Kommersialisering i mikrofinans

Mikrofinans startet som en non-profit hjelpetjeneste fra ideelle organisasjoner i utviklingsland. I dag er mikrofinansiering overtatt av kommersielle finansinstitusjoner, viser Jann Fabian Michael Goedeckes doktorgradsavhandling.

Hvilke konsekvenser har endringen ført med seg – for utlånere og låntakere – er blant problemstillingene Goedecke har forsket på. Konklusjonen er at endringen innebærer fordeler, men også risiko, for alle deltakerne.

Jann Fabian Michael Goedecke disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Aspects of commercialization in microfinance” fredag 19. oktober 2018.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen ved UiA med spesialisering i International Business, og har også fulgt doktorgradsutdanningen ved universitetet i Leuven i Belgia.

Doktorgradsarbeidet er finansiert av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør  og av KU Leuven (Katholieke Universiteit Leuven), gjennom en cotutelle-avtale med UiA.

Cotutelle

Cotutelle betyr «felles veiledning». Ordningen er opprinnelig fransk og er altså en avtale om felles veiledning på doktorgradsnivå. Cotutelle-avtalen skal være individuell, og inngås mellom to samarbeidende institusjoner, ph.d.-kandidaten og kandidatens veiledere. Etter fullført ph.d.-løp får kandidaten et vitnemål fra hver av institusjonene, der samarbeidsforholdet fremgår.

Disputaser i cotutelle-ordningen har to varianter – en ordinær disputas med prøveforelesning og fulle pontifikalier ved det universitetet der kandidaten har arbeidet mest med avhandlingen, og en enklere disputas med løsere snipp og uten prøveforelesning ved det samarbeidende universitetet.

Jann Fabian Michael Goedecke disputerer etter hovedvarianten, med prøveforelesning og forsvar av avhandlingen, ved UiA.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

The commercialization of a non-profit sector: how the face of microcredit has changed

Once the domain of a few and largely donation-funded NGOs, microcredit has its roots in the 1970s. A few scattered initiatives in Latin America and South Asia experimented with handing out tiny and unsecured loans to people commonly defined as "the poor": individuals without a bank account, a formal economic activity or formal education.

The initiatives were driven by the idea that a loan would enable the poor to invest in a means of production, which would help them become self-sufficient and eventually escape poverty. It turned out that the poor managed to pay back, and that microcredit could be a viable business model.

Today – a financial industry

Fast forward to today, and microfinance has emerged as a financial industry counting several thousand providers around the globe, including a number of banks, that collectively lend to more than 130 million borrowers.

This reflects a process known as the “commercialization”, which microfinance continues to undergo: many of the former NGOs providing microcredit have become banks, many profit-seeking investors have entered the market, and overall credit volumes have increased substantially.

Potential damage to borrowers

At the same time, due to the lack of scientific evidence, the capability of microfinance to lift people out of poverty is increasingly called into question, and critics point out that the commercialization may even be harmful for borrowers, as evidenced by several repayment crises that were, for instance, observed in Nicaragua or India.

The aim of this thesis is to add to our understanding of microfinance commercialization, and to explain how potential damage to borrowers and lenders might be averted.

Specifically, we ask the following research questions: why do households continue to save informally despite targeted policies aimed at boosting financial inclusion?

Risks for market participants

How does the transformation from a not-for-profit to a for-profit institution change the business model of microfinance provider?

What happens when an increasingly competitive microfinance market allows borrowers to borrow from several lenders at the same time?

How vulnerable may a microfinance market be to the spread of credit risk within a neighborhood?

The answers to these questions have a common thread: commercialization can provide benefits but also involves risk for all market participants.

Lenders face tougher competition, threatening their traditionally labor-intensive approach of building a close relationship with their borrowers; borrowers are at risk to be driven into more debt than they can handle; and policymakers who subscribed to the goal of financial inclusion risk to impose top-down policies that do not meet the needs of the financially excluded.

Commercialization is a natural process in maturing microfinance markets. The challenge is to maximize its benefits while keeping its risks under control.

Disputasfakta:

Kandidaten: Jann Fabian Michael Goedecke, (1986), Münster, Tyskland, BSc in Economics: University of Cologne (Germany), MSc in Economics: VU University Amsterdam  (The Netherlands), Cotutelle PhD candidate at University of Agder and KU Leuven (Belgium),

Prøveforelesning og disputas finner sted i Auditorium Alfa, Kunnskapsparken, Campus Kristiansand fredag 19. oktober 2018

Disputasen blir ledet av dekan Kristin Wallevik. 

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 11:45

Oppgitt emne for prøveforelesning: "What makes Microfinance a relevant sub-discipline of Finance?"

Tittel på avhandling: “Aspects of commercialization in microfinance”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor of finance Hans Degryse, KU Leuven Belgium

Annenopponent: Professor of finance Rosanne Vanpée, KU Leuven Belgium

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Lars Oxelheim, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Bert D’Espallier, KU Leuven, Belgia og professor Roy Mersland, UiA