Hverdag og verden er unge jenters psyke

Disputasen foregår på campus og digitalt. Se nederst på siden hvordan publikum kan overvære disputasen digitalt (online).

Janne Lund fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved UiA disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Hverdag og verden er unge jenters psyke. En kontekstualisert forståelse av psykososiale helseplager blant unge jenter» fredag 24. juni 2022.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap ved UiA.

Slik oppsummerer Janne Lund selv avhandlingen:

Hverdag og verden er unge jenters psyke

Selvrapporterte psykiske helseplager har økt blant ungdom, og dette er særlig tydelig blant jenter.

Avhandlingen tar utgangspunkt i en forståelse av psykiske helseplager som psykososiale der jentenes opplevelse av seg selv og hvordan de har det henger sammen med nære og mer fjerne omgivelser. Studien er konsentrert om unge jenter fra den generelle populasjonen med hovedvekt på jenter i 10. klasse.

Målet med doktorgradsprosjektet var å utforske hvordan ulike sosiale strukturer, på samfunnsnivå og på hverdagsarenaer som hjem, skole og i møte med andre mennesker, har betydning for unge jenters psykososiale helse.

Avhandlingen inneholder tre vitenskapelige artikler

Artikkel 1 er en systematisk litteraturstudie hvor sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og depressive symptomer blant unge jenter blir utforsket.

Sosioøkonomisk status i familien kan ha betydning for depressive symptomer blant jenter, og det er mer symptomer blant jenter med lav sosioøkonomisk status.

Artikkel 2 er en kvalitativ intervjustudie med institusjonell etnografisk utforsking av hvordan skolestress blant jenter kan være relatert til føringer i utdanningsinstitusjonen.

Skolestresset ser ut til å være knyttet til jentenes arbeid med vurdering og karakterer i konteksten av målstyring i skolen.

Artikkel 3 er en kvalitativ intervjustudie med innholdsanalyse der sosiale utfordringer og mestring av disse blir utforsket.

Jentene har ulike og varierte tilnærminger til mestring, og mestringsarbeidet deres har ulike formål. Unngåelse som mestringsarbeid kan være konstruktivt og nyttig i sosiale sammenhenger.

Sosiale strukturer

Sosiale strukturer i ulike kontekster ser ut til å ha betydning for jenters psykososiale helse i henhold til de tre spesifikke områdene som er undersøkt.

Psykososial helse blant unge jenter kan forstås kontekstualisert ved at ulike sosiale strukturer får betydning både for opplevelsen av hvordan noe er vanskelig, og for hvordan det vanskelige kan mestres.

Samtidig kan jentenes aktørskap gjøre at sosiale strukturer får ulik betydning for ulike jenter i ulike hverdagskontekster.

Alt i alt peker avhandlingen på at psykososial helse, med utfordringer og mestring av disse, må forståes og arbeides med i lys av de faktiske hverdagskontekstene der livet foregår, men også i lys av mer overordnede strukturer og styringer i samfunnet.

Slik sett inviterer avhandlingen til å arbeide for å bedre jenters psykososiale helse gjennom arbeid på makronivå og spesifikt gjennom arbeid for mindre sosial ulikhet, omorganisering i skolen mot mindre målstyring og arbeide mot en bred, sosial og kontekstualisert forståelse av mestring.

Opponent ex auditorio:

Disputasleder inviterer til spørsmål ex auditorio i innledningen av disputasen. Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Den som stiller spørsmål bør ha lest avhandlingen. Kontaktpersonens e-post er tilgjengelig i chat-funksjonen under disputasen, og spørsmål ex auditorio fra online publikum kan sendes til Eli Margareth Andås på e-post eli.andas@uia.no. Ved spørsmål ex auditorio fra salen henvender spørsmålsstiller seg til disputasleder senest i pausen mellom opponentene.