0
Hopp til hovedinnhold

Pohjola-musikken – skapt av prog, klassisk, avantgarde og teknologisk nyskaping

Bjørn David Dolmen disputerer for ph.d.-graden onsdag 30. januar 2019 med avhandlingen «Etter rockens gjennombrudd: Fire impulser i Pekka Pohjolas musikalske estetikk». (Foto: Privat)

Avhandlingens hovedpoeng er at de tre innspillingene skal betraktes som resultat av en «progrock-impuls», en «klassisk-musikalsk impuls», en «avantgardeimpuls» og en «teknologisk impuls». «Fanatic Answers», «Ordinary Music» og «Metropolitan» er innspillinger som konvergerer disse impulsene i Pohjolas estetikk – de står som en syntese av hans produksjon.

Bjørn David Dolmen

Ph.d.-kandidat

Pekka Pohjola var en finsk multiinstrumentalist, komponist og produsent, som deltok i band og innspillinger langt ut over Finlands grenser. Mest kjent som prog-rock-bassist, men også klassisk trent som pianist og fiolinist. Se også artikkel i JazzFinland.

I avhandlingen han forsvarer for ph.d.-graden onsdag 30. januar 2019 - «Etter rockens gjennombrudd: Fire impulser i Pekka Pohjolas musikalske estetikk», analyserer Bjørn David Dolmen tre utgivelser av Pekka Pohjola.

Dolmen har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag med spesialisering i utøvende rytmisk musikk.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Pohjolas estetikk – en syntese av prog, klassisk og avantgarde

Denne avhandlingen diskuterer Pekka Pohjolas musikalske estetikk. I dette ligger en ambisjon om å presentere en komponist og musiker som til tross for sin popularitet, har fått lite musikkvitenskapelig oppmerksomhet.

Med utgangspunkt i tre innspillinger og fire analytiske impulser, undersøker avhandlingen kompleksiteten og kvalitetene i Pohjolas musikk, fra 1970-tallet og frem til hans bortgang i 2008.

Avhandlingen undersøker også begreper som «progressiv rock» og «avantgarde», begreper som i musikologien har tjent til å avklare, påkalle tvister og skape forvirring.

Prog, klassisk og avantgarde og teknologisk innovasjon

Materialet som står i sentrum for avhandlingen er innspillingene «Fanatic Answers» (1992), «Ordinary Music» (1997) og «Metropolitan» (2001).

Dette er komposisjoner som står i gjeld til de musikalske tradisjonene Pohjola befinner seg i – progressiv rock, klassisk musikk og avantgarde. Som studioproduksjoner er de også uttrykk for hans fortrolighet med og bruk av platestudioet i selve den kunstneriske skapelsesprosessen.

Avhandlingens hovedpoeng er at de tre innspillingene skal betraktes som resultat av en «progrock-impuls», en «klassisk-musikalsk impuls», en «avantgardeimpuls» og en «teknologisk impuls». «Fanatic Answers», «Ordinary Music» og «Metropolitan» er innspillinger som konvergerer disse impulsene i Pohjolas estetikk – de står som en syntese av hans produksjon.

Flere i samme spor

Pohjola har selvsagt ikke vært alene siden 1970-tallet om å kombinere impulser fra klassisk musikk, kunstmusikk og populærmusikk.

Han har heller ikke vært alene om å benytte mulighetene som teknologiutviklingen har gitt.

I samme kategori finnes komponister som György Ligeti, Arvö Part, Frank Zappa, Magnus Lindberg, Ian Anderson, Robert Fripp, Steve Hackett og John Zorn (for å nevne noen).

Noen av disse er omtalt og studert, spesielt de som sorterer under etiketten «samtidsmusikk», for eksempel Lindberg.

Andre har igjen vært oversett, deriblant Anderson, Hackett, og – Pohjola, hvis senere produksjoner har kommet i skyggen av deres mer kommersielt vellykkede bidrag til 1970-årenes progrock.

Ensidige perspektiver på komponister av samtidsmusikk

De anlagte perspektivene på nevnte «samtidsmusikk-komponister» er også preget av å være ensidige.

For eksempel har flere skrevet om hvordan Lindberg henter inspirasjon fra populærmusikken i forsøk på å finne nye veier for den «seriøse» musikken; mindre er sagt om hvordan også han har vokst opp i en tid hvor rocken preget musikklivet.

Avhandlingen belyser slik et større problem, nemlig ustabiliteten til noen av de begrepene vi bruker til å gripe, forstå og betegne komposisjonsmusikk i vår samtid.

Utover å presentere Pohjola som moderne komponist, gir avhandlingen følgende svar: «Fanatic Answers», «Ordinary Music» og «Metropolitan» er komposisjoner som i kraft av instrumentklangene, teksturen, virtuositeten, eklektisismen og den hyppige forekomsten av dramatiske kontraster, vekker klare assosiasjoner til 1970-tallets progrock.

Samtidig har de trekk som peker bort fra progrocken.

Komposisjoner med innslag av rock

Selv om komposisjonene har rockemusikalske trekk, ligger musikken formalt sett tettere på klassisk musikk – det vil ikke være urimelig å hevde at dette ikke er rock med innslag av klanger og strukturer adoptert fra den store europeiske musikktradisjonen (som tilfellet var med 1970-tallets progrock), men passacagliaer, symfoniske dikt og aleatoriske arbeider som delvis spilles av elektriske (rocke)instrumenter.

