0
Hopp til hovedinnhold

Kroppslige modernismer: Menneskekroppen skaper mening og fortellinger

Ingrid Galtung fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Corporeal Modernisms The Living Body in Early Twentieth-Century Anglo-American Narrative» onsdag 6. april 2022.

Gjennom å følge den moderne menneskekroppen i endring, både innad i, og på tvers av verker, søker avhandlingen også å komme fram til en mer helhetlig forståelse av modernismen som litterær strømning.

Ingrid Galtung

Ph.d.-kandidat

Disputasen foregår både på campus og digitalt. Se nederst på siden hvordan publikum kan overvære disputasen digitalt (online).

 

Ingrid Galtung fra Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Corporeal Modernisms The Living Body in Early Twentieth-Century Anglo-American Narrative» onsdag 6. april 2022.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA, med spesialisering i litteraturvitenskap.

Slik oppsummerer Ingrid Galtung selv avhandlingen:

Kroppslige modernismer: Menneskekroppen skaper mening og fortellinger

Menneskekroppen er en viktig del av de aller fleste fortellingene vi har i litteraturen. Dette gjør den til et godt egnet utgangspunkt for å utforske endringer, sammenhenger og spenninger innad i og mellom ulike tekster.

I denne avhandlingen er det mer spesifikt fire tekster fra modernismen i angloamerikansk litteratur som utforskes med nettopp kroppen som samlende fokus.

Endringer i synet på menneskekroppen

I løpet av den modernistiske epoken endret synet på kroppen seg i den vestlige kulturen.

Det startet på slutten av 1800-tallet da antikkens gresk-romerske kroppsideal, med styrke, bevegelighet og skjønnhet i sentrum, ble sett på som «naturlig» og opprinnelig.

Noen tiår senere gjorde de enorme fysiske skadene fra 1. verdenskrig at den levende kroppen nå ble en arena for rekonstruksjon og forbedring; den rekonstruerte kroppen ble et bilde på en gjenopprettelse av sammenheng og helhet. Kirurgi, proteseteknologi og fysisk rehabilitering kunne gjenopprette kroppslig symmetri hos veteraner, mens trening, dans, kosmetikk og mote gjorde flere og flere i stand til å forbedre sine egne kropper.

Dette økte kulturelle søkelyset på kropp gjenspeiles i stor grad i litteraturen fra denne perioden, noe avhandlingen forsøker å vise.

Fire modernistiske tekster   

I avhandlingen vies fire tekster hvert sitt kapittel:

  • Gertrude Steins «Orta, Or One Dancing» (1912)
  • H.D.s Hermione (1981 [1926-27])
  • Mina Loys Insel (1991 [1940-tallet]), og
  • Jean Rhys’ Good Morning, Midnight (1939)

Tekstene er vidt forskjellige i form og stil, men alle hører inn under modernismen, og alle leses med blikket rettet på menneskekroppen.

Første kapittel tar for seg Steins portrett av danseren Isadora Duncan og har hovedvekten på den verbale fremstillingen av kroppslig bevegelse og forholdet mellom litteratur og moderne dans.

Kapittel 2 ser nærmere på H.D.s fascinasjon for den antikke kroppen, og undersøker særlig hvordan balansen mellom styrke og fleksibilitet fungerer som inspirasjonskilde for hennes radikale tanker om litteratur.

Det tredje kapitlet utforsker hvordan Loy bruker den avvikende, syke kroppen som utgangspunkt for kritisk analyse av surrealismens grensesprengende estetikk.

Kapittel 4 setter søkelyset på den motebevisste kroppen, og utforsker hvordan skjønnhetsindustriens avtrykk påvirker ulike fortellernivå hos Rhys.

De fire tekstene er alle underskattet, og ved å vise fram deres særegne litterære former og stiler bidrar avhandlingen til å utvide forståelser av modernismen.

En mer helhetlig og håndgripelig forståelse

Gjennom å følge den moderne menneskekroppen i endring, både innad i, og på tvers av verker, søker avhandlingen også å komme fram til en mer helhetlig forståelse av modernismen som litterær strømning.

Dette står i kontrast til en forskningstradisjon som heller har hatt en tendens til å analysere fragmenter av modernismen. Ved å vise det håndgripelige i modernismen gjennom den fysiske kroppen, ønsker avhandlingen å danne en motvekt til typiske framstillinger av perioden som kompleks og uhåndgripelig.

Disputasfakta:

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium B1 001, Campus Kristiansand og digitalt i konferanseprogrammet Zoom (lenke under).

Disputasen blir ledet av dekan Hans Hodne, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Universitetet i Agder.

Prøveforelesning onsdag 6. april kl 10:00

Disputas onsdag 6. april kl 12:00

Oppgitt emne for prøveforelesning«The Aesthetics of the Body in Christina Rossetti’s poem ‘Goblin Market’»

Tittel på avhandling«Corporeal Modernisms The Living Body in Early Twentieth-Century Anglo-American Narrative»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Avhandlingen er tilgjengelig her:

https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/handle/11250/2988052

KandidatenIngrid Galtung: (1985, Førde, oppvokst på Karmøy) Bachelorgrad i engelsk, Universitetet i Bergen (2008), mastergrad i engelsk, Universitetet i Bergen (2010) Tittel på masteroppgaven: «Becoming Hermione: An Exploration of the Process of Subjectivity in H.D.'s Her». I dag arbeider hun som koordinator for Skrivestua ved UiA PULS og som bibliotekar i Universitetsbiblioteket. 

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Sascha Bru, University of Leuven, Belgia

Annenopponent: Professor Randi Synnøve Koppen, Universitetet i Bergen,

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Charles Ivan Armstrong, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Stephen Dougherty, UiA  (hovedveileder) og professor Janne Stigen Drangsholt, Universitetet i Stvanger (medveileder)

Slik gjør du som digitalt (online) publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas digitalt (møter du fram i auditoriet er det ingen registrering) må du melde deg som publikummer på denne lenken:

https://uiano.zoom.us/meeting/register/u5Iodu2orj8pHN3Yr9l6ogNi86VgZ_B8aYeh

Du får en Zoom-lenke i retur. (Her er framgangsmåten for å bruke Zoom: support.zoom.us om du ikke kommer inn ved å klikke på lenken.)

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 09:50 og disputasen tidligst 11:50. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Det er en forutsetning at opponenten har lest avhandlingen. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder Hans Hodne på e-post hans.hodne@uia.no