Studien har fokus på regler i barnehagen, og har med det rettet blikket mot et felt som i liten grad (ikke) har vært utforsket til nå.
Lisbeth Ljosdal Skreland
Ph.d.-kandidat / universitetslektor
Barnehagene er smekkfulle av regler som styrer hverdagen – men som også blir brutt jevnlig, konstaterer Lisbeth Ljosdal Skreland i sin doktorgradsavhandling.
Barna kjenner ofte regelsystemet bedre enn de ansatte – og reagerer negativt på sanksjoner overfor venner. De ansatte kan deles inn i fem idealtyper, viser avhandlingen.
Lisbeth Ljosdal Skreland disputerer for ph.d.-graden på Fakultet for humaniora og pedagogikks doktorgradsprogram med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn med avhandlingen «På mandager er det ikke lov med papirfly. En studie av regler og yrkesutøvelse».
Studien har fokus på regler i barnehagen, og har med det rettet blikket mot et felt som i liten grad (ikke) har vært utforsket til nå. Forskningen vil være med på å gi en øket forståelse for hva det innebærer å være barn i barnehagen, og hva det innebærer å arbeide der.
Skreland har samlet inn regler fra tre ulike barnehager i regionen og intervjuet barnehageansatte og barn i barnehagene. Studien viser at regler gjennomsyrer barnehagehverdagen med ulike påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier som barn og voksne delte og samarbeidet om, men også brøt og endret.
Det finnes mange regler i barnehagene som omslutter alt fra akebrettkjøring til sosial samhandling. De viktigste reglene var regler for sikkerhet. Fokuset på barns sikkerhet synes å være økende, og mye tyder på at disse reglene medvirker til å begrense barns fysiske livsutfoldelse og legger samtidig sterke føringer for de ansattes arbeid. Andre viktige regler er regler for sosiale ferdigheter og for barnehagens ulike rom.
Regler formidles på mange ulike måter. Barn og voksne uttrykker regler med ord, kropp, bevegelser, ansiktsuttrykk, gester, ulike toner i stemmen og med humor.
Regeluttrykket var med på å forsterke eller dempe reglenes betydning i situasjonen. Reglene forsterkes også med sanksjoner.
De mest vanlige negative sanksjonene i barnehagene er tilsnakk, barn blir flyttet på, og vist helt eller delvis bort fra aktiviteten. Måten barna sanksjoneres på i barnehagen viser at det ligger en innebygget forskjellsbehandling der barn ikke gis de samme rettighetene som voksne.
Reglene er likevel oppe til vurdering hele tiden. Det at barn bryter regler er verken nytt eller overraskende, men også barnehagelærerne brøt sine egne regler.
Barnehagelærerne hevdet at de brøt regler fordi den gjeldende regelen kom i veien for det de betegnet som viktigere i det bestemte øyeblikket. Blant annet kunne barnehagelærerne bryte regler for lekens skyld, når de måtte ta individuelle hensyn eller de ønsket å gi plass til barns kreativitet, glede og lyst. I denne studien er regelbruddene tolket som skjønnsutøvelse.
Barna viste at de hadde bedre oversikt over barnehagens regelsystem enn mange av de voksne. Samtidig var barna svært kritiske til de voksnes regelutøvelse. De likte dårlig sanksjoneringene de eller deres venner ble utsatt for, og etterlyste større direkte innflytelse over barnehagens regler.
Med utgangspunkt i det empiriske materialet presenteres så fem idealtyper som er med på å beskrive hvordan regler preger barnehagelærernes yrkesutøvelse.
Idealtypene er vokteren, funksjonæren, læreren, oppdrageren og medspilleren.
Idealtypene er et bilde på noen særtrekk ved hvordan regler preger barnehagelærernes yrkesutøvelse.
Kandidaten: Lisbeth Ljosdal Skreland er født og oppvokst i Lillesand, men bosatt i Bygland i Setesdal. Hun er utdannet barnehagelærer fra Bergen og Kristiansand Lærerhøgskole og tok mastergrad i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Vestfold / Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, København i 2008. Masteroppgaven hadde tittelen "Kropp i profesjon». Skreland har arbeidet som barnehagelærer og styrer. Hun er nå ansatt som universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder, Kristiansand.
Prøveforelesning og disputas finner sted i Arne Garborgs auditorium - B1-006 - Campus Kristiansand.
Dekan Jacques Koreman leder disputasen.
Tid for prøveforelesning: Fredag 11. november kl 10:00
Oppgitt emne for prøveforelesning: «En grunnlagsetisk drøfting av relasjonen mellom normer, verdier og konvensjoner, og av dens betydning for pedagogisk praksis."
Tid for disputas:Fredag 11. november 2016 kl 12:00
Tittel på avhandling: «På mandager er det ikke lov med papirfly. En studie av regler og yrkesutøvelse»
Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.
Førsteopponent: Professor Eva M. Johansson, Universitetet i Stavanger
Annenopponent: Professor Jan-Olav Henriksen, Institutt for religion, filosofi og historie, UiA
Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Helje Kringlebotn Sødal, Institutt for religion, filosofi og historie, UiA
Den 25 oktober meldte dessverre Charlotte Palludan, Århus universitet, sykdomsforfall til disputasen. Fakultetet vedtok derfor å oppnevne Jan-Olav Henriksen som annenopponent i hennes sted, og professor Helje Kringlebotn Sødal som settemedlem av bedømmelseskomiteen.
Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Aslaug Kristiansen, UiA (hovedveileder) og professor Pål Repstad, UiA (bi-veileder)