Hvordan blir audiovisuelle fortellergrep brukt for å fremstille lidelse i NRK TV-aksjonen?
Siri Hempel Lindøe
Idéhistoriker
Lidelse er sentralt i NRKs TV-aksjoner. Siri Hempel Lindøe har gjennomgått samtlige TV-aksjoner gjennom 40 år.
I avhandlingen går hun i dybden i analysen av de fortellergrepene som blir brukt for å fortelle om lidelse i tre av dem.
Kamerabruk, lyd, musikk, voice-over, klippeteknikk og digital bearbeiding av levende bilder er blant fortellergrepene Siri Hempel Lindøe har studert. Med erfarent blikk fra produksjonsmiljøer – hun har blant annet programingeniør-utdannelse med spesialisering i klipp fra NRK og jobb som klipper i NRK TV i syv år på CVen.
Siri Hempel Lindøe har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i litteraturvitenskap.
Hvordan brukes bilder, ord, lyd og fortellinger til å fremstille lidelse i NRK TV-aksjonen?
Siri Hempel Lindøes doktorgradsavhandling er den første om NRK-TV-aksjonen, et TV-program som har en spesiell plass i norsk kulturhistorie. NRK TV-aksjonen er Europas lengstlevende TV-innsamling, og kom i stand i en tid da fjernsynet var i ferd med å etablere seg som aktør innen humanitært engasjement.
Avhandlingen bygger på et gjennomsyn av NRK TV-aksjonens programmer gjennom 40 år. Den gir innblikk i stabile trekk ved konseptet, men trekker også frem aspekter som har endret seg.
NRK TV-aksjonen har siden oppstarten i 1974 befattet seg med mange ulike innsamlingsformål. Den representerer derfor en lang og variert praksis knyttet til det å fremstille ulike typer av lidelse i TV-mediet.
Avhandlingen analyserer tre veldig forskjellige programmer i denne historien:
Analysene viser forskjeller i måten lidelse blir fremstilt på i disse tre programmene. Videre analyseres disse forskjellene i forhold til ulike verdier og hensyn som ligger implisitt i de fortellergrepene som er tatt i bruk.
Avhandlingens hovedanliggende er å undersøke de audiovisuelle fortellergrepene som står til rådighet for TV-mediet, eksempelvis gjennom kamerabruk, lyd, musikk, voice-over, klippeteknikk og digital bearbeiding av levende bilder. Disse fortellergrepene knyttes an til ulike typer av bildestiler, ulike typer av narrativer og ulike måter å etablere et tilskuerengasjement på i forhold til lidelsen.
Avhandlingen trekker også inn etiske aspekter. Et aspekt er forskjellen mellom fremstillinger av «fjern» og «nær» lidelse.
Et annet aspekt er problemene programkonseptet NRK TV-aksjonen møter på, når det både skal skape god stemning og samtidig gi troverdige og sanne fremstillinger av menneskers lidelse.
Kandidaten: Siri Hempel Lindøe er født i Trondheim og oppvokst i Oslo og Stavanger. I år 2000 avla hun hovedfagseksamen i idéhistorie (cand. philol.) ved Universitet i Oslo. Hun er også utdannet programingeniør med spesialisering i klipp fra NRK og har jobbet som klipper i NRK TV i 7 år. Lindøe har undervist ved Danvik Folkehøgskole og på journalistutdanningen ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Hun er i dag ansatt ved Universitet i Agder og jobber på Institutt for nordisk og mediefag.
Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium B1-001, Campus Kristiansand.
Dekan Jacques Koreman leder disputasen.
Tid for prøveforelesning: Fredag 22. april 2016 kl 10:15
Oppgitt emne for prøveforelesning: «Hvordan kan man tenke seg et begrep som "etikkens topos" anvendt i analyse av visuelle representasjoner av lidelse?»
Tid for disputas: Fredag 22. april 2016 kl 12:00
Tittel på avhandling: «Lidelse på TV. En undersøkelse av audiovisuelle fortellergrep og narrative strukturer i NRK TV-aksjonen.»
Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.
Førsteopponent: Professor Anna Edin, Luleå tekniske universitet
Annenopponent: Professor Asbjørn Grønstad, Universitetet i Bergen
Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Elise Seip Tønnessen, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Unni Langås, UiA (hovedveileder) og professor Anne Jerslev, Københavns universitet (bi-veileder).