og i fagskoleutdanning, og som lærerutdanner ved Universitetet i Agder (UiA). I 2010 tok han mastergrad i pedagogikk med spesialisering i didaktikk ved UiA. Masteroppgaven hadde tittelen "Basil Bernsteins teori om pedagogiske identiteter brukt i skolepolitisk tekstanalyse". Jensen er nå ansatt ved UiA som universitetslektor ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for Pedagogikk.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Arne Garborgs auditorium B1-006, Campus Kristiansand.

Dekan Jacques Koreman leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Tirsdag 20. september 2016 kl 10:00

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Gjør rede for noen sentrale begreper og perspektiver i vitenskapelig kunnskap om veiledning i praksisopplæring i norsk lærerutdannelse»

Tid for disputas: Tirsdag 20. september 2016 kl 12:00

Tittel på avhandling: «Veiledningsritualet. En dialektisk studie av formaliserte veiledningssamtaler i lærerutdanningens praksisperiode».

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor dr. Stefan T. Hopmann, Universität Wien

Annenopponent:Professor dr. philos. Kaare Skagen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Aslaug Kristiansen, Institutt for pedagogikk, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Gjert Langfeldt, UiA (hovedveileder) og førsteamanuensis Rita Riksaasen, NTNU (bi-veileder).

Send studiet på mail