0
Hopp til hovedinnhold

Lav-belastnings okklusjonstrening hos godt trente idrettsutøvere

Thomas Bjørnsen disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen Muscular adaptions to frequent low-load blood flow restricted resistance exercise -Application in highly strength-trained athletes tirsdag 27. august 2019.

Disse funnene er i kontrast til et populært perspektiv i forskningslitteraturen hvor det påstås at lav-belastnings okklusjonstrening er mer skånsomt enn tradisjonell tung styrketrening.

Thomas Bjørnsen

Ph.d.-kandidat, universitetslektor og fagansvarlig for kraft/styrk ved Olympiatoppen Sør/Sørvest

Okklusjonstrening er trening der utøverne fester strammebånd på armer og bein for å redusere blodstrømmen til musklene. Dermed får musklene tilført mindre oksygen, og må jobbe hardere samtidig som musklene rundt må hjelpe til. Thomas Bjørnsen har forsket på dette i sin doktorgradsavhandling.

Thomas Bjørnsen disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen Muscular adaptions to frequent low-load blood flow restricted resistance exercise -Application in highly strength-trained athletes tirsdag 27. august 2019. 

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Studiene doktorgraden bygger på er finansiert av Norges idrettshøgskole, Olympiatoppen, Universitetet i Auckland og Universitetet i Agder.

Se også artikkel på Forskning.no: Slik kan du bli sterkere uten å løfte tunge vekter

Slik beskriver Thomas Bjørnsen selv essensen i avhandlingen:

Muskulære tilpasninger til lav-belastnings styrketrening med redusert blodstrøm

Doktorgradsavhandlingen “Muscular adaptions to frequent low-load blood flow restricted resistance exercise” omhandler muskulære tilpasninger til lav-belastnings styrketrening med redusert blodstrøm (okklusjonstrening).

Det overordnede formålet med avhandlingen har vært å undersøke effekten av to høy-frekvente blokker (5-7 økter per uke) med okklusjontrening på:

a)       endring i muskelstørrelse, styrke, og antall cellekjerner og satellittceller

b)      inflammasjon og stress respons i muskel (”heat shock proteiner” og immunceller)

c)       effekten av å implementere blokker med okklusjonstrening sammen med tradisjonell tung styrketrening for godt styrketrente idrettsutøvere.

Tre prosjekter – fire studier

Tre forskningsprosjekter med fire studier ligger til grunn for avhandlingen.

  • I det første prosjektet ble muskulære tilpasninger til okklusjonstrening undersøkt på idrettsstudenter ved Norges Idrettshøgskole.
  • I det andre prosjektet ble to okklusjonstreningsprotokoller sammenlignet i utrente studenter og ansatte ved Universitet i Agder.
  • Det tredje prosjektet undersøkte effekten av blokker med okklusjonstrening implementert sammen med tung styrketrening hos styrkeløftere på landslagsnivå.

Totalt sett samsvarer funnene med en tidligere studie som fant store endringer i antall cellekjerner etter høy-frekvent okklusjonstrening, sammen med økninger i muskelstyrke og muskelvekst i en størrelsesorden som tilsvarer det man ofte observerer ved tung styrketrening.

Dette kan indikere at okklusjonstrening er spesielt effektivt for å øke antall cellekjerner, som kan ha både idrettslig og klinisk relevans.

Best effekt i utholdende muskelceller

Av spesiell nyhetsverdi var det at de cellulære responsene så ut til å være mest utpreget i de utholdende muskelcellene (type 1 muskelfibre), spesielt i godt styrketrente utøvere.

Praktiske implikasjoner av en slik fibertype-spesifikk muskelvekst er i stor grad ukjent, men resultatene fra studien på styrkeløftere indikerer at det kan gi komplementære effekter på styrkeprestasjon sammenlignet med kun tung styrketrening.

Tidslinjen til de muskulære responsene etter høy-frekvent okklusjonstrening i forskningsprosjekt 1 og 2 var forsinket sammenlignet med en tidligere studie. Dette så ut til å ha en sammenheng med en markant økning i markører for muskelskade og en kraftig stress-respons i muskel hos deltakerne i disse prosjektene den første treningsuken.

Tilvenning viktig for å unngå skader

Disse funnene er i kontrast til et populært perspektiv i forskningslitteraturen hvor det påstås at lav-belastnings okklusjonstrening er mer skånsomt enn tradisjonell tung styrketrening.

Observasjonene fra studiene indikerer at muskelskade kan forekomme hos individer som ikke er tilvent denne type trening, og poengterer viktigheten av gradvis progresjon og tilvenning til okklusjonstrening.

Resultatene og implikasjoner av disse funnene vil bli diskutert under Bjørnsens disputas på Universitetet i Agder 27. august 2019.

 

Disputasfakta:

Kandidaten: Thomas Bjørnsen (1986 i Sandnes) er fagansvarlig for kraft/styrk ved Olympiatoppen Sør/Sørvest (fra 2015) og universitetslektor ved UiA. Han har bachelorgrad i idrettsvitenskap fra Universitetet i Stavanger (2011) og mastergrad i idrettsvitenskap med fordypning i fysiologi fra Universitetet i Agder (2013).

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium – B1-001, Campus Kristiansand tirsdag 27. august 2019

Disputasen blir ledet av dekan, professor Anders Johan Wickstrøm Andersen

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: “Feasibility and effectiveness of blood-flow restricted muscel exsercise in clinical populations”

Tittel på avhandling: Muscular adaptions to frequent low-load blood flow restricted resistance exercise -Application in highly strength-trained athletes

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Førsteamanuensis Abigail Mackey-Sennels, Københavns Universitet

Annenopponent: Professor Per Aagaard, Syddansk Universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Marianne Skreden, UiA,

 

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Sveinung Berntsen Stølevik, UiA, (hovedveileder) og førsteamanuensis Gøran Paulsen, Norges Idrettshøgskole (NIH) og Olympiatoppen og professor Truls Raastad, NIH, (bi-veiledere)