Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Å skrive med stemmen – en utforskende studie om talestyrt skriving i ungdomsskolen

Slike funn indikerer at lærere må være bevisste på hvorfor og hvordan de vil introdusere talestyrt skriving i ungdomsskolen, og at det er behov for videre forskning på hvilke muligheter og utfordringer teknologien medfører. Studien viser også at talestyrt skriving vil ha ulike funksjoner og potensiale i et klasserom avhengig av om den blir introdusert som et hjelpemiddel for enkeltelever eller som et skriveredskap for alle.

Marianne Engen Matre

Ph.d.-kandidat

Marianne Engen Matre disputerer med ph.d.-avhandlingen Å skrive med stemmen – en utforskende studie om talestyrt skriving i ungdomsskolen 7. februar 2024.

Slik oppsummerer kandidaten avhandlingen

Kan stemmen være et skriveredskap i skolen? I denne avhandlingen er fokuset på lærere og elever i ungdomsskolen og deres erfaringer med å ta i bruk talestyrt skriving. Studien undersøker taleteknologi som et hjelpemiddel for elever med lese- og skrivevansker, men også læreres holdninger til å la elever med og uten vansker, skrive med stemmen. Forskning viser at digitale hjelpemidler som kun er tilgjengelig for noen elever kan oppleves som stigmatiserende å ta i bruk. Tidligere har talestyrt skriving vært en lisensiert programvare, og det var kun elever med en dokumentert vanske som fikk ta det i bruk. Det siste tiåret har talestyrt skriving blitt åpent tilgjengelig i de fleste skriveprogrammer som Word, Pages eller Google dokumenter.  Med dette bakteppet ble studiens mål å undersøke muligheter og utfordringer ved å la et utvalg lærere introdusere talestyrt skriving for alle elevene på en ungdomsskole. 

Studien viser at talestyrt skriving har et potensiale som skriveredskap i ungdomsskolen, men at teknologien også har sine begrensninger. Lærerne beskriver taleteknologi som nyttig for elevene når de skal lage et førsteutkast til en tekst, eller dersom de skal skrive en tekst sammen. I denne konteksten kan alle elevene bruke sine muntlige ferdigheter, og elevene med lese- og skrivevansker opplever ikke de samme utfordringene knyttet til rettskriving. Samtidig viser også studien at taleteknologien ikke er helt pålitelig. Teknologien foreslår andre ord enn det elevene har til hensikt å skrive, og den er mindre nøyaktig når elevene bruker lavfrekvente dialekter. Lærerne brukte erfaringene med å introdusere teknologien til å diskutere med elevene hva som vil være forskjellen på muntlige og skriftlige tekster, og hvorfor det er viktig å lese gjennom og redigere en tekst og tilpasse innholdet til mottakeren.

Slike funn indikerer at lærere må være bevisste på hvorfor og hvordan de vil introdusere talestyrt skriving i ungdomsskolen, og at det er behov for videre forskning på hvilke muligheter og utfordringer teknologien medfører. Studien viser også at talestyrt skriving vil ha ulike funksjoner og potensiale i et klasserom avhengig av om den blir introdusert som et hjelpemiddel for enkeltelever eller som et skriveredskap for alle. 

Mer informasjon om tid og sted for disputasen.