Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Playful citizenship: Between disturbances and productive ruptures. An ethnographic study exploring democratic living and children´s citizenship in...

Studien aktualiserer nye perspektiver til forskningsfeltet, og bidrar i sum med kunnskap om hvorfor det er viktig å skape rom for barns lekne kroppslige praksiser i barneskolen fordi det åpner muligheter for å ikke bare lære om og for demokrati, men gjennom demokrati via kroppens gjøren og erfaringer.

Lene Cherize Haugland Sirevåg

Ph.d.-kandidat

Lene Cherize Haugland Sirevåg disputerer med ph.d.-avhandlingen Playful citizenship: Between disturbances and productive ruptures. An ethnographic study exploring democratic living and children´s citizenship in primary school 19. desember 2023.

Slik oppsummerer kandidaten selv avhandlingen:

Studien undersøker hvordan barns lekne praksiser og måter å delta på kan øke vår forståelse av demokrati som livsform i barneskolen.

Gjennom over et år med etnografisk feltarbeid i en norsk barneskole ble det tydelig at barns kroppslige lekne praksiser ofte skapte brudd i lærerens opplegg, utfordret den voksnes posisjon og parallelt skapte situasjoner preget av sterkt samhold mellom barna. Barnas praksis i disse situasjonene ble ofte definert som negativ støy og uro, og barna ble posisjonert som urolige, og ikke klare for å delta. I lys av Mouffe’s demokratiteori og Merleau-Ponty’s teorier om kroppens betydning i meningssøkende eksistens, studeres denne praksisen som en form og mulig uttrykk for en måte å leve demokratisk sammen på i skolen.

Med utgangspunkt i barns perspektiver, erfaringer og lekne måter å delta viser studien at forstyrrelser kan forstås som mulige produktive brudd, som uttrykk for levd demokrati og lekent medborgerskap. Studien bidrar dermed til å løfte nye perspektiver på uro som fenomen og hva som kan fremme versus forhindre barns erfaringer med demokrati i barneskolen. Resultatene viser at muligheten for produktive brudd kan oppstå når fire dimensjoner av det sosiale kommer til uttrykk samtidig; det lekne, kroppslige, konfliktfulle og kollektive. Det lekne som en konstituerende kraft av uoffisielle former for skoleliv som skapes av barns lekne væremåte. Kroppslige uttrykk styrer barnas samspill og uttrykker en kropp ulik kroppen som forventes i offisielt skoleliv. Dette er et aktørskap som ikke er drevet av barnets individuelle stemme, men av aktive kropper som næres av og forhandler kontinuerlig konfliktfulle sammenstøt i kollektiv preget av fellesskap og sterkt samhold mellom barna. Dette kan forstås som et kollektivt kroppslig aktørskap som skaper brudd og forhandler en elevrolle der forventningen knyttes til faglig prestasjon og det å være rolig og regulert.

Ved å tilnærme seg uro i et demokratisk perspektiv viser studien at det som på en side kan forstås som uttrykk for negativ atferd og manglende selvregulering til skolens krav, også kan forstås som aktive kropper som skaper og forhandler alternative identiteter og elevroller. Studien aktualiserer nye perspektiver til forskningsfeltet, og bidrar i sum med kunnskap om hvorfor det er viktig å skape rom for barns lekne kroppslige praksiser i barneskolen fordi det åpner muligheter for å ikke bare lære om og for demokrati, men gjennom demokrati via kroppens gjøren og erfaringer.

Mer informasjon om tid og sted for disputasen.