Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Mellomnorsk – hva, når og hvorfor?

Ofte har kontakten med mellomnedertysk vært ansett som en sannsynlig årsak til endringene, men det ser ut til at det var få muligheter for at kontakten mellom norsk og mellomnedertysk var av et slikt omfang at dette kan ha vært særlig utslagsgivende for endringene. I den grad det er tale om språkkontakt i mellomnorsk tid, vil det derfor hovedsakelig være med svensk og dansk.

Terje Torgilstveit

Ph.D.-kandidat

Terje Torgilstveit disputerer 9. mai 2023 for sin ph.d.-avhandling Norsk språk i seinmiddelalderen – endringer, periodisering og årsaker til endringene. Han har fulgt doktorgradsprogrammet i språkvitenskap ved Fakultet for humaniora og pedagogikk.

Slik oppsummerer kandidaten avhandlingen:

Avhandlingen er en studie av norsk språk i seinmiddelalderen, og den er konsentrert om språksystemet og endringer i lydverk, bøying og ordforråd som da gjorde seg gjeldende. Den baserer seg både på tidligere studier og på egne analyser av et utvalg av tekster, og avhandlingens utvalg av primærkilder er daterte mellom ca. 1300 og ca. 1500. Noen viktige systemendringer i perioden er bl.a. tap av dentale frikativer, tap av dualis, bortfall av kasus og bortfall av personbøying av verb. I avhandlingen drøftes en rekke sentrale spørsmål som har vært mye diskutert, som til hvilken tid de store endringene i språksystemet fant sted og hvilke konsekvenser det har for periodiseringen som man bør operere med.

I denne forbindelse kan det trekkes frem at når mellomnorsk blir skåret ut på arkaismeskalaen til Roger Lass (2000), blir det tydelig at norsk språk gikk gjennom store endringer i tiden mellom ca. 1400 og reformasjonen. Det blir også pekt på at det sannsynligvis har vært to ulike løyper for avviklingen av kasussystemet i dialektene.

En annen viktig problemstilling i avhandlingen er spørsmålet om årsakene til systemendringene i språket, og hva som har hatt mest å si, indre språkutvikling, ytre forhold eller språkkontakt. Det er likevel ikke slik at summen av endringer kun skal skyldes en av disse faktorene alene, men at det heller er tale om et relativt komplekst samspill mellom dem. Det er sannsynlig at de ytre faktorene i noen grad også virket forsterkende på igangsatte indre utviklinger, og når man da skal vekte faktorene må derfor ytre faktorer, med både endringer i samfunnet og språkkontakt, regnes som sannsynligvis mest avgjørende. Ofte har kontakten med mellomnedertysk vært ansett som en sannsynlig årsak til endringene, men det ser ut til at det var få muligheter for at kontakten mellom norsk og mellomnedertysk var av et slikt omfang at dette kan ha vært særlig utslagsgivende for endringene.

I den grad det er tale om språkkontakt i mellomnorsk tid, vil det derfor hovedsakelig være med svensk og dansk. Mange av endringene i mellomnorsk er dessuten fellesutviklinger i hele det fastlandsnordiske språkområdet. Endringene bør derfor heller ses i sammenheng med den økende språklige innflytelsen fra svensk og dansk, som sammen med de allerede eksisterende indre tendensene til forenkling, over tid førte til omfattende morfologiske forenklinger også i norsk. Det at språkendringene kom på denne tiden, var også betinget av flere ytre forhold, hvor det norske språksamfunnet bl.a. var svekket av pest, fremmed styre og økonomisk nedgang.

Les avhandlingen i AURA.

Se mer informasjon om disputas, tid og sted og hvordan du kan delta digitalt.