Matematikk for bygg- og anleggsteknikk i videregående skole

Disputasen foregår på campus og digitalt. Se nederst på siden hvordan publikum kan overvære disputasen digitalt (online).

Disputasen vil foregå på skandinaviske språk.

Christina Bauck Jensen fra Fakultet for teknologi og realfag ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Kompetansekonstruksjoner i matematikk og programfag. Utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk, videregående opplæring» fredag 18. november 2022.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA, med spesialisering i matematikkdidaktikk.

Slik oppsummerer Christina Bauck Jensen avhandlingen:

Matematikk for bygg- anleggsteknikk i videregående skole

Min studie er hovedsakelig motivert i å finne ut hva det betyr å gjøre fellesfaget matematikk relevant for elever på utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk i videregående skole.

Yrkesretting og relevans for fellesfagene har hatt stort fokus i videregående opplæring det siste tiåret - og spesielt gjennom de nye læreplanene som ble innført høsten 2020.

Forskjeller i hvordan elevene deltok i matematikklasserom og verksted

Studien bygger på observasjoner fra matematikkfag og programfag i en Vg1-klasse på studieprogrammet bygg- og anleggsteknikk.

Fellesskapet i matematikkfaget ble sett på som en case, og fellesskapet i skolens byggtekniske verksted ble sett på som en annen.

Jeg fant store forskjeller i elevenes deltagelsesmønster i de to ulike fellesskapene matematikk-klasserom og verksted (byggfag).

Forskjellene i deltagelse var hovedsakelig knyttet til hvordan nye ideer entret fellesskapene, hvordan elevene arbeidet med oppgaver og oppdrag, og til sist hvilke mål elevene hadde med aktivitetene sine.

Ulike definisjoner av kompetent deltagelse

Det som ble anerkjent som kompetent deltagelse var dermed svært ulikt definert i de to fellesskapene.

For eksempel var det i skolens verksted et stort fokus på at elevene skulle tenke selv og finne egne lokalt tilpassede løsninger når et fysisk produkt skulle produseres.

I matematikken var det på den annen side større fokus på å lære effektive og generelle metoder for å kunne løse mer standardiserte skolematematiske problem.

Avhandlingen belyser også mulige årsaker til forskjellene, som kan være knyttet til fagenes egenart, ulike læreplaner, ulike eksamensmodeller og andre ytre rammebetingelser

Videre har jeg, med utgangspunkt i situative perspektiver, gjennomført en teoretisk drøfting av hvilke konsekvenser de ulike kompetansekonstruksjonene i fellesskapene kan ha for elevenes identitetsrelasjon til de ulike fellesskapene, og for elevenes kunnskap og læring.

Her legges det til grunn at elevene har valgt retningen bygg- og anleggsteknikk fordi dette er en yrkesvei de kan tenke seg - og at de trives med praktisk arbeid.

Hva betyr det å gjøre undervisningen relevant?

Jeg har skilt mellom yrkesretting i innhold og yrkesretting i form av arbeidsmåter.

Når matematikken skal yrkesrettes i innhold er det viktig med et godt lokalt samarbeid mellom matematikklærer og programfaglærer. Dette er både for at kontekstene skal oppleves som så ekte som mulig, og for at kontekster som går på tvers av fellesskapene kan støtte elevenes læring og gi dem flere referanser.

Å gjøre undervisningen mer relevant kan imidlertid også handle om måter å arbeide på. Det kan handle om at elevideene får en mer sentral rolle i klasserommet – slik at elevene opplever seg selv som viktige i meningsdannelsen. «Du må tenke selv. Ikke forvent at andre skal tenke for deg», sa programfaglæreren.

Et annet element er at elevene i større grad får arbeide med realistiske og fullverdige problemløsningssituasjoner i praktiske sammenhenger – der løsningene ikke er forhåndsgitt. Slik blir de vant til å jobbe med alle faser i problemløsning fra å forstå og formulere problemet, gjennom å løse det og til å vurdere løsningen i den praktiske sammenhengen.

Disse ovennevnte elementene samsvarer mer med hvordan man møter problemer utenfor skolen, og vil sannsynligvis styrke elvene når de møter problemer i egen profesjonsutøvelse.

Slik gjør du som online publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas digitalt må du melde deg som publikummer på denne lenken:

https://uiano.zoom.us/meeting/register/u5AodO6qpz0rE9a25qeywlz6L_C1D6TD47Ti

Du får en Zoom-lenke i retur. (Her er framgangsmåten for å bruke Zoom: support.zoom.us om du ikke kommer inn ved å klikke på lenken.)

Vi ber online publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 10:20 og disputasen tidligst 12:20. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. Videre ber vi om at online publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen. Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Den som stiller spørsmål bør ha lest avhandlingen. Kontaktpersonens e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen, og spørsmål ex auditorio fra online publikum kan sendes til disputasleder Elna Svege på e-post elna.svege@uia.no Ved spørsmål ex auditorio fra salen henvender spørsmålsstiller seg til disputasleder senest i pausen mellom opponentene.