Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Foreslår Hamsun-dramatikk i Fjæreheia

Skuespill var ikke Knut Hamsuns litterære form, hevdet han selv. Iallfall offisielt. Spørsmålet er om Hamsun med sin holdning til dramatikk også spilte sine egne skuespill ut over sidelinjen her hjemme. HiA-amanuensis Oddbjørn Johannessen (bildet) tror at Hamsuns dramatikk tåler å bli hentet fram igjen. For eksempel i Fjæreheia.

This article is more than two years old, and may contain outdated information.

Hamsun skrev seks skuespill. "Livets Spil" fra 1896 er regnet som Hamsuns dramatiske hovedverk, men skuespillene har en tilværelse i skyggen av romanene.

Perfekt for steinbrudd

- Hva med å sette opp "Livets Spil" i Fjæreheia? Hamsun bodde jo faktisk i godt og vel tre tiår i nabolaget, og store deler av dette dramaet foregår faktisk i et steinbrudd!

"Livets Spil" vil få sin tid, sa Knut Hamsun selv. Stykket er ett av de tre skuespillene i den såkalte Kareno-trilogien, skrevet fra 1895 til 1898.

- I stedet for å dramatisere Hamsuns romaner er det en minst like god idé å hente fram Hamsuns egen dramatikk. Både "Livets Spil" og "Livet ivold" er dramaer med åpenbare sceniske kvaliteter, oppfordrer litteraturamanuensen.

Interaktivt skuespill

Ifølge amanuensis i litteratur ved Fakultet for nordisk og mediedvitenskap ved Høgskolen i Agder, Oddbjørn Johannessen, kan tiden være moden nå. I en rykende fersk artikkel i litteraturtidsskriftet "Bokvennen"

tar han for seg Knut Hamsuns skjebne som dramatiker.

I fjor ble "Spiel des Lebens" satt opp av en eksperimentell regissør i Frankfurt. En ingrediens i oppsetningen var at alle som ville kunne gå på internett og føre en løpende meningsutveksling med ensemblet.

Rett nok ble skuespillernes tolkning møtt av en lite flatterende kritikk i Frankfurter Rundschau – Hamsuns besatte, filosoferende hovedfigur Kareno framsto som en farsefigur iført grønn kvinnekappe og lange, gule underbukser. Men samtidig var innlegg fra publikum på teaterets nettsider boblende positive.

15 drama-år

Hamsun skrev til den danske litteraturvitenskapsmannen Georg Brandes julaften i 1898 at "Dramaet er den ufuldkomneste Digtform av alle". Men til tross for utsagnet skrev den godeste Hamsun seks dramatiske verk i perioden 1895 til 1910. Han prøvde seg på skuespill også senere, uten at de ble fullført, forteller Johannessen.

Hamsuns skuespill ble framført på norske teaterscener fram mot 1930-tallet – men det var i utlandet skuespillene slo best an. Særlig ved teaterscener som ikke gikk av veien for å være eksperimentelle. Hamsun selv ønsket å modernisere de tradisjonelle teatrenes uttrykksform, blant annet kritiserte han sminke og lyssetting med høy grad av innsikt, viser Oddbjørn Johannessen i artikkelen.

Suksess i utlandet

I Russland ble "Livets Spil" satt opp i 1907 med Olga Knipper – Tsjekovs hustru – i rollen som Teresita og Konstantin Stanislavskij som Kareno. Framførelsen var eksperimentell i formen – og reaksjonene polariserte. Enten var publikum et eneste jubelkok, ellers var reaksjonen kraftig negativ.

Reaksjoner som slo voldsomt ut i enten jubel eller fordømmelse var typiske for oppsetningene av Hamsuns dramatikk – og reaksjonene etter Frankfurt-oppføringen av "Livets Spil" i 2002 viser at Hamsuns dramatikk åpner for regissører som vil teste ut nye regiløsninger.

Stanislavskij satte opp "Ved Rigets Port" i 1909 i Moskva. Forestillingen ble vist 367 ganger, og sto senere på spilleplanen helt fram til annen verdenskrig. Moskva kunstnerteater gjestespilte med forestillingen i både Europa og USA. I 1927 ble stykket vist hele 23 ganger i New York.

Også i Tyskland ble forestillinger med Hamsuns skuespill vist ved flere avantgarde-teatre. Profilerte teaterledere som Max Reinhardt og Gustav Härtung satte opp Hamsun-stykker. Reinhardt var en ledende figur innen Sezessions-bevegelsen – som for øvrig heiste opprørsfanen etter Edvard Munchs "skandale"-utstilling i Berlin i 1892.

I hælene på Krag

"Livet ivold" – Hamsuns siste skuespill – ble uroppført i Düsseldorf 18. november 1910 – to korte dager etter Vilhelm Krags uroppføring på Nationaltheateret. Tyskerne spilte forestillingen 19 ganger, fulgt av gjestespill i München og Stuttgart – i Norge holdt det med 14, skriver litteraturamanuensisen.

- I 2002 var det tre ulike oppsetninger av "den metafysiske agentromanen" "Mysterier" i Norge. I Skandinavia er det biografer og litteraturhistorikere som er interessert i dramatikeren Hamsun. Tiden er moden for at både teater- og filmmiljøet ser nærmere på Hamsuns dramatikk, sier Oddbjørn Johannessen på HiA.