0
Hopp til hovedinnhold

Hva skjer når lærerne skal endre sin matematikkundervisning basert på teoretiske beskrivelser?

Mona Røsseland disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Hva karakteriserer læreres utvikling med ny didaktisk teori?» fredag 7. februar 2020. (Foto: Privat)

Målet med studien er å undersøke hva som kjennetegner læreres utviklingsprosess når de blir utfordret til å anvende nye teoretiske prinsipper i sin praksis.

Mona Røsseland

Ph.d.-kandidat og førsteamanuensis

Norske myndigheter mener at lærere bør ta videreutdanning og få påfyll av mer formell kunnskap. Men det er ikke så enkelt som å gi lærerne etterutdannelse, og så regne med at de enkelt framsier det nye budskapet til elevene, viser Mona Røsselands doktorgradsavhandling.

Mona Røsseland disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Hva karakteriserer læreres utvikling med ny didaktisk teori?» fredag 7. februar 2020.

Hun har fulgt tre matematikklærere tett i tre måneder, mens de samarbeider med en forsker. Forskeren gir innsikt i ny forskning, og lærerne skal endre undervisningen så den blir i tråd med det den nye forskningen sier.

Det viser seg at selv i en liten gruppe med samme mål, utvikler lærerne seg forskjellig. I avhandlingen løfter Mona Røsseland fram en rekke faktorer som påvirker den ulike utviklingen – både lærernes personlige egenskaper, klassenes forskjellige måter å motta undervisningen på, og ytre faktorer som tid til å sette seg inn i ny teori. Utvikling skjer i spenninger som oppstår mellom lærernes personlige anliggende og ytre faktorer.

Røsseland har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag med spesialisering i matematikkdidaktikk. Dette er en tjuesjette disputas på fakultetets doktorgradsprogram med spesialisering i matematikkdidaktikk.

Slik oppsummerer Mona Røsseland selv avhandlingen:

Hva skjer når lærerne skal endre sin matematikkundervisning basert på teoretiske beskrivelser?

(En lettfattelig og mindre akademisk oppsummering er plassert under disputasfaktaene. Les begge.)

Det utdanningspolitiske bildet i Norge fremmer at lærere må etter- og videreutdannes. Det blir understreket at lærerprofesjonen skal være teori- og forskningsbasert. Det sender signaler om at lærernes praksiskompetanse ikke er tilstrekkelig for optimal læring hos elevene, og at lærerne trenger påfyll med formell kunnskap og undervisningsutviklende forskning. Utfordringen er at det ikke er en endimensjonal prosess å «gi» forskningsbasert kunnskap til lærerne, så de endrer sin undervisning basert på det.

Denne studien forteller om et utviklingsprosjekt der tre matematikklærere som underviser på femte trinn, skal utvikle sin undervisning basert på variasjonsteori, i samarbeid med forsker. Målet med studien er å undersøke hva som kjennetegner læreres utviklingsprosess når de blir utfordret til å anvende nye teoretiske prinsipper i sin praksis.

Variasjonsteori – ny tilnærming til undervisningen

Et variasjonsteorietisk perspektiv på læring legger vekt på at ethvert læringsmål vil være sammensatt av noen sentrale egenskaper, kritiske aspekter, som elevene må få klarhet i for å utvikle forståelse. Det er avgjørende for læringen at lærerne klarer å synliggjøre disse spesifikke egenskapene i undervisningen. Det kan ifølge teorien best skje gjennom bruk av variasjonsmønster i oppgaver og aktiviteter.

Studien er organisert rundt et Learning Study-prosjekt som går over tre måneder. Learning Study er en type lærersamarbeid, der deltakerne samarbeider om å planlegge matematikkundervisningen. De observerer hverandre og drøfter og evaluerer gjennomført undervisning med oppmerksomheten rettet mot undervisningens konsekvens for elevenes læring. Studiens funn er utviklet fra data hentet fra felles planleggingsmøter, intervjuer med lærerne og observasjoner i praksis.

Studien anvender Valsiners soneteori som teoretisk rammeverk for analysen. Soneteorien gir struktur og begreper til å se på hvilke spenninger som kan oppstå i utviklingsprosjekter der lærere skal forsøke å endre sin undervisning basert på teori. Soneteorien kan bidra med å skape forståelse for kompleksiteten som virker på lærernes utvikling, samtidig som den tar hensyn til hvordan lærernes valg og innvirkning på miljøet, påvirker deres egen læring.

Hvilke bidrag har teori i lærernes praksis?

Studien viser at tilgangen til og bruk av variasjonsteorien i et kollegialt samarbeid kan være et verdifullt bidrag til lærernes praksiskunnskap og utvikling.

Variasjonsteorien bringer inn begreper og en systematikk som kan løfte diskusjonene fra konkrete læringssituasjoner, til å reflektere på et analytisk og hypotetisk nivå. Det kan utvikle læreres metabevissthet for hva som er ønskelige handlinger i klasserommet, hva de vil endre, hvorfor og hvordan.

Hva kjennetegne lærernes utvikling med teori?

I lærernes utvikling vil ytre og indre elementer påvirke hverandre gjensidig.

Studien belyser ytre faktorer som erfart respons fra elevene, tilgjengelige ressurser, kulturelle og organisatoriske strukturer (som innarbeidede rutiner), og ekstern påvirkning (forsker) som utfordrer dem på nye tilnærminger.

Disse ytre faktorene har betydning, men er ikke avgjørende for lærernes utvikling. Lærerne er agenter i egen utvikling, der deres personlige historier, oppfatninger og verdier er med å forme interaksjonen med miljøet rundt seg. Det gjør at forskjellige lærere følger ulike utviklingsveier.

