Hvorfor er upersonlige passivsetninger forskjellige på engelsk og norsk?

Disputasen foregår digitalt på internett på grunn av korona covid-19-situasjonen. Se nederst på siden for hvordan publikum kan overvære disputasen.

Arild Høie Henriksen fra Fakultet for humaniora og pedagogikk disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “The expletive passive and beyond. A comparative analysis of passives in English and Norwegian” fredag 20. november 2020.

Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i språkvitenskap.

Slik oppsummerer Arild Høie Henriksen selv avhandlingen:

Hvorfor er upersonlige passivsetninger forskjellige på engelsk og norsk?

Både engelsk og norsk tillater upersonlig passiv med et formelt subjekt (There/Det).

I slike passivsetninger må det logiske objektet flyttes fram foran hovedverbet på engelsk (There was a man shot), mens norsk tillater at det står i sin originalposisjon (Det ble skutt en mann).

På norsk kan man også lage upersonlig passiv av setninger uten objekt, noe som ikke er mulig på engelsk: Det ble danset er ok på norsk, men *There/*It was danced er ugrammatikalsk på engelsk.

Kasusteori

For å forklare disse forskjellene, følger avhandlingen Noam Chomskys minimalistiske teori innenfor generativ grammatikk om Universal Grammar og hypotesen om at den menneskelige hjernen har en medfødt språkmodul som organiserer språk.

Språkstrukturen er hierarkisk og illustreres ved hjelp av syntaktiske trær som viser hvordan ord og fraser settes sammen til setninger.

Ord og fraser kan ikke stå i tilfeldig rekkefølge for å gi mening, og substantivfraser som a man og en mann må ha kasus. Hvis de ikke får kasus i sin opprinnelige posisjon, må de flyttes.

Dermed er det kasusteori som gir hovedforklaringen for de ulike strukturene til upersonlig passiv i engelsk og norsk.

Forklarer forskjeller

Ved hjelp av tradisjonell minimalistisk teori forklarer avhandlingen de ulike strukturene med at passivverb på norsk kan tildele kasus til et logisk objekt, uavhengig av om det er realisert eller ei, mens dette ikke er tilfelle i engelsk.

Følgelig må et logisk objekt i engelsk både være eksplisitt og flytte til en posisjon hvor det kan bli tildelt kasus.

Avhandlingen analyserer data fra et parallelt korpus i engelsk og norsk, og den forklarer også hvordan verb med to objekter i begge språk kan tilpasses analysen.

Forskningen støtter opp om teorien om Universal Grammar ved at den ikke bare kan beskrive, men også forklare forskjeller i setningsstrukturer mellom engelsk og norsk.

Slik gjør du som publikum:

Disputasen er åpen for alle, men for å følge prøveforelesning og disputas må du melde deg som publikummer.

Vi ber publikum om å ankomme digitalt tidligst ti minutter før oppgitt tid - det vil si til prøveforelesningen 09:50 og disputasen tidligst kl 11:50. Etter disse klokkeslettene kan du når som helst forlate og komme inn igjen i møtet. Videre ber vi om at publikum slår av mikrofon og kamera, og har dette avslått under hele arrangementet. Det gjør du nederst til venstre i bildet når du er i Zoom. Vi anbefaler å velge «Speaker view». Dette velger du oppe til høyre i bildet når du er i Zoom.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen i disputasen, med tidsfrister. Disputasleders e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen. Spørsmål om ex auditorio kan sendes til disputasleder, prodekan Gunhild Kvåle på e-post gunhild.kvale@uia.no