0
Hopp til hovedinnhold

Matmot i barnehagen. En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres

Sissel Heidi Helland disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen Matmot i barnehagen En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres onsdag 19. juni 2019.

Barnehagen er en arena hvor de fleste toåringer i Norge spiser flere ganger om dagen, og pedagogiske mat- og måltidstiltak kan få betydning for en stor andel av toåringenes utvikling og helse.

Sissel Heidi Helland

Ph.d.-kandidat og universitetslektor

Sissel Heidi Helland disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen Matmot i barnehagen En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres onsdag 19. juni 2019.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Doktorgradsprosjektet er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsfond for barn og unge. Prosjektet har i tillegg mottatt driftsstøtte fra UiA og fra Avdeling for lærerutdanning ved UiA.

Slik oppsummerer Sissel Heidi Helland avhandlingen:

Matmot i barnehagen. En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres

Matneofobi – motvilje mot å spise ukjente matvarer – er en normal del av toåringers utvikling.

Småbarns matvaner kan vare hele livet

Historisk sett har matneofobi hjulpet barn å holde seg unna giftige matvarer som de kunne finne i naturen, men i dagens matmiljø bidrar matneofobi hovedsakelig til et mindre sunt kosthold og går ut over barnas matvariasjon.

Matneofobi kan også bidra til å redusere barns matglede og trivsel.

Siden det er en tendens til at matvaner fra to–tre-årsalderen varer inn i voksenlivet, er det behov for tidlige tiltak som kan redusere nivåer av matneofobi og bidra til at barn lærer å like et bredt utvalg av sunne matvarer.

Barnehagen er en arena hvor de fleste toåringer i Norge spiser flere ganger om dagen, og pedagogiske mat- og måltidstiltak kan få betydning for en stor andel av toåringenes utvikling og helse.

To delstudier

Prosjektet Barns matmot består av to delstudier, en tverrsnittsstudie og en randomisert kontrollert studie som omfatter utvikling av intervensjonen, en prosessevaluering med barnehageansatte som informanter og effektresultater.

I den første studien er sammenhengen mellom matneofobi og inntak av ulike matvarer blant norske toåringer undersøkt.

I den andre studien ble det utviklet, gjennomført og evaluert en fler-komponents intervensjon som inkluderte:

  • i) Samlingsstunder med fokus på sanser og mat (Sapere-metoden),
  • ii)  Nye, varme lunsjretter,
  • iii) Måltidsråd for personalet og
  • iv) Måltidsråd for foreldre, hvor en av hensiktene var å redusere matneofobi.

Studien Barns matmot viste at høyere nivåer av matneofobi er assosiert med sjeldnere inntak av fisk, grønnsaker, frukt og bær blant toåringer.

Barna spiste sjeldnere grønnsaker når foreldrene hadde høyere nivåer av matneofobi.

Studier av tiltak i barnehage

Intervensjonen Barns matmot ble utviklet med mål om å redusere matneofobi gjennom tiltak i barnehagen.

Tiltakene hadde ikke forventet effekt på toåringers matneofobi eller villighet til å smake på utvalgte matvarer.

De barnehageansatte ga uttrykk for at intervensjonen var inspirerende, men krevende. Dette til tross for at barnehagene ble tilført både materiell, utstyr og opplæring. Barnehageansatte vurderte Sapere-metoden som et nyttig pedagogisk verktøy som bidro til å gi barn matmot.

Det ble rapportert at både to-åringene og de barnehageansatte ble mer bevisst egne sanseopplevelser og utviklet ordforrådet knyttet til sanser og mat.

Innføring av nye forskningsbaserte retningslinjer førte til ukjente situasjoner i lunsjen, som for eksempel å spise sammen og la barna forsyne seg selv.

Noen barnehageansatte opplevde neofobiske reaksjoner både hos barn og ansatte i forbindelse med servering av nye lunsjretter.

Den største utfordringen for intervensjonsbarnehagene syntes å være tidsbruk og kompetanse relatert til matlagning.

Barnehageansattes matkunnskap

For at slike tiltak både skal være relevante for folkehelsen, og for at toåringer skal utvikle motivasjon til å spise et bredt spekter av sunne matvarer, viser disse resultatene at det er det et behov for oppmerksomhet om barnehageansattes matkunnskap, matlaging og mat- og måltidspraksis.

Nok tid og ressurser til matlaging er også viktig.

Disputasfakta:

Kandidaten: Sissel Heidi Helland (Svolvær 1967, oppvokst i Kristiansand). Fagbrev som kokk (1990) fra Arendal kokk og stuertskole, Bachelor - førskolelærerutdanning (1995) – HiA – Høgskolen i Agder, Årsstudium veiledningspedagogikk (2003) – HiA, Mastergrad i pedagogikk (2008) UiA, Arbeider nå som Fagkoordinator for fordypning i mat og måltid i barnehagelærerutdanning og universitetslektor ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for idrett, folkehelse og ernæring, UiA.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium - B1-001, Campus Kristiansand, onsdag 19. juni 2019.

Disputasen blir ledet av dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, UiA

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: Kunnskapsgrunnlaget bak styrkingen av fokus på mat og måltider i den norske rammeplanen for barnehagen 2017, og Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen fra 2018.

Tittel på avhandling: Matmot i barnehagen. En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres.

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Universitetslektor Hanna Sepp, PhD, Högskolan Kristianstad, Sverige

Annenopponent: Professor Hege Wergedahl, Høgskulen på Vestlandet

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Per Christer Thomas Westergren, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Nina Cecilie Øverby, UiA (hovedveileder) og professor Elling Bere, UiA (bi-veileder)

Send studiet på mail