Utvikling skjer i spenninger som oppstår mellom lærernes indre verden og det ytre miljøet.

Innsikt i hva som fremmer og hemmer

Studien dokumenterer spenninger som kan oppstå når lærere skal utvikle forståelse for teori og omsette den til praksis.

Videre viser studien hvordan læreres parathet for endring og motivasjon for teoretisering og endring av praksis påvirker deres utviklingsprosess.

Studien gir bidrag til innsikt i hva som fremmer og hva som hemmer læreres utviklingsprosess mot en mer teoribasert praksis.

Denne kunnskapen kan brukes til å forutse mulige spenninger som kan oppstå i utviklingsarbeid, slik at en kan tenke igjennom alternative handlinger. På denne måten kan en være proaktiv og i forkant legge grunnlaget for produktive spenninger som leder til utvikling.

Disputasfakta:

Kandidaten: Mona Røsseland (1965, Samnanger). Allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Bergen (1998). Mastergrad i Undervisningskunnskap med hovedvekt på matematikk (2011). Har arbeidet som grunnskolelærer og ved Matematikksenteret (NTNU), og er lærebokforfatter i matematikk (Multi, Gyldendal). Arbeider nå som førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI).

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium – B1 001, Campus Kristiansand fredag 7. februar 2019.

Disputasen blir ledet av assisterende instituttleder ved Institutt for matematiske fag, Elna Svege.

Prøveforelesning kl 10:30

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning: "Muligheter og utfordringer ved case-studier i forbindelse med forskningsbasert utvikling av matematikkundervisning. Emnet ønskes belyst i rammen av teoretiske og metodologiske vanskeligheter ved samspill mellom matematikdidaktisk forskning og utvikling av undervisningspraksis generelt".

Tittel på avhandling: «Hva karakteriserer læreres utvikling med ny didaktisk teori?»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Lektor, ph.d. Morten Blomhøj, Roskilde Universitet, Danmark 

Annenopponent: Docent Eva Norén, Stockholm Universitet, Sverige

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Per Sigurd Hundeland, UiA

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Simon Goodchild (hovedveileder) og professor emerita Marit Johnsen-Høines, Høgskulen på Vestlandet.

Hva skjer når lærerne skal endre sin matematikkundervisning basert på teoretiske beskrivelser?

(Mindre akademisk utgave av oppsummeringen)

Norske myndigheter mener at lærere bør ta videreutdanning og få påfyll av mer formell kunnskap. Det sender signaler om at lærernes praksiskompetanse ikke er tilstrekkelig for optimal læring hos elevene, og at lærerne trenger påfyll med formell kunnskap og undervisningsutviklende forskning.

Følger samarbeid matematikklærere og forsker

Denne studien følger et prosjekt som går over tre måneder, der tre matematikklærere på femte trinn samarbeider med en forsker om å endre undervisningen i tråd med ny forskning.

I løpet av prosjektet må lærerne sette seg inn i ny læringsteori og på bakgrunn av den gjøre endringer i undervisningen.

Lærerne samarbeider om å planlegge matematikkundervisningen. De observerer hverandre og drøfter og evaluerer gjennomført undervisning med oppmerksomheten rettet mot elevenes læring.

Studiens funn er utviklet fra data hentet fra felles planleggingsmøter, intervjuer med lærerne og observasjoner i praksis.

Hva skjer når ny teori skal inn i undervisningen?

Målet med studien er å avdekke hva som skjer når lærerne skal endre sin undervisning basert på teoretiske beskrivelser. Hva er det som støtter prosessen og hva er det som gjør det vanskelig?

Funn fra studien viser at lærerne utvikler seg ulikt, selv om de var med på samme prosjekt.

Det understreker at utvikling skjer i et samspill mellom ytre påvirkning og enkeltlæreres holdninger, egenskaper, oppfatninger og erfaringer.

Studien løfter frem hvilke ytre faktorer som fremmer lærernes utvikling og hvilke som hindrer den.

Eksempler på ytre faktorer som fremmer lærernes utvikling er samarbeidet mellom lærerne og støtten de får via en forsker som kjenner den nye læringsteorien godt. Det er til stor hjelp at de får anledning til å diskutere de teoretiske beskrivelsene og gjøre dem forståelige gjennom felles utprøving i klasserommet.

Elevengasjement

Andre faktorer som fremmer utviklingen, er at lærerne erfarer at elevene blir mer engasjerte og lærer mer når de gjør endringer.

Lærerne kan også oppfatte det motsatte; at elevene ikke lærer mer, og det vil i tilfelle virke negativt på lærernes vilje til videre utprøving av teorien.

Andre ytre faktorer som kan hindre utvikling er at lærerne ikke får nok tid til å sette seg inn i teorien, og det begrenser hvordan de klarer å bruke den i praksis.

Ytre faktorene har betydning, men er ikke avgjørende for lærernes utvikling

Lærerne styrer sin egen utvikling, der deres personlige historier, oppfatninger og verdier er med på å forme samspillet med miljøet rundt seg. Det gjør at forskjellige lærere følger ulike utviklingsveier.

Utvikling skjer i spenninger som oppstår mellom lærernes personlige anliggende og ytre faktorer.

Avhandlingen gir kunnskap for god læring

Resultater fra denne studien viser hvorfor det kan være utfordrende å omsette teori- og forskningsbasert kunnskap til klasserommene.

Studien gir kunnskap om hva en kan forvente av hindringer i tilsvarende utviklingsprosjekter, og hva en bør ta hensyn til dersom en ønsker at lærere skal endre praksis basert på teori og forskning.

Denne kunnskapen kan brukes til å forutse mulige spenninger som kan oppstå, slik at en kan være proaktiv og i forkant legge grunnlaget for produktive spenninger som leder til utvikling.