Arbeidsledige polske migranters erfaringer i møte med den norske velferdsstaten

Kathrine Mayora Synnes disputerer ved Fakultet for samfunnsvitenskap disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen I randsonen av den norske velferdsstaten: Arbeidsledige polske migranters erfaringer med tilgang til offentlige velferdsytelser og møter med NAV.

Slik oppsummerer Synnes avhandlingen:

EØS-borgere kan bevege seg over landegrenser innenfor EØS-området og ta seg arbeid der de selv ønsker. Deres rett og tilgang til offentlige velferdsytelser kan imidlertid være begrenset, noe som kan føre til vanskelige situasjoner. Avhandlingens analyser tar først og fremst utgangspunkt i intervjuer med polske migranter som står uten lønnet arbeid og lever i svært marginaliserte situasjoner i Norge, i tillegg til intervjuer med ansatte i NAV. Avhandlingen belyser disse migrantenes tilgang til offentlige velferdsytelser og deres møte med NAV, og hvilke forhold som har bidratt til marginalisering.

Studien tyder på at arbeidsledige polske migranter møter en rekke utfordringer som kan hindre dem i å realisere de rettighetene de kan ha til velferdsytelser i Norge. Dette handler blant annet om forutsetninger om kompetanse både for å komme i kontakt med NAV og avklare eventuelle rettigheter de har, og for å levere en søknad om slike ytelser på riktig måte.

I avhandlingen rettes også oppmerksomheten mot regelverket for sosialhjelp for EØS-borgere. Studien tyder på at restriktiv praksis ved lokale NAV-kontor blant annet kan knyttes til ideen om polske migranter som midlertidig arbeidskraft i Norge.

Et annet funn i avhandlingen er at de polske migrantene opplevde at spørsmålet om eventuell retur til Polen var vanskelig og komplekst, på tross av deres marginaliserte situasjonen i Norge. Deres egne vurderinger av retur står på mange måter i kontrast til ideen om dem som midlertidig og fleksibel arbeidskraft, som enkelt kan og vil returnere dersom de står uten arbeid. Studien tyder på at denne forestillingen om polske migranter både bidrar til å fordekke og forsterke deres sårbare situasjon.

Avhandlingen peker samlet sett mot at EØS’ mobilitetsregime produserer uklare og uforutsigbare former for medborgerskap, og utfordrer dermed ideen om en tydelig avgrenset befolkning og en universell velferdsstat som omfatter alle.