Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Gruppebasert friluftsterapi for ungdom

Carina Ribe Fernee disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «INTO NATURE. A realist Exploration of Wilderness Therapy in Adolescent Mental Health Care in Norway” tirsdag 6. august 2019.

Deltakelse i gruppebehandling i naturen så ut til å igangsette ulike bedringsprosesser som i mange tilfeller ble videreført i ettertid av ungdommene selv, hvor de på sikt fremsto som mer proaktive i eget liv og tok i bruk en rekke strategier for å opprettholde en bedre balanse og fungering i hverdagen.

Carina Ribe Fernee

Ph.d.-kandidat

Naturen gir ungdom som strever psykisk mulighet til å finne ro fra en kaotisk hverdag. Det gir mulighet til selvrefleksjon, og til å ta fysiske utfordringer og til å mestre disse. Sammen med selve beslutningen om å være med i friluftsaktiviteten gir dette et godt grunnlag for å delta i terapeutiske prosesser. Erfaringene er gode, viser doktorgradsavhandlingen «Into Nature. A realist Exploration of Wilderness Therapy in Adolescent Mental Health Care in Norway” som Carina Ribe Fernee forsvarer for ph.d.-graden tirsdag 6. august 2019.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Studien er finansiert av Sørlandets kompetansefond og Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup), Sørlandet Sykehus HF i Kristiansand.

Slik beskriver Carina Ribe Fernee selv essensen i avhandlingen:

Inn i naturen: Friluftsterapi for ungdommer

I doktorgradsprosjektet utforskes naturbasert gruppebehandling for ungdommer i alderen 16 - 18 år ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandet sykehus HF.

Gruppetilbudet bygger på behandlingstilnærmingen «wilderness therapy» som har blitt tilpasset til en norsk kontekst og friluftslivstradisjon, hvorpå intervensjonen fikk navnet friluftsterapi.

Fire delstudier

Doktorgradsprosjektet har bestått av fire delstudier som resulterte i fire vitenskapelige artikler, hvor de to første artiklene var litteraturgjennomganger og de to siste artiklene utforsket erfaringer og opplevd utbytte av deltakelse i friluftsterapi.

Fernee benyttet kvalitative metoder i form av deltakende observasjon hvor hun fulgte to friluftsterapigrupper gjennom det ti uker lange behandlingsforløpet.

Dernest gjennomførte hun to runder med individuelle intervjuer med totalt fjorten deltakere.

Første intervjurunde fant sted kort tid etter at intervensjonen var avsluttet, mens andre runde ble gjennomført omtrent ett år senere. 

Naturen gir rom for ro

Friluftsterapi ser ut til å tilrettelegge for en rekke parallelle terapeutiske prosesser hvor naturen i seg selv inngår som en viktig faktor.

Ungdommene som deltok i studien strevde med betydelige utfordringer i hverdagen, og opplevde at det proaktive valget de tok om å bli med på friluftsterapi ble et viktig første skritt på en bedringsprosess.

Oppholdet i naturen opplevdes som en kontrast til et ofte krevende, stressende og kaotisk hverdagsliv, hvor flere erfarte større grad av ro i naturen, samt at de fikk tid og rom til selvrefleksjon, noe som så ut til å muliggjøre at deltakerne ble bedre kjent med seg selv.

Det å vekselvis vandre og padle gjennom variert naturlandskap, bli sliten og utfordret av skiftende vær, gjorde at ungdommene også kom i kontakt med egen kropp, fikk kjenne på egne grenser og mulighet for å erfare konkret mestring.

Et annet aspekt ved behandling i naturen er at deltakerne ble oppfordret til å ta et avbrekk fra teknologi, internett og sosiale medier. Dette kunne være utfordrende for mange, mens flere opplevde det som en mulighet for å i større grad være tilstede og oppmerksom i forhold til seg selv, menneskene rundt seg og naturen.

Re-startet av gruppebehandling i naturen

Friluftsterapi ble beskrevet å utgjøre en helhetlig og meningsfull tilnærming til behandling med potensialet til å imøtekomme de ofte komplekse behovene hos ungdommer som strever.

Deltakelse i gruppebehandling i naturen så ut til å igangsette ulike bedringsprosesser som i mange tilfeller ble videreført i ettertid av ungdommene selv, hvor de på sikt fremsto som mer proaktive i eget liv og tok i bruk en rekke strategier for å opprettholde en bedre balanse og fungering i hverdagen. 

Disputasfakta:

Kandidaten: Carina Ribe Fernee (1979, Kristiansand) har bachelorgrad i sykepleie fra Høgskolen i Bergen (2003) og mastergrad (MSc) i medisinsk antropologi fra University College London (2008). Hun er ansatt ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup), Sørlandet Sykehus HF i Kristiansand, der hun arbeidet klinisk i døgnpost og akutt-/ambulant enhet fra 2003, fra 2013 som forsker.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Knut Hamsuns auditorium - B1-007 - tirsdag 6. august 2019.

Disputasen blir ledet av instituttleder ved Institutt for psykososial helse, førsteamanuensis Siri Håvås Haugland.

Prøveforelesning kl 10:15

Disputas kl 12:30

Oppgitt emne for prøveforelesning«Why Nature: Presenting a Rationale for Wilderness Therapy»

Tittel på avhandling: «Into Nature. A realist Exploration of Wilderness Therapy in Adolescent Mental Health Care in Norway”

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Førsteamanuensis PhD, Christine Lynn Norton, Texas State University – San Marcos, USA

Annenopponent: Førsteamanuensis Marius Veseth, Universitetet i Bergen

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor II Eivind Engebretsen, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Terje Mesel, UiA og SSHF (hovedveileder) og forsker, ph.d., Leiv Einar Gabrielsen, og professor Anders Johan Wickstrøm Andersen, UiA (bi-veiledere).