Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Data spaces and the (trans)formations of data innovation and governance

Ved å utnytte begrepet om rom, viser jeg hvordan datainnovasjon og datastyring i multiaktørmiljøer utspiller seg på tvers av visse strukturer av mulige former, og hvordan virkeligheten dataene refererer til betinger formene datainnovasjon og datastyring kan ha.

Dragana Paparova

Ph.d.-kandidat

Dragana Paparova disputerer med ph.d.-avhandlingen "Data spaces and the (trans)formations of data innovation and governance" 31. januar 2024.

Slik oppsummerer kandidaten avhandlingen

I denne avhandlingen teoretiserer jeg datainnovasjon og datastyring som samtidige prosesser og redegjør for den særegne karakteren til data. Ved å utnytte begrepet om rom, viser jeg hvordan datainnovasjon og datastyring i multiaktørmiljøer utspiller seg på tvers av visse strukturer av mulige former, og hvordan virkeligheten dataene refererer til betinger formene datainnovasjon og datastyring kan ha. 

Det unike med dataenheter har vært av interesse for informasjonssystemforskere, og har gitt distinkte verdiskapingsmuligheter og dedikerte styringstilnærminger. I litteraturen om digital innovasjon, har data blitt referert til som semantiske enheter med åpen verdi når aktørene har tildelt dem mening for å oppfylle ulike mål og formål. På tvers av litteraturen om datastyring, har data blitt referert til som strategiske eiendeler som er styrt av organisasjoner. Denne dualiteten av data – som verdifulle ressurser som samtidig krever passende styring – har også vært sentralt i praktiske debatter, som for eksempel den Europeiske Unionens ambisjoner om å utvikle datarom som delte infrastrukturer for innovasjon med data, mens europeiske verdier, lover og forskrifter bevares. 

Datainnovasjon krever ofte å rekombinere data som produseres, kopieres, deles og brukes på tvers av flere aktører og innføring av styringsformer som strekker seg utover grensene til enkeltorganisasjoner. I denne oppgaven bygger jeg på den prosessorienterte, realistiske ontologien til assemblage teori for å redegjøre for datas særegne natur, og utnytte rombegrepet til å teoretisere prosesser for datainnovasjon og -styring i fleraktørmiljøer. Datarom, som argumentert i denne avhandlingen, er verken geometriske eller nettverksbaserte; i stedet, gir datarom former for datainnovasjon og -styring prosesser, som derav kan endre deres romlige konfigurasjoner. 

Jeg studerer datarom gjennom en empirisk casestudie i den sterkt regulerte norske helsesektoren som omhandler personlige og sensitive helsedata. Casene tar et informasjonsinfrastrukturperspektiv på å studere hvordan helsedata (inkludert elektroniske pasientjournaldata og pasientgenererte helsedata) ble innovert med og styrt på tvers av flere offentlige og private aktører. Samlet sett viser metaanalysen hvordan innovasjon og styring med helsedata tok ulike former ettersom data ble behandlet til ulike formål på tvers av flere sammenvevde datarom. 

Denne avhandlingen er rettet mot teori bygging og dens bidrag er todelt. For det første, viser den hvordan begrepet datarom kan brukes til å studere prosesser for datainnovasjon og -styring som utspiller seg på tvers av ulike organisasjoner, digitale teknologier, juridisk grunnlag, datakilder, ved å endre deres romlige konfigurasjoner etter visse terskler nås. For det andre, viser den at data ikke bare kobles fra virkeligheten de refererer til; istedenfor, virkeligheten betinger formene datainnovasjon og datastyring kan ta, og til gjengjeld blir formet av disse prosessene. 

Mer informasjon om tid og sted for disputasen.