Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Metareferanser hos Shakespeare

Perry McPartland fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Shakespeare and metatheatrical representation» fredag 15. januar 2021.

Jeg analyserer hvordan Shakespeare lar motsetning, simulering og parodi virke sammen, og hevder at han med dette bidrar til å gi renessanseteatret en unik form for estetisk representasjon.

Perry McPartland

Ph.d.-kandidat

Disputasen foregår digitalt på grunn av korona covid-19-situasjonen. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen.

Perry McPartland fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen "Shakespeare and Metatheatrical Representation" fredag 15. januar 2021.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i litteraturvitenskap.

Slik oppsummerer Perry McPartland selv avhandlingen:

Metareferanser hos Shakespeare

Forskningen min utforsker bruken av det dramaturgiske virkemiddelet metareferanse i William Shakespeares verker.

En metareferanse er måten et kunstverk leder oppmerksomheten til sin egen kunstige natur.

Ut av det fiktive og inn i virkeligheten

Grepet ses ofte i samtidsfilm og TV, for eksempel når man bryter ned «den fjerde veggen»: en person på skjermen bryter for et øyeblikk ut av sin fiktive verden ved å henvende seg direkte til publikum. Dette skaper vanligvis et vittig øyeblikk, men kan samtidig oppleves som vesentlig begrensende.

I Shakespeares hender får imidlertid metareferansen en sentral kunstnerisk betydning i hans teaterstykker.

Tradisjonelt har Shakespeare-kritikken vurdert forholdet mellom metateateret og den fiktive sceneverdenen som antagonistisk: Publikum blir enten fanget i scenens versjon av virkeligheten eller blir fremmedgjort fra den.

Shakespeares bidrag til ny kunstform

Forskningen min viser at Shakespeares dramatikk lar begge disse aspektene forbli i spill på samme tid, og han utnytter det generative potensialet som ligger i hver av dem.

Dette er en risikabel estetisk strategi som rommer mange fallgruver. Men det er nettopp denne faren som lar Shakespeare gi sitt betydelige bidrag til en helt ny kunstform, nemlig tidlig moderne engelsk teater.

Forholdet mellom scenisk representasjon og metateater hos Shakespeare har tradisjonelt blitt oppfattet antagonistisk: publikum ses enten som fanget inn av scenens skinn av virkelighet, eller som fremmedgjort og skeptisk distansert fra den.

Flettes sammen

Min forskning viser imidlertid at Shakespeares drama kun realiseres gjennom forfalskende effekter og posisjoner, men at det likevel ikke er noe motsetningsforhold mellom representasjon og metateater.

Tvert imot suspenderes virkningen av hver enkelt modalitet; begge forblir i spill, og dramatikeren kan utnytte det generative potensialet som ligger i hver av dem.

Kort sagt, representasjon og metateater flettes sammen som et overordnet kunstgrep. Dette er en risikabel estetisk strategi som på hvert trinn lett kan feile.

Jeg analyserer hvordan Shakespeare lar motsetning, simulering og parodi virke sammen, og hevder at han med dette bidrar til å gi renessanseteatret en unik form for estetisk representasjon.

 

Prøveforelesning og disputas finner sted digitalt i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).

Disputasen blir ledet av prodekan for forskning Gunhild Kvåle, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder.

Prøveforelesning kl 10:00

Disputas kl 12:00

 

Oppgitt emne for prøveforelesning"Early Modern Staging and the Plays of John Webster"

Tittel på avhandling«Shakespeare and Metatheatrical Representation»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Avhandlingen er tilgjengelig her:

https://hdl.handle.net/11250/2711194

 

KandidatenPerry McPartland (1971, London UK) BA, Universitetet i Bergen (2013), MA Universitetet i Bergen (tittel på masteroppgaven: ‘Transformation in Shakespeare’s A Midsummer Night’s Dream) (2015). Arbeider nå som universitetslektor ved UiA.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Tiffany Stern, University of Birmingham, UK

Annenopponent: Professor Anthony Johnson, Åbo Akademi, Finland

Bedømmelseskomitéen er ledet av postdoktor Fionnuala O'Neill Tonning, Institutt for fremmedspråk og oversetting, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Per Sivefors fra Linnèuniversitetet, Sverige (hovedveileder) og professor Oddvar Holmesland fra Institutt for fremmedspråk og oversetting, UiA (medveileder)

 

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 09:50 og disputasen tidligst kl 11:50. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i møtet. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

For å opponere ex auditorio må opponenten ha lest avhandlingen. Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Gunhild Kvåle på e-post gunhild.kvale@uia.no