0
Hopp til hovedinnhold

Ny metode for å sammenføye rør og flens uten sveising

Jan Henriksen disputerer for ph.d.-graden tirsdag 27. november med avhandlingen "Model based design of novel cold deformed flange connection method". (Foto: Privat)

Denne kunnskapsoppbyggingen har fokusert på å utvikle eksperimentelt verifiserte metoder for å bestemme de viktigste prosess-parameterne samt flenskoblingens styrke.
Videre har disse metodene vært anvendt for bedre å kunne kontrollere sammenføyningsprosessen i den hensikt å oppnå en angitt styrke for koblingen.

Jan Henriksen

Ph.d.-kandidat / universitetslektor

Tradisjonelt har industri-rør for eksempel i olje og gassvirksomhet blitt sveiset sammen. I sin doktoravhandling har Jan Henriksen forsket på den nye metoden der rør blir satt sammen uten sveiseflamme, raskere og tryggere. Forskningen er gjort i nært samarbeid med industrien.

Jan Henriksen disputerer for ph.d.-graden på doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i mekatronikk med avhandlingen «Model based design of novel cold deformed flange connection method» tirsdag 27. november 2018.

Jan Henriksen har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i mekatronikk.

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Quickflange Technology AS (Nå ICR Integrity Norge AS). 

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Ny metode for å sammenføye rør og flens uten bruk av sveising

Verden er avhengig av et nettverk av rørsystemer for transport av ulike produkter og energi. Rørsystemene er bygget opp av seksjoner av rør sveiset sammen eller sammenføyd ved hjelp av flensforbindelser som er boltet sammen.

Det er ulike metoder for å sammenføye flens og rør.

Komplisert sveising

Sveising har vært den foretrukne metoden i årtier. Imidlertid kan sveising under gitte forutsetninger være en komplisert prosedyre som krever kvalifisert personell.

Nye metoder får økende interesse fordi de øker hastigheten på sammenføyningsprosessen i tillegg til at de ikke genererer varme eller gnister i prosessen. Dette er av særlig interesse dersom det er gass tilstede, som på installasjoner for utvinning av olje og gass.

Kaldforming

En ny metode er nå tilgjengelig for sammenføyning av flens og rør basert på kaldformingsprinsipp. Denne metoden er anvendbar selv på større rørdimensjoner, og er basert på anvendelse av et hydraulisk verktøy for å forme røret til pre-fabrikkerte spor i flensen.

For å øke anvendelsesområdet for denne metoden er det påkrevd med økt forståelse av prosessen samt hvordan det oppnås høyest mulig styrke for flenskoblingen.

Dette involverer fundamental kunnskap om elastisk og plastisk deformasjon av de deler som er involvert i prosessen.

Kunnskapsoppbygging

Denne kunnskapsoppbyggingen har fokusert på å utvikle eksperimentelt verifiserte metoder for å bestemme de viktigste prosess-parameterne samt flenskoblingens styrke.

Videre har disse metodene vært anvendt for bedre å kunne kontrollere sammenføyningsprosessen i den hensikt å oppnå en angitt styrke for koblingen.

Praktisk anvendbare modeller

Forskningsprosjektet har resultert i numeriske og analytiske modeller som overensstemmer godt med eksperimentelt fremkomne data.

Videre viste modellene hvordan geometriske og materialtekniske parametere påvirker koblingens styrke.

Modellene gjorde det også mulig å utvikle en metode for å kontrollere sammenføyningsprosessen, som maksimerte koblingens styrke.

 

Disputasfakta:

Kandidaten: Jan Henriksen (1966 i Arendal) Utdannet ved Norges Tekniske Høgskole (NTH), arbeider nå som førstelektor ved Institutt for ingeniørvitenskap, UiA.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium tirsdag 27. november 2018

Disputasen blir ledet av instituttleder Geir Grasmo.

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: “Numerical accuracy of FE modeling of contact involving plastic deformation

Tittel på avhandling: Model based design of novel cold deformed flange connection method

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Karl Brian Nielsen, Aalborg University

Annenopponent: Lektor, dr. techn. Niels Leergaard Pedersen, Danmarks Tekniske Universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Margrethe Wold, Institutt for ingeniørvitenskap, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Michael Rygaard Hansen, UiA (hovedveileder) og professor Tor Oskar Sætre, UiA (biveileder)

Send studiet på mail