Den norske arbeiderbevegelsen gjennomgikk en halsbrekkende ideologisk transformasjon mellom første verdenskrig og den kalde krigen.
Eirik Wig Sundvall
Ph.d.-kandidat og universitetslektor
Eirik Wig Sundvall disputerer for ph.d.-graden fredag 17. januar 2020 med avhandlingen «Grenseoverskridende sosialisme. Undersøkelser av den norske arbeiderbevegelsens transnasjonale historie 1920–1955»
I avhandlingen har han forsket på hva som skjedde da Arbeiderpartiet gikk fra å være revolusjonært og en del av Lenins internasjonale kamporganisasjon Komintern etter første verdenskrig, til å bli partiet som førte Norge inn i NATO, som hadde som formål å verge landet mot kommunismen. Oppsiktsvekkende nok var det mange av de samme aktørene som ledet an i den politiske helomvendingen.
Eirik Wig Sundvall har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk, med spesialisering i religion, etikk, historie og samfunn.
Den norske arbeiderbevegelsen gjennomgikk en halsbrekkende ideologisk transformasjon mellom første verdenskrig og den kalde krigen.
For Arbeiderpartiet representerer 1920 og 1955 særlig skarpe kontraster.
I 1920 hadde de revolusjonære vunnet hegemoniet i partiet, som inngikk som en «avdeling» av Lenins nye internasjonale kamporganisasjon Komintern med hovedsete i Moskva.
Trettifem år senere, i 1955, hadde det samme partiet - og mange av de samme aktørene - ledet Norge inn i forsvarsorganisasjonen NATO med front mot trusselen fra kommunismen og Sovjetunionen. På dette tidspunktet rådet anti-kommunistiske holdninger grunnen i Arbeiderpartiet og i norsk fagbevegelse.
Eirik Wig Sundvall retter med sin doktorgradsavhandling i historie søkelyset på de ideologiske endringsprosessene som fant sted i norsk arbeiderbevegelse mellom 1920 og 1955. Med tre empiriske artikler publisert i norske og internasjonale fagtidsskrifter belyser han konkrete spørsmål knyttet til partiets ideologiske utvikling:
Alle artiklene anlegger transnasjonale perspektiver på norsk arbeiderhistorie. Det vil si at de systematisk undersøker og analyserer den norske arbeiderbevegelsens interaksjon med ideer, aktører og organisasjoner i utlandet.
Hovedmålet med avhandlingen er å bidra til en transnasjonal vending i studiet av norsk arbeiderbevegelse.
Kandidaten: Eirik Wig Sundvall (f. 1985, Oslo) Mastergrad fra Universitetet i Oslo (2013) med oppgaven Nazikommunisme? Arbeiderpartiets syn Sovjetunionen, 1939-40. Forfatter av boken Gerhardsens valg (Gyldendal 2016). Arbeider med ny historiefaglig bokutgivelse på Gyldendal forlag basert på doktorgradsarbeidet.
Prøveforelesning og disputas finner sted i Arne Garborgs auditorium - B1 006, Campus Kristiansand fredag 17. januar 2020
Disputasen blir ledet av prodekan for forsking, førsteamanuensis Gunhild Kvåle, Fakultet for humaniora og pedagogikk
Prøveforelesning kl 10:00
Disputas kl 12:00
Oppgitt emne for prøveforelesning: «De sosialdemokratiske partiene i Skandinavias ideologiske utvikling 1920-1955: likheter, forskjeller og gjensidig transnasjonal påvirkning»
Tittel på avhandling: «Grenseoverskridende sosialisme. Undersøkelser av den norske arbeiderbevegelsens transnasjonale historie 1920–1955»
Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.
Førsteopponent: Museumsinspektør, koldkrigshistoriker, ph.d., Iben Bjørnsson, Koldkrigsmuseet Stevnsport, ved Østsjællands museum, Danmark
Annenopponent: Førsteamanuensis Helge Danielsen, Institutt for forsvarsstudier, Senter for sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole
Bedømmelseskomitéen er ledet av professor Harald Rinde, Institutt for religion, filosofi og historie, Fakultet for humaniora og pedagogikk, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet var førsteamanuensis Øyvind Tønnesson, UiA (hovedveileder) og professor emeritus Terje Halvorsen, Høgskolen i Innlandet (bi-veileder)