Ordinary Music»s aleatoriske utgangspunkt gir stykket en avantgardistisk gehalt. Det samme gir innslagene av ekspresjonisme i «Fanatic Answers» og minimalisme i «Metropolitan».

Dette demonstrerer hvordan former, komponenter og metoder fra progrock, klassisk musikk og avantgarde kommer sammen i nye og andre sammenhenger enn de det gjerne fokuseres på i studier av samtidsmusikk.

Resultatet vitner også om Pohjolas søken etter et unikt musikkuttrykk, noe han selv bare kalte for «Pohjola-musikk».

Teknologisk innovasjon

Pohjola jobbet med strukturer som skulle inngå i og virke innenfor et lydrom. Teknologiske innovasjoner som avanserte mikrofoner, flersporsmiksere, panorering, gating etc. ble slik tatt i betraktning under arbeidet med notene.

Imidlertid brøt han ofte med sine opprinnelige forstillinger på grunn av impulser som meldte seg i innspillingsprosesser. «Fanatic Answers», «Ordinary Music» og «Metropolitan» vitner alle om en komponist som brukte teknologien aktivt i sin streben etter å lage nettopp «Pohjola-musikk».

Avhandlingen diskuterer også hvorvidt Pohjolas musikk skal betraktes som hybrid, eller om det er andre begreper som bedre betegner musikken hans.

Et poeng er at «Fanatic Answers», «Ordinary Music» og «Metropolitan» best kan beskrives som et forsøk på en «genuin syntese».

En annen beskrivende term er «komposisjonsmusikk». Dette fordi Pohjola hadde komponiststatus da disse stykkene ble skrevet, og fordi han jobbet som komponister ofte gjør, nemlig med noter og orkestre.

Selv om komposisjonsmusikk ikke er et lykkelig begrep – det tar for eksempel ikke høyde for den teknologiske impulsen i hans estetikk – er det bedre enn «samtidsmusikk», som er for åpen, og som er beslaglagt av kunstmusikken.

Endelig er det et poeng at rocken, i kraft av teksturen, er den grunnleggende stilistiske basis for hans musikk.

At gangen mellom rock, klassisk musikk og kunstmusikk er overskredet, er gammelt nytt. Rocken og prog­rockens vedvarende innflytelse på komposisjonsmusikken – og vice versa – trenger imidler­tid til flere studier.

Denne studien viser hvordan Pohjola lagde sin kom­posisjons­musikk etter rockens gjennombrudd.

Disputasfakta:

Kandidaten: Bjørn David Dolmen  (1982, Trondheim) Bachelor i humanistiske fag med fordypning i musikkvitenskap (2006) ved NTNU, mastergrad i musikkvitenskap ved NTNU (2009), og praktisk-pedagogisk påbygning (PPU) (2010) ved NTNU.

Lærer ved Charlottenlund ungdomsskole og ved Dagskolen i Trondheim (2010 – 2015). Parallelt med dette har Dolmen jobbet som musikklærer i kulturskole, barneskole, steinerskole og videregående skole, samt i akademia som universitetslektor, studentassistent, foreleser og bok- og artikkelforfatter.

Ph.d.-stipendiat i utøvende rytmisk musikk ved UiA (fra 2015)

Ut over doktorgradsavhandlingen "Etter rockens gjennombrudd: Fire impulser i Pekka Pohjolas musikalske estetikk", har han publisert to artikler: én i en fagbok («Musikalsk postmodernisme – globalt fenomen eller eurosentrisk familiekrangel». i Dybo, T. og Oversand, K. (red.). Musikk, politikk og globalisering (2012), og én i et tidsskrift: «Om progressiv rock og postrock i Pekka Pohjolas musikk» i NTM Norsk tidsskrift for musikkforskning vol 2 (2014).

Dolmen har også i årenes løp har vært aktiv musiker og produsent, deriblant som låtskriver og gitarist i bandet Gallery, noe som har resultert i to plateutgivelser. Siden 2001 har han vært fast redaksjonsmedlem i Monster Magazine og Norway Rock Magazine. I den forbindelse har Dolmen gjennomført og skrevet en rekke intervjuer, artikler, anmeldelser og kritikker.

Utover sin musikalske og pedagogiske utdanning, har Dolmen studert og avlagt eksamener i kunsthistorie, filosofi, nordistikk og litteraturvitenskap.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Sal 1, Sigurd Køhns hus – Bygg K, Campus Kristiansand onsdag 30. januar 2019

Disputasen blir ledet av dekan Marit Wergeland-YatesFakultet for kunstfag.

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Om internasjonal populærmusikkforskning og studiet av progressiv rock»

Tittel på avhandling: «Etter rockens gjennombrudd: Fire impulser i Pekka Pohjolas musikalske estetikk»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Dosent Susanna VälimäkiUniversitetet i Turku (Åbo)

Annenopponent: Professor Paal Fagerheim, Nord universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Tor DyboInstitutt for rytmisk musikk, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Michael Rauhut, Institutt for rytmisk musikk, Fakultet for kunstfag, UiA (hovedveileder) og professor Stan Hawkins, Institutt for rytmisk musikk, Fakultet for kunstfag, UiA (biveileder).

Send studiet på mail