0
Hopp til hovedinnhold

Livssituasjonen hos partnere til personer med rusmiddelproblemer

Bente Birkeland disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Life situation when your partner has substance use problems: Quality of life and everyday experiences” mandag 26. august 2019.

Helse- og sosialtjenestene bør i langt større grad inkludere partnere ved behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer.

Bente Birkeland

Ph.d.-kandidat og universitetslektor

Hele livet til partnere til personer som har problemer med rusmidler er preget av situasjonen, både med hensyn til hverdagsliv og livskvalitet. Foreldrerollen er ekstra sterkt berørt, viser avhandlingen Bente Birkeland forsvarer for doktorgraden.

Derfor er det svært viktig at partnere blir inkludert når de som har rusmiddelproblemer får behandling.

Bente Birkeland disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Life situation when your partner has substance use problems: Quality of life and everyday experiences” mandag 26. august 2019.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Doktorgradsprosjektet ble gjennomført mens Birkeland var ansatt ved Sørlandet sykehus, henholdsvis ved BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende og Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA).

Det er disse som i hovedsak har finansiert doktorgraden, i tillegg til noe driftsstøtte fra Helsedirektoratet.

Fra 2008 har hun vært ansatt ved ARAs FoU-enhet som undervisningsleder, i tidsrommet 2013 til 2016 også lokal koordinator ved Sørlandet sykehus for en multisenterstudie om barn som pårørende. Samtidig var hun lokal prosjektleder for en kvalitativ levekårsundersøkelse blant voksne pårørende til personer med rusmiddelproblemer, i regi av Helsedirektoratet. Det er data fra disse to prosjektene som inngår i doktoravhandlingen.

Slik beskriver Bente Birkeland selv essensen i avhandlingen:

Den vanskelige situasjonen når partneren har problemer med rusmiddelbruk

Det overordnede formålet med Bente Birkelands ph.d-avhandling var å undersøke livssituasjonen hos partnere til personer med rusmiddelproblemer, der livskvalitet og hverdagserfaringer var tema.

Avhandlingen består av tre delstudier med ulikt design; henholdsvis en spørreundersøkelse, en kunnskapsoppsummering og en kvalitativ undersøkelse med individuelle intervju. For å se resultatene fra de tre delstudiene i sammenheng, ble resultatene analysert og sammenstilt ved hjelp av «mixed methods» i avhandlingen.

Hele livssituasjonen er berørt

Avhandlingen viser først og fremst at hele livssituasjonen er berørt når man er partner til en som har rusmiddelproblemer, både når det gjelder livskvalitet og hverdagsliv, og særlig med tanke på foreldrerollen.

Det å få en avstand til rusmiddelproblemene ser ut til å ha stor betydning for å kunne klare å forbedre livssituasjonen.

For å takle de massive belastningene og dilemmaene disse partnerne står i, har de behov for hjelp og støtte. Imidlertid synes mange det er vanskelig å be om dette fordi de er redde for å bli stigmatisert og sett ned på.

Partnere må inkluderes ved behandling og oppfølging

Helse- og sosialtjenestene bør i langt større grad inkludere partnere ved behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer.

Partnerne bør særlig fokuseres på av tjenestene når de har omsorg for barn.

Videre bør partnere tilbys informasjon om relevante støttegrupper.

De bør også inkluderes i nasjonale retningslinjer med tiltak som er basert på forskning.

Det er nødvendig med flere studier som omhandler partnere som er foreldre til mindreårige barn. Dette fordi en livssituasjon som inkluderer rusmiddelproblemer hos partneren også kan vanskeliggjøre foreldrerollen deres.

 

Disputasfakta:

Kandidaten: Bente Birkeland (1962 Kristiansand), sosionomutdannelse, Høgskolen i Agder (UiA) (2001), spesialisering i rusterapi fra Samverkan gruppen i Sverige (2004), mastergrad i psykososialt arbeid med fordypning i rusproblematikk, Universitetet i Oslo (Seraf) (2012). Fra 1. mars 2019 ansatt som universitetslektor ved Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for psykososial helse.

Bente Birkeland har arbeidet ved Sørlandet sykehus, ved BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende og Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA). I perioden 1998 til 2008 hadde hun sitt kliniske virke som behandler ved ARA. Fra 2008 har hun vært ansatt ved ARAs FoU-enhet som undervisningsleder, i tidsrommet 2013 til 2016 også lokal koordinator ved Sørlandet sykehus for en multisenterstudie om barn som pårørende. Samtidig var hun lokal prosjektleder for en kvalitativ levekårsundersøkelse blant voksne pårørende til personer med rusmiddelproblemer, i regi av Helsedirektoratet. Det er data fra disse to prosjektene som inngår i doktoravhandlingen.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium C2 040, Campus Grimstad mandag 26. august 2019.

Disputasen blir ledet av instituttleder ved Institutt for psykososial helse, førsteamanuensis Siri Håvås Haugland.

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: "Gjør rede for og diskuter relevant teori til forståelse av hvordan og hvorfor rusproblemer påvirker partner."

Tittel på avhandling: “Life situation when your partner has substance use problems: Quality of life and everyday experiences”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Psykolog, PhD, Helle Lindgaard, egen psykologvirksomhet, tidl. Aarhus Universitet, Center for Rusmiddelforskning

Annenopponent: Førsteamanuensis Rune Mentzoni, Universitetet i Bergen

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor emeritus Dagfin Ulland, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var seniorforsker Bente M. Weimand, FoU-avdelingen for psykisk helsevern Akershus universitetssykehus og førsteamanuensis ved OsloMet (hovedveileder) og seniorforsker Torleif Ruud, FoU-avdelingen for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus og professor emeritus ved UiO, og professor Magnhild M. Høie, UiA, (bi-veiledere)