Utvalgt til å bygge nordisk forskerskole
Merga-gruppen, som er satt sammen av forskere i matematikkdidaktikk ved Fakultet for realfag, har fått fem millioner kroner for å bygge opp en nordisk forskerskole. Midlene er fordelt over fem år. Professor Barbro Grevholm (bildet) leder arbeidet med Nordic Graduate School of mathematics education, som prosjektet heter.
This article is more than two years old, and may contain outdated information.
- Vi har alt et nordisk forskermiljø der forskerne har god kontakt med hverandre. Derfor er utgangspunktet godt. Vi har kjempet for et gjennombrudd for matematikkdidaktikk i 25 år. Opprettelsen av den nordiske forskerskolen er møtt av en samlet glede fra hele det nordiske fagmiljøet, sier Barbro Grevholm fornøyd.
Professoren framhever straks høgskoledosent Trygve Breiteigs innsats i forbindelse med søknadene. I tillegg sitter han som Norges representant i styret for den nordiske forskerskolen.
Tidenes jubelhøst
Forskerskole-tildelingen er nok et bidrag til tidenes jubelhøst for fagmiljøet i matematikklæring ved Realfag. I løpet av noen uker i høst er 16.5 millioner kroner hentet inn i eksterne forskningsmidler til femårige prosjekter på meget høyt nivå. Innen matematikkdidaktikk regnes HiA som et tyngdepunkt i Nord-Europa, en posisjon strømmen av friske forskningsmidler befester.
Forskningsrådet har tidligere i høst tildelt millioner til to HiA-prosjekter. Professor Barbara Jaworski ble tildelt syv millioner kroner til et prosjekt innenfor KUL-programmet – Kompetanse, Utdanning og Læring. Professor Anna Kristjánsdottir er prosjektleder for et prosjekt innenfor SHP – Strategisk høgskoleprogram – som er tildelt 4,5 millioner kroner. Klikk videre til mer om prosjektene her:
Anerkjennelse og ansvar
NorFa-tildelingen innebærer naturligvis en meget sterk faglig anerkjennelse av miljøet i matematikkdidaktikk ved HiA.
Samtidig innebærer tildelingen en forpliktelse til å omsette midlene på en måte som alle nivåer – fra elever og lærere i grunnskolen til doktorgradsstipendiater – nyter godt av.
- Vi henter inn gull, og tar ansvar for å gjøre noe ut av det, sier Barbro Grevholm.
Formålet med denne typen forskerskole er å øke mobiliteten i Norden, å styrke forskerutdanningen, og å utvikle modeller som kan forbedre forskerutdanningen i de enkelte landene og Norden som helhet
- Det viktigste med den nordiske forskerskolen er at den er en god hjelp til å fostre nye generasjoner matematikkdidaktikere, sier Grevholm.
Danmark fikk sette i gang med en forskerskole i dette NorFa-programmet, Sverige fikk to og i tillegg til Barbro Grevholms prosjekt fikk Susanne V. Knudsen ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) ved UiO midler. Klikk videre til mer om dette her:
I tillegg til Danmark, Norge og Sverige er Finland, Island, de tre baltiske landene og nord-Russland med i området NorFra henvender seg til.
Stort kontaktbehov
Det nordiske miljøet i matematikkdidaktikk er lite. Med unntak av HiA-miljøet – som har fem relevante professorater og flere førsteamanuenser og stipendiater - består faget stort sett av ensomme ulver rundt om på universiteter og høgskoler. Island har ingen professorer i fagfeltet, Sverige har én i Luleå, Danmark har to professorater, Universitetet i Oslo har én, mens Finland har en håndfull.
Konsekvensen er blant annet at faget blir svært sårbart om en professor skulle finne på å flytte på seg. Dessuten gjør mangelen på førstestillinger det vanskelig for interesserte å få utdanningsstilling. Det er begrenset hvor mye veiledning den enkelte professor kan ta på seg.
Finland, Danmark og Sverige har opprettet nasjonale forskerskoler i matematikkdidaktikk, mens HiA tar seg av den norske satsingen på matematikklæring. En nordisk forskerskole vil åpenbart gi synergieffekter ved å knytte de nasjonale forskerskolene sammen i et fagnettverk.
Målet med forskerskolen er dermed å skape et samvirke mellom doktorgradsstipendiatene og veilederne, som fører til at flere forskere med høy internasjonal kvalitet blir utdannet innenfor de oppsatte tidsrammene.
Styrker kvaliteten
Samarbeid på nordisk plan vil styrke den faglige kvaliteten. Kontakten med de forskjellige lands faglige tradisjoner vil utvide det faglige perspektivet både for stipendiater og veiledere. Dessuten vil tilgangen på spisskompetanse innen fagets spesialfelt bli langt bedre når en stipendiat søker veiledning innen en særlig interessant del av matematikkdidaktikken.
Praktisk vil forskerskolen ta initiativ til faglige fellessamlinger i form av nordiske seminarer og workshops, samt gjesteforelesere, gjesteprofessorater og felles kurs i vitenskapelige emner, for å nevne noe. Moderne kommunikasjon i form av videokonferanser og andre IKT-løsninger får en naturlig plass i en fellesnordisk forskerskole.