0
Hopp til hovedinnhold

Fra «tidlig innsats» til bekymringsbarn i barnehagen

Ann Christin Eklund Nilsen disputerer for doktorgraden ved UiA med avhandlingen «Bekymringsbarn blir til. En institusjonell etnografi av tidlig innsats som styringsrasjonal i barnehagen.»

Behovet for tidlig innsats fører likevel til at bestemte typer bekymringsbarn blir til i form av tekstlige representasjoner: I skjemaer, journaler og dokumenter.

Ann Christin Eklund Nilsen

Ph.d.-kandidat og forsker

Hva skjer når ansatte i en barnehage blir bekymret for et barn og følger opp etter formelle retningslinjer? Ann Christin Eklund Nilsen har fulgt løypa i sin doktoravhandling, og avdekker at dette er et komplekst landskap med mange dilemmaer - der behovet for å innfri politikernes krav om «tidlig innsats» kan skape standardiserte bekymringsbarn med de konsekvenser som det medfører.

Ann Christin Eklund Nilsen disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Bekymringsbarn blir til. En institusjonell etnografi av tidlig innsats som styringsrasjonal i barnehagen» 3. april 2017. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Stipendiat-stillingen ble finansiert av UiA, sammen med Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune gjennom satsingen «Tidlig innsats for god start» - se også "tidlig innsats" på Facebook.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Disputerer om hvordan bekymringsbarn blir til

I sitt doktorgradsprosjekt utforsker Nilsen det politisk-initierte styringsrasjonalet «tidlig innsats» sett fra barnehagens ståsted.

Ut av barnehagen

Hvordan gjøres tidlig innsats, hvordan er det sosialt organisert, og hva «gjør» tidlig innsats? Nilsen anvender den metodologiske fremgangsmåten institusjonell etnografi.

Utforskningen starter med barnehageansattes fortellinger om sine bekymringer for barn. Derfra følges bekymringene ut av barnehagen, og over til det tverrfaglige samarbeidet omkring barn som vekker bekymring.

Utforskningen avdekker et komplekst landskap, der bekymringer «blir til» gjennom aktiveringen av ulike diskurser, begreper og forståelser av normalitet og avvik, som særlig kan spores til utviklingspsykologi og tilknytningsteori.

To typer bekymringer

Et skille går mellom utviklingsbekymringer og omsorgsbekymringer, som gir grunnlag for ulike institusjonelle praksiser.

Sentralt i arbeidet med å avdekke bekymringer er ulike kartleggingsredskaper og beslutningshjelpemidler, som TRAS, ALLE MED og Kvello-modellen.

Nilsen viser hvordan disse redskapene aktiveres når bekymringer skal forstås, og implisitt skaper bestemte, og standardiserte, måter å se på.

Utforskningen viser hvordan de profesjonelle i sitt arbeid med å omarbeide sine fortolkninger av barn til dokumentasjon som kan gi grunnlag for innsats, står ovenfor en rekke dilemmaer når det gjelder forenkling og nyanser, standardisering og mangfold, privatliv og profesjonalitet, og institusjonell og moralsk ansvarlighet.

Bekymret for de som faller mellom

Behovet for tidlig innsats fører likevel til at bestemte typer bekymringsbarn blir til i form av tekstlige representasjoner: I skjemaer, journaler og dokumenter.

Når disse tekstene sirkuleres mellom fagfolk og får betydning for hva slags innsats barnet mottar, opprettholdes og reproduseres en bestemt kunnskap om hvilke væremåter og omsorgssituasjoner som er normale og hvilke som ikke er det.

Implisitt er det en fare for at noen barn – de som faller mellom kategoriene, eller de som tilhører minoritetskulturer som tolereres utfra en mangfoldsdiskurs – ikke får den hjelpen de trenger.

 

Disputasfakta:

Kandidaten: Ann Christin Eklund Nilsen, 1975, er for tiden bosatt i Kambodsja. Bachelor- og mastergrad fra UiB, ansatt som stipendiat ved UiAs Institutt for sosiologi og sosialt arbeid fra desember 2012 - desember 2016. Hun har hatt ulike engasjementer ved samme institutt siden 2005, både innen forskning og undervisning, og er for tiden ansatt i et engasjement som blant annet inkluderer undervisning og veiledning på et masterkurs om tverrfaglig samarbeid ved instituttet. Nilsen har permisjon fra sin faste stilling som forsker i Agderforskning.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Rom B2-003, Campus Kristiansand

Dekan Anne Halvorsen leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Mandag 3. april 2017 kl 10:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: "Drøft muligheter og utfordringer knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid i lokal tjenesteyting, i lys av sosiologisk teori"

Tid for disputas: Mandag 3. april 2017 kl 12:00

Tittel på avhandling: «Bekymringsbarn blir til. En institusjonell etnografi av tidlig innsats som styringsrasjonal i barnehagen.»

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Anne Lise Ellingsæter, UiO

Annenopponent:Professor Johans Tveit Sandvin, Nord Universitet

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Eva Gulløv, UiA professor II  / Eva Gulløv, Aarhus Universitet, DK

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Anne Marie Støkken (UiA) og professor Ove Skarpenes (UiA).