0
Hopp til hovedinnhold

Hverdagshelse uten diett og treningsprogram

Helga Birgit Torgeirsdatter Bjørnarå disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Healthy and sustainable diet and physical activity – methodological considerations and development of a combined summary score».

Kort oppsummert valgte vi å inkludere Ny nordisk hverdagsmat (NND), lokal og bærekraftig mat, aktiv transport og utendørs aktiviteter som ikke er trening, som potensielt helsefremmende og miljøvennlige kostholds- og aktivitetsvaner.

Helga Birgit Torgeirsdotter Bjørnarå

Ph.d.-kandidat

Helga Birgit Torgeirsdotter Bjørnarå disputerer for ph.d.-graden på Fakultet for helse- og idrettsvitenskaps doktorgradsprogram med avhandlingen «Healthy and sustainable diet and physical activity – methodological considerations and development of a combined summary score».

I avhandlingen har Bjørnarå forsket på en sunn og bærekraftig livsstil ved å analysere bruken av miljøvennlig mat og helsebringende aktivitet. Utgangspunktet er hverdagsaktiviteter, både med hensyn til mat og aktivitet - dvs ikke dietter og treningsprogrammer. I arbeidet med dette har hun brukt en score-metode for å måle aktivitetene.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Sunne og bærekraftige kostholds- og fysiske aktivitetsvaner – metodologiske betraktninger og utvikling av en helhetlig score 

Vi står i dag ovenfor store globale utfordringer relatert til både folkehelse og miljø. Begge deler er sterkt relatert til både kosthold og fysisk aktivitet.

Verdens befolkning forventes å øke fra dagens syv milliarder til nærmere 10 milliarder i 2050, noe som vil kreve en dobling av matproduksjonen og gi økt press på naturressursene.

Kostholdsendringer

Samtidig bidrar kostholdsendringer, fra det tradisjonelle til et kosthold rikt på prosessert mat, kjøtt og raffinert sukker og fett, til økt miljøbelastning og sykdomsbyrde.

Det at en tredel av voksne og fire-femdeler av unge på verdensbasis er inaktive, antas å forårsake 6-10 % av de mest utbredte kroniske sykdommene og 9 % av tidlige dødsfall. 

I tillegg er omtrent 23 % av de globale klimagassutslippene relatert til transport. Nettopp i dette skjæringspunktet har aktiv transport et stort potensiale til å fremme både helse og miljø. Og, det at ulike typer fysisk aktivitet kan gi lik helsegevinst men ha svært ulik påvirkning på miljøet, taler for økt bevissthet rundt bærekraftig fysisk aktivitet.

Vaner og miljø

I lys av dette, ønsket vi gjennom prosjektet «Sunn og bærekraftig livsstil» å rette fokus mot spesifikke kostholds- og aktivitetsvaner med mulige helsefremmende og miljøvennlige egenskaper. Da i form av å utvikle en helhetlig score, som et instrument egnet til å måle grad av tilslutning til disse vanene, samt utforske metodologiske utfordringer knyttet til utvikling og bruk av scorer som måleverktøy.

I tillegg ville vi sette bærekraftig fysisk aktivitet på den vitenskapelige agendaen, i bredere forstand enn for aktiv transport.

Som del av studien ble det derfor gjennomført en metodestudie på et mindre utvalg av småbarnsforeldre i Vest-Agder, samt en kartleggingsundersøkelse blant 600 småbarnsforeldre i begge Agderfylkene - den siste i samarbeid med prosjektet Barns Matmot.

Hverdagens mat og aktiviteter

Kort oppsummert valgte vi å inkludere Ny nordisk hverdagsmat (NND), lokal og bærekraftig mat, aktiv transport og utendørs aktiviteter som ikke er trening, som potensielt helsefremmende og miljøvennlige kostholds- og aktivitetsvaner.

Det å utvikle et instrument som fanger opp denne helheten innebærer en rekke utfordringer og begrensninger, noe som også gjelder for scorer generelt. Scoren som måler NND separat kan likevel anses å være et egnet måleverktøy til bruk i framtidige studier.

Når det gjelder bærekraftig fysisk aktivitet, argumenterer vi for at aktiv transport, fysisk aktivitet i nærmiljøet, mindre bruk av utstyr generelt, og energibalanse har en plass innenfor konseptet.

Disputasfakta:

Kandidaten: Helga Birgit Torgeirsdotter Bjørnarå kommer fra Bykle. Hun tok mastergrad i folkehelsevitenskap ved UiA, jobbet ett år som folkehelserådgiver i Aust-Agder fylkeskommune mellom masteren før hun begynte arbeidet med doktorgraden. Fra nyttår begynner hun i en 3-årig postdoktorstilling ved, finansiert av ExtraStiftelsen.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium - B 1001, Campus Kristiansand

Professor Rune Høigaard leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Tirsdag 6. desember 2016 kl 10:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: Kunngjøres 14 dager før disputas.

Tid for disputas: Tirsdag 6. desember 2016 kl 12:15

Tittel på avhandling: «Healthy and sustainable diet and physical activity – methodological considerations and development of a combined summary score»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive AURA - Agder University Research Archive, eznode://4510  som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Inge Tetens, National Food Institute, Technical University of Denmark

Annenopponent:Professor Mikael Fogelholm, Department of Food and Environmental Sciences, University of Helsinki

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Bjørn Tore Johansen, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Elling Bere, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, UiA og førsteamanuensis Monica Klungland Torstveit, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, UiA

Send studiet på mail