Gravide og kosthold

Elisabet Rudjord Hillesund forsvarer avhandlingen «Diet and Pregnancy Health» for ph.d.-graden mandag 22. juni. Hun har fulgt Fakultet for helse og idrettsvitenskaps doktorgradsprogram med spesialisering i helsevitenskap.

I tillegg til det rent vitenskapelige har prosjektet som opplysning til allmennheten foreløpig resultert i to artikler i Aftenpostens Viten-seksjon: "Ny nordisk hverdagsmat - Kan være et alternativ til den lovpriste middelhavsmaten" og "Nordisk mat er bra for gravide - Et miljøvennlig nordisk kosthold i svangerskapet gir lavere risiko for komplikasjoner og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende".

Se også forskningsgruppen FEED: mat og ernæring fra tidlig utvikling:

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Kosthold og svangerskapshelse

Det er stor enighet om at et viktig grunnlag for livslang helse legges allerede i mors mage. I fosterlivet er vekst og utvikling på sitt aller raskeste, samtidig som alle biologiske systemer formes. Barnets betingelser i denne fasen avhenger av mors ernæringstilstand og helse, hva mor spiser og hvordan forsyningslinjen fra mor til barnet fungerer.

De siste 20-30 årene har det skjedd store endringer i befolkningens matvaner. Dette påvirker også det ufødte barnet. De fleste har rikelig tilgang på mat, langt flere unge kvinner er overvektige i graviditeten og en høy andel gravide legger på seg mer enn det som er anbefalt i svangerskapet. Disse faktorene påvirker både mor og barn og kan ha betydning for begges langsiktige helse.

Fit for fødsel
Fit for fødsel er en stor intervensjonsstudie som de siste årene har pågått blant gravide på Sørlandet. Studien har som mål å undersøke i hvilken grad gravide følger råd om kosthold og trening i svangerskapet og om eventuelle endringer i kosthold og aktivitetsvaner i svangerskapet kan påvirke mors og barns videre helse.

Over 600 kvinner ble inkludert i studien og tilfeldig fordelt til intervensjonsgruppe eller kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen fikk kostråd og tilbud om tilpasset trening to ganger per uke i svangerskapet, mens kontrollgruppen fortsatte med vanlig svangerskapsoppfølging.

Mottakelige for råd om kosthold 
Det ble utviklet en metodikk for å undersøke om deltakerne som fikk kostholdsråd endret kosthold i sunnere retning etter å ha deltatt i prosjektet. Vi fant at de som hadde fått kostråd endret kosthold mer enn de som ikke fikk råd. Dette viser at gravide er mottakelige for råd om kosthold og at det kan være mulig å få til helsefremmende endringer i kostholdet dersom denne informasjonen vektlegges i svangerskapsomsorgen.

Matproduksjon og kosthold er også en betydelig kilde til globale klimautslipp og miljøødeleggelse. I tråd med den internasjonale agendaen ønsket vi å undersøke om hensynet til svangerskapshelse og hensynet til miljø og klimautfordringer kan forenes med et miljøvennlig nordisk kosthold i svangerskapet.

Nordisk kosthold
Basert på data fra ca. 70 000 mødre og barn i den store norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) har vi sett på sammenhengen mellom et potensielt miljøvennlig nordisk kosthold i svangerskapet og utvalgte helseparametere hos mor og barn. Det nordiske kostholdet var i stor grad basert på matvarer som epler, pærer, rotgrønnsaker, løk, kål, grovt brød, havregrøt, bær, fisk, vilt, melk og vann.

Gravide som hadde denne typen kosthold, hadde lavere risiko for alvorlige komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel. De hadde også lavere risiko for å føde små barn uavhengig av svangerskapslengde. Kvinner som i tillegg var normalvektige i utgangspunktet, hadde oftere passe vektøkning i løpet av svangerskapet med det nordiske kostholdet. Alle sammenhengene ble kontrollert for en rekke andre faktorer som kan tenkes å påvirke risikoen for svangerskapskomplikasjoner.

Villige til å endre kosthold
Kort oppsummert har vi funnet at førstegangsgravide er villige til å endre kosthold og spiseatferd i helsefremmende retning når de får konkrete kostråd i svangerskapet. Vi har også funnet holdepunkter for at hensynet til mor og barns helse og hensynet til miljøet kan forenes ved å spise mat som i stor grad er en del av den nordiske kulturarven og som kan dyrkes, sankes og produseres i nordisk klima. Kosthold basert på regionale matvarer og matproduksjon er i tråd med FAOs anbefalinger for å sikre klodens evne til å brødfø en økende befolkning.

Resultatene og implikasjoner av disse funnene vil bli diskutert under Hillesunds disputas på Universitetet i Agder 22. juni.