AURA - Agder University Research Archive

Agder University Research Archive (AURA) er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. Vårt arkiv er en blant mange hundre institusjonelle og emnebaserte arkiv som er etablert verden rundt. I Norge er alle de aktuelle arkivene søkbare i det nasjonale søkesystemet NORA. Publikasjonene i AURA vil etter hvert også bli synlige i Google.

Arkivet er åpent tilgjengelig for alle her: https://uia.brage.unit.no/

•  Din forskning blir mer synlig internasjonalt og tilgjengelig for alle, også for forskere i utviklingsland
•  Det gir en samlet oversikt over den intellektuelle produksjonen ved UiA som ellers er spredt på hundrevis av vitenskapelige tidsskrifter 
•  Det er en rask og enkel måte å presentere ditt fakultet eller institutts forskning 
•  Det er supplement til tradisjonell publisering ikke en erstatning
•  I AURA vil alle publikasjoner få sikker langtidslagring og en permanent nettadresse som kan brukes ved lenking fra CV og andre formål 
•  Vitenskapelige artikler som er tilgjengelige i åpne arkiver blir sitert hyppigere 
•  Det sentrale forskningsutvalget har vedtatt følgende policy for ansatte ved UiA: ”Forskere ved Universitetet i Agder skal om mulig publiserer sine arbeider gjennom kvalitetssikrete vitenskapelige publiseringskanaler som godtar parallellpublisering . Disse arbeidene skal arkiveres i universitetets åpne arkiv

AURA skal inneholde vitenskapelige bidrag, doktoravhandlinger og masteroppgaver fra studenter og ansatte ved UiA. Når det gjelder materiale fra ansatte gjelder de samme regler som for rapportering til Kunnskapsdepartementet. Aktuelle kategorier er vitenskapelige artikler fra tidsskrifter eller antologier og vitenskapelige monografier. Det sentrale forskningsutvalget ved UiA har vedtatt denne samlingspolitikken for AURA sammen med andre spørsmål knyttet til Open Access.

De fleste større forlag tillater nå arkivering av artikler i fulltekst. Det kan være ulike betingelser knyttet til egenarkivering. Universitetsbiblioteket vil bistå med å klarlegge hvilke betingelser som gjelder ditt bidrag. De fleste forlag tillater ikke bruk av forlagets egen publiserte PDF. Derfor er det viktig at du som forfatter tar vare på siste versjon av dine artikler etter gjennomført fagfellevurdering. Ved valg mellom alternative publiseringskanaler kan du selv sjekke hvilken policy tidsskriftet har i forhold til egenarkivering i Sherpa/Romeo databasen:

http://www.sherpa.ac.uk/romeo/

Opplasting via Cristin

Dokumenter kan lastes opp via Cristin-systemet. Man må være pålogget og finne den riktige bibliografiske posten.
Se Egenarkivering via CRIStin. Pass på at riktig versjon av artikkelen blir lastet opp. Husk at mange utgivere ikke godtar at den publiserte versjonen arkiveres. Spør gjerne dersom du er i tvil: Tord Augland (tord.augland@uia.no) eller Audun Hofseth (audun.hofseth@uia.no)

Alle godkjente masteroppgaver ved UiA blir gjort tilgjengelig i AURA med unntak av oppgaver der studenten har reservert seg mot nettpublisering.

Open Access er prinsippet om at offentlig finansiert forskning skal være fritt tilgjengelig elektronisk, umiddelbart etter utgivelsen. Det blir også stadig vanligere at de som bevilger midler til forskning fastsetter retningslinjer som sikrer åpen tilgang til vitenskapelige informasjon. Dette gjelder blant annet Norges forskningsråd.

Fri og åpen publisering av forskningsresultater er viktig for forsknings- og undervisningsinstitusjoner i land med svak økonomi. Det er også viktig for alle forskere som ikke er knyttet til institusjoner med god økonomi. Fri tilgang til vitenskapelig informasjon burde også være en rett for allmennheten, som har finansiert forskningen gjennom skattesystemet. Selv om forskningsartikler primært er skrevet for andre forskere, vil de også kunne være av stor interesse for andre.

Som et alternativ til den kommersielle sektor, har det blitt opprettet og opprettes det stadig elektroniske tidsskrifter av høy kvalitet som drives etter andre prinsipper når det gjelder driftsfinansiering og tilgang. Det dreier seg om såkalte Open Access tidsskrifter, der forfattere (eller deres arbeidsgiver) betaler en avgift for publisering, mens alle får tilgang til innholdet i tidsskriftet. De mest kjente tidsskriftene som er basert på denne publiseringsmodellen, utgis av organisasjonen Public Library of Science (PLoS). Deres første tidsskrift PLos Biology har allerede oppnådd stor faglig anerkjennelse, og det siteres like hyppig som Nature og Science.

Filosofien bak Open Access ble formulert i 2002, da Budapest Open Access Initiative ble lansert. Erklæring fikk stor gjennomslagskraft som en alternativ formidlingsstrategi for forskningslitteraturen som ellers er ofte lukket bak barrierer på grunn av meget kostbare abonnementer.

Mer informasjon på Open Access.no

Oversikt over norske og internasjonale Open Access-tidsskrifter