Mål og midler i OPS-prosjekter

Samarbeid mellom offentlige og private i utbyggingsprosjekter (OPS) har mange positive sider, men verdien av den omdiskuterte private finansieringen er mindre klar. Dette er blant resultatene i Espen Solheim-Kiles doktorgradsavhandling som han forsvarer 21. mai.

Espen Solheim-Kile disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Incentives and goal alignment in Public-Private Partnerships” tirsdag 21. mai 2019. Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen ved UiA.

Solheim-Kile er nærings-ph.d – med felles finansiering av doktorgradsarbeidet fra Norges forskningsråd og arbeidsgiveren Kruse Smith. Slik presenterte de doktorgradsarbeidet i starten:

Slik beskriver Espen Solheim-Kile selv essensen i avhandlingen:

Insentiver og felles mål i Offentlig-Privat Samarbeid

Hver gang det offentlige skal anskaffe nye bygninger eller infrastruktur må de samarbeide med privat sektor. Det brukes betydelige offentlige midler på disse prosjektene, og det er derfor viktig at de oppnår ønsket resultat.

Felles måloppnåelse

Min doktorgrad har forsøkt å identifisere hva som bidrar til at offentlig og privat sektor oppnår felles mål i slike prosjekter.

Jeg har studert en modell for prosjektgjennomføring: Offentlig-Privat Samarbeid (OPS). Denne formen gir et større ansvar til privat sektor, som typisk vil både finansiere, bygge og drifte bygget eller veien etter det er klar til bruk.

Underkommuniserte positive sider

Avhandlingen peker på flere positive aspekter ved OPS som et verktøy for felles mål.

Overraskende nok er mange av disse elementene ofte underkommunisert.

For å forstå hva som bidrar til felles mål er det viktig å tenke mye bredere enn bare økonomiske insentiver.

Verdien av tillit mellom aktørene, tidlig involvering av alle parter, samt motivasjonen på individnivå som følge av interessante oppgaver har alle effekt.

Av de økonomiske insentivene er det tydelig at vissheten om et driftsansvar er sentralt.

Verdien av privat finansiering uklar

Likevel, verdien av privat finansiering, et av de mest sentrale og samtidig mest kontroversielle aspektene ved denne modellen, er mye mindre klar.

Jeg peker på flere negative sider ved dette, slik som økt risiko-aversjon, høyere kompleksitet og kostbar kapital.   

Bidrar til mer faglighet og bredere perspektiv

Forskningen kan hjelpe offentlig sektor i møte med privat sektor når større utbygninger skal gjøres.

OPS har vært en svært politikk-drevet modell, og jeg håper denne forskningen kan bidra til mer faglighet rundt valg av gjennomføringsmodell for offentlige prosjekter.

Valget bør ikke være basert på om man er på høyre eller venstresiden av politikken, men hva som gir det beste resultatet.

Jeg håper også et bredere perspektiv på insentiver får fotfeste både i forskning og praksis fremover.