0
Hopp til hovedinnhold

Tidspunkt

27. feb 2020
kl 18:00 - 21:00

Legg til kalender

Påmeldingsfrist

Ingen frist angitt

Kontaktperson

AVA: Vintermøte: FNs bærekraftmål 4: God utdanning

Vintermøte i Agder vitenskapsakademi, Gimle gård.

Agder vitenskapsakademi - logo.

Tidspunkt

27 feb
kl 18:00 - 21:00

Legg til kalender

Sted

Gimle gård, Kristiansand

Påmeldingsfrist

Ingen frist angitt

Kontaktperson

Program:

18:00 Medlemsinformasjon og minnetaler

  • Oddvar Holmesland: Minneord om Roy Tommy Eriksen
  • Paul Leer Salvesen: Minneord om Aasulv Lande

18:30 TEMA: FNs bærekraftmål 4: God utdanning

Vitenskapsperspektiver på bærekraftsmålene

Innledning til møteserien:

Vitenskapene og bærekraftsmålene, mangfold i perspektiver, forskningsfelt og kunnskapsproduksjon

Professor May-Brith Ohman Nielsen, historie, UiA, preses AVA

FN har vedtatt 17 internasjonale bærekraftsmål. Disse spenner over de fleste sider av menneskelig virksomhet, av samfunnsutviklingen og av forholdet mellom mennesker og naturen. Alle bærekraftsmålene forutsetter vitenskapelig kunnskapsproduksjon om de sidene av samfunn, natur og menneskelig tenkning, kultur, kunnskap, helse og virksomhet som det enkelte bærekraftsmålet dekker. I tillegg krever målene et bredt politisk og samfunnsmessig engasjement fra en mengde samfunnsaktører, politiske ledere, næringsliv, lokalsamfunn, fellesskap og enkeltmennesker.

I forhold til forskningsinnsats er det en rekke vitenskaper involvert i arbeidet med å forske frem den grunnleggende innsikten som er relevant og nødvendig for å hjelpe frem arbeidet med hvert enkelt av bærekraftsmålene; ofte er flere vitenskapsområder involvert enn det en umiddelbart tenker seg. De nærmer seg kunnskapsfeltet med bakgrunn i ulike fag- og vitenskapstradisjoner og med forskjellige problemforståelser, teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger. Den store, tunge vitenskapsproduksjonen foregår her, som overalt ellers, innenfor grunnforskningen, men det produseres også mye forskningsviten relevant for enkelte bærekraftsmål innenfor anvendt forskning. 

I denne nye møteserien ønsker Agder Vitenskapsakademi å fokusere på det vitenskapelige, teoretiske og metodiske mangfoldet blant forskere og fagfelt som bidrar vitenskapelig til å opparbeide kunnskap som, på ulike måter, kan være ressurser for å realisere de enkelte av bærekraftsmålene. Vi ønsker å invitere og engasjere forskere blant våre medlemmer og kolleger som kan presentere sin vitenskap og forskningstradisjons tilnærming til, og arbeid med, å bygge kunnskapsgrunnlaget for å realisere bærekraftsmålene.

Vårt mål er å invitere våre medlemmer og gjester inn i flervitenskapelige diskusjoner om forskning, forskererfaringer og bærekraftsperspektiver og å skape en engasjerende arena for flervitenskapelig dialog, refleksjon og nettverksbygging omkring sentrale samfunnsmål i vår tid.

Hvert møte vil fokusere på ett av bærekraftsmålene. Fire forskere, fra ulike vitenskapsfelt, vil presentere kunnskapsproduksjonen i sin forskningstradisjon slik denne har relevans i forhold til problemstillinger innenfor det aktuelle bærekraftsmålet.

Agder Vitenskapsakademi - logo.

Foredrag: Hjertespråk og tankespråk – morsmål, andrespråk og fremmedspråk for god utdanning og livslang læring

Professor Gro-Renée Rambø, språkvitenskap, UiA:

Språk er makt. For at målsettingen i FNs bærekraftsmål 4 «God utdanning» skal kunne nås, er språkkompetanse og språklige ferdigheter helt avgjørende.

I en utdanningssammenheng er elevenes tilgang til undervisningsspråket essensielt for å tilegne seg kunnskap. Å kunne lese og skrive, snakke og lytte med forståelse er viktig for å kunne tilegne seg innsikter og kunnskaper innenfor alle fagområder, for å kunne delta aktivt i samfunnsliv og kunne samhandle på tvers av kulturer, geografiske områder og sosiale lag.

I en globalisert verden legger mange land stadig mer vekt på ferdigheter i flere språk som vesentlig for god utdanning.  Språk knyttes til identitet, kultur og verdier. Språkferdigheter og flerspråklig kompetanse kan dermed bidra til å fremme respekt, toleranse og forståelse.  Morsmålet påvirker vår tolkning av verden gjennom de kategoriseringene vi har lært. Forholdet mellom morsmål og andre språk som brukes og skal læres i utdanningskontekster, er derfor interessant.

I dette innlegget vil morsmålets betydning i opplærings- og læringssituasjoner belyses ut fra det språkvitenskapelige forskningsfeltet. Dette undersøker blant annet morsmålets rolle for tilegnelse av ferdigheter i andrespråk og fremmedspråk og hvordan flerspråklighet kan bidra til god utdanning og livslang læring, som sikrer inkludering og rettferdighet.

Agder Vitenskapsakademi - logo.

Foredrag: Grunnleggende matematikkompetanse – essensielt for danning og sosioøkonomisk utvikling

Professor Martin Carlsen, matematikkdidaktikk, UiA:

For å kunne realisere FNs bærekraftsmål «God utdanning», spiller matematikk-kompetanse en avgjørende rolle. 

Grunnleggende kompetanse i matematikk er vesentlig for alle menneskers meningsskaping, aktiv samfunnsdeltakelse og arbeidsliv.

Fundamental innsikt og ferdigheter i matematikk er spesielt viktig for å løfte mennesker ut av fattigdom. Grunnleggende tallforståelse er essensielt for menneskers muligheter for å skape egne bedrifter og tilegne seg høyere utdanning, for derigjennom å skape seg bedre liv.

Agder Vitenskapsakademi - logo.

I innlegget vil disse problemstillingene belyses ut fra det matematikkdidaktiske forskningsfeltet. Dette feltet bygger og videreutvikler kunnskapsgrunnlaget for hvilken matematikk som er den viktigste for mennesker å tilegne seg, hvordan ulike mennesker tilegner seg matematikk, og på hvilke måter matematikk kan undervises slik at flest mulig tilegner seg denne.

Foredrag: Overordnede begrep om bærekraftig utdanning – sett fra danningsteoretisk allmenndidaktikk

Professor Ilmi Wilbergh, pedagogikk, UiA

Sett fra et danningsteoretisk allmenndidaktisk perspektiv vil jeg argumentere for at kompetansebegrepet som overordnet begrep ikke kan svare på de utfordringene som stilles til et begrep om utdanning for fremtiden slik det beskrives i FNs bærekraftsmål 4.7.

Foredraget vil bygge på teoretiske studier, dokumentanalyse og klasseromsforskning gjort innenfor danningsteoretisk allmenndidaktikk, der de aktuelle innsiktene som forskes fram er drevet nettopp av spørsmålet om hva som er god undervisning og utdanning.

God utdanning i dette feltet er et spørsmål om at den pedagogiske virksomheten bidrar til at mennesker kan oppleve nye innsikter om seg selv, verden og samfunnet.

Foredraget vil forklare hvorfor kompetanse ikke er et egnet begrep for å utvikle autonomi, kritisk tenkning, kreativitet og ansvