Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Erfaringer fra pårørende ved intensivavdeling

Universitetslektor Gro Frivold disputerer med avhandlingen “Being a relative of an intensive care patient” Family members’ experiences during and after a stay in an Intensive Care Unit mandag 28. august 2017. (Foto: Privat)

Hverdagen etter et slikt intensivopphold blir på flere måter endret for de pårørende.

Gro Frivold

Ph.d.-kandidat / universitetslektor

I sin doktorgradsavhandling har Gro Frivold undersøkt erfaringene til pårørende til akutt- og kritisk syke pasienter, etter at deres nærmeste har vært innlagt ved intensivavdeling på sykehus.

Universitetslektor Gro Frivold disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Being a relative of an intensive care patient” Family members’ experiences during and after a stay in an Intensive Care Unit mandag 28. august 2017.

I avhandlingen har hun forsket på hvordan pårørende opplever å bli ivaretatt av leger og sykepleiere ved ni intensivavdelinger i Helse Sør-Øst.

Egne data har Frivold skaffet seg gjennom en spørreundersøkelse til 123 tidligere pårørende, 13 av dem er i tillegg dybdeintervjuet. Det er forsket lite på pårørende i denne sammenhengen i Norge. Samtidig er det allment akseptert at pårørendes tilstedeværelse betyr mye for pasienten.

Gro Frivold har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder og NorskSykepleierforbund, med praktisk støtte fra  HF.

Les intervju om avhandlingen: Bedre omsorg for pårørende kan lønne seg for samfunnet

- De fleste pårørende var svært fornøyd med ivaretakelsen under intensivoppholdet, men det er rom for forbedringer, sier Gro Frivold.

- De fleste pårørende var svært fornøyd med ivaretakelsen under intensivoppholdet, men det er rom for forbedringer, sier Gro Frivold.

Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:

Å være pårørende til en intensivpasient

I intensivavdelinger behandles akutt og kritisk syke pasienter. Svært ofte er pasientens nærmeste tilstede under innleggelsen.

Pårørende er en viktig ressurs for pasienten, både som en trygghetsfaktor og også en motivator til bedring. Innleggelsen i intensivavdelingen er for mange pårørende kun begynnelsen på en lang prosess med omsorg for en nærstående.

Imidlertid viser det seg at inntrykk og erfaringer fra dette høyteknologiske miljøet, der pasienten ofte er i fare for å dø, kan føre til langvarige reaksjoner hos pårørende.

Økt fokus

Det har i de senere år blitt mer fokus på tilfredshet med den pleie og ivaretakelse av pasient og familie som ytes i intensivavdelingen. Imidlertid er det så langt få studier som har kartlagt dette i Norge. I tillegg er det mangel på studier som har undersøkt behovet for oppfølging av pårørende etter intensivoppholdet.

I doktorgradsavhandlingen har 123 tidligere pårørende til intensivpasienter svart på et spørreskjema om tilfredshet av ivaretakelse fra leger og sykepleiere under intensivoppholdet, samt behov for oppfølging i ettertid. I tillegg har 13 av de pårørende i dybdeintervju fortalt om sine erfaringer fra intensivoppholdet og fra tiden etter at pasienten ble skrevet ut eller døde.

Doktorgradsavhandlingen viser at de fleste pårørende var svært fornøyd med ivaretakelsen under intensivoppholdet. Faglig dyktighet der pasienten blir behandlet med respekt, medfølelse og høflighet scores svært høyt i tilfredshetsmålingen.

Potensiale for forbedringer

Imidlertid viser prosjektet at det er områder som har potensiale for forbedringer knyttet til kommunikasjon og pårørendes mulighet for å være inkludert og deltakende. Særlig i de prosesser der det tas beslutninger i behandlingen ønsker pårørende større involvering. Kvalitet i relasjoner mellom intensivpersonalet og familiemedlemmene beskrives som avgjørende.

Pårørende til respiratorbehandlede pasienter samt døende pasienter viste høyere grad av tilfredshet enn andre pårørende.

Hverdagen etter et slikt intensivopphold blir på flere måter endret for de pårørende. Rollene kan bli vesentlig endret når pasienten har fysiske hjelpebehov eller for eksempel sliter med nedsatt hukommelse som følge av alvorlig sykdom.

Inntrykk og erfaringer fra det høyteknologiske miljøet ved intensivavdelinger, der pasienten ofte er i fare for å dø, kan føre til langvarige reaksjoner hos pårørende, viser Gro Frivolds doktorgradsavhandling.

Inntrykk og erfaringer fra det høyteknologiske miljøet ved intensivavdelinger, der pasienten ofte er i fare for å dø, kan føre til langvarige reaksjoner hos pårørende, viser Gro Frivolds doktorgradsavhandling.

Å ha mistet pasienten under intensivoppholdet beskrives også som årsak til vesentlige endringer i livet, både følelsesmessig og når det gjelder roller og ansvar i hverdagen.

Venter ikke oppfølging

De fleste pårørende virker ikke som de forventer mer oppfølging fra intensivavdelingen etter utskrivelse eller død. Det tegnes et bilde av mennesker som får nye perspektiver i livet og som går ut av hendelsene med stor grad av mestring. Å klare utfordringene selv men også ved hjelp fra andre beskrives som de mest aktuelle mestringsstrategiene.

Noen ser imidlertid ut til å trenge mer hjelp enn de får etter utskrivelsen. Samarbeid mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten bør vektlegges når man tilstreber en best mulig ivaretakelse av intensivpasientens pårørende over tid.

Disputasfakta:

Kandidaten: Universitetslektor Gro Frivold (1965) er ansatt ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved UiA. Hun er utdannet sykepleier fra Høgskolen i Agder (1989), med spesialutdanning i intensivsykepleie fra Høgskolen i Agder (1996) og mastergrad i helsevitenskap/klinisk sykepleievitenskap ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitet i Agder (2011). Frivold har klinisk erfaring gjennom over 20 år som sykepleier og intensivsykepleier ved Sørlandet Sykehus Arendal, hovedsakelig ved intensivavdelingen.

Prøveforelesning og disputas finner sted iRom C2 040, Campus Grimstad

Dekan Anders Johan Wickstrøm Andersen leder disputasen.

Tid for prøveforelesning: Mandag 28. august 2017 kl 10:15

Oppgitt emne for prøveforelesning: "Etiske utfordringer i forbindelse med datainnsamling ved kvalitative studier."

Tid for disputas: Mandag 28. august 2017 kl 12:30

Tittel på avhandling: “Being a relative of an intensive care patient”. Family members’ experiences during and after a stay in an Intensive Care Unit.

Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.

Opponenter:

Førsteopponent: Klinisk spesialist i sykepleie, PhD, Anne Sophie Ågård, Aarhus Universitet

Annenopponent:Professor Ove Hellzen, Midtuniversitetet i Sverige

Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Frøydis N. Vik, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder

Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Bjørg Dale, Universitetet i Agder (hovedveileder) og professor Åshild Slettebø, Universitetet i Agder (med-veileder)