Etisk utfordrende bibel-markedsføring - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Etisk utfordrende bibel-markedsføring

Morten Klepp Beckmann disputerer torsdag 7. desember 2017 med avhandlingen «Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse».

Etter min mening opptrer oversetterne her formyndersk. Det minsker naturligvis tekstens fortolkningsrom, og dermed også leserens fortolkningsmyndighet. Oversetteren blir da tekstens herre, og oversettelsene blir mer et speil av kirkens senere teologi enn av tekstenes historiske utgangspunkt.

Morten Klepp Beckmann

Ph.d.-kandidat/universitetslektor

Bibelselskapet markedsfører sin «Bibel 2011» som oversatt direkte fra grunnspråkene.

I avhandlingen «Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse» påviser doktorgradskandidat Morten Klepp Beckmann at oversettelsen i stedet er preget av oversetternes teologiske syn, og dermed ikke forholder seg til flertydighet i kildetekstene. Etisk problematisk, konkluderer han.

Morten Klepp Beckmann disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen «Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse» torsdag 7. desember 2017. Han har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn.

Les intervju med Morten Klepp Beckmann: Kritisk til bibelvitenskapen bak den nyeste bibeloversettelsen

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Norske bibeloversettelser styrt av teologi?

For folk flest er Bibelen bare tilgjengelig gjennom oversettelse. En bibeloversettelse blir derfor «Bibelen» for folk. Dette gir bibeloversettere stor definisjonsmakt over det som leses som «Bibelen».

Fulgte tekstens utvikling

I hvilken grad er bibeloversettelser styrt av oversetternes teologi og førforståelse? Dette har jeg forsket på.

For å kunne vurdere dette, har jeg tatt utgangspunkt i Bibelselskapets oversettelser i perioden 1959-2011, og har valgt å fokusere på noen sentrale tekster om Jesus.

I hvilken grad av er oversettelsen av tekstene styrt av en bestemt lære om Jesus?

For å finne svar på dette har jeg fått tilgang til prosessen bak oversettelsene, hvor det har vært mulig å følge teksten fra første utkast til endelig tekst.

Hvorfor ble teksten slik den ble? Hvem fikk bestemme? Hvilke hensyn og interesser styrte valget av oversettelse?

Teologisk syn viktigere enn kildeteksten

Jeg fant ut at tekstene ser ut til å være styrt av flere hensyn, men at de teologiske hensynene har vært dominerende.

Hovedkonsekvensen av dette er at oversettelsen gjentakende ganger er meningsinnsnevrende i forhold til kildeteksten. Oversettelsen sikrer en bestemt forståelse av Jesus – og her er det kirkens tradisjonelle forståelse av Jesus nedfelt i oldkirkens trosbekjennelser som vinner frem.

Kildetekstene er derimot langt mer flertydige, og gir grunnlag for ulike tolkninger av Jesus.

Etter min mening opptrer oversetterne her formyndersk. Det minsker naturligvis tekstens fortolkningsrom, og dermed også leserens fortolkningsmyndighet. Oversetteren blir da tekstens herre, og oversettelsene blir mer et speil av kirkens senere teologi enn av tekstenes historiske utgangspunkt.

Dette funnet er særlig overraskende med tanke på Bibelselskapets siste oversettelse, Bibel 2011. Her skulle man oversette tekstene mer konkordant, (som stemmer overens - grunntekstnær) og oversettelsen ble (og blir) markedsført som “nærmere grunnteksten”.

Etisk problematisk oversettelse

Hvis kildeteksten er flertydig og utfordrende, er det da et mål om å gjenskape dette i oversettelsen. Det skjer imidlertid ikke i sentrale tekster om Jesus i Bibel 2011. Mitt forskningsfunn viser at idealene som lå til grunn for Bibel 2011, ikke har blitt tatt ut i praksis i tekstene jeg har vurdert.

Mangelen på transparens mener jeg er uheldig og problematisk. Dette handler om oversettelsesetikk. Ettersom bibeloversettelsen har stor makt over folks tro og forståelse av Bibelen, mener jeg det bør foreligge samsvar mellom hvordan oversettelsen presenteres, og hvordan den faktisk er.

I fremtiden vil det være behov for kritisk forskning på bibeloversettelser.

Disputasfakta:

Kandidaten: Morten Klepp Beckmann, oppvokst i Kristiansand, født 1986. Master i religion, etikk og samfunn ved UiA 2011 med masteroppgaven «Jesus – mellom teologi og kristologi». Arbeider som universitetslektor i religion ved UiA.

Prøveforelesning og disputas finner sted i Gabriel Scotts auditorium – B1-001 – Campus Kristiansand. Prodekan Årstein Justnes leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Torsdag 7. desember 2017 kl 10:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: «Paulus’ «God-talk» - kristologi i relasjonelt perspektiv»

Tid for disputas:Torsdag 7. desember 2017 kl 12:00

Tittel på avhandling: «Bibelselskapets kristologi. Ideologi og oversettelse».

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Professor Jorunn Økland fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

Annenopponent:Førsteamanuensis Tommy Wasserman, Örebro Teologiska Högskola

Bedømmelseskomitéen er ledet av professor II ved Institutt for religion, filosofi og historie Ingunn Folkestad Breistein, som også er rektor ved Ansgar Teologiske Høgskole.

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Tor Vegge, UiA (hovedveileder) og professor Helje Kringlebotn Sødal, UiA og professor Jan-Olav Henriksen, UiA (bi-veiledere)

Send studiet på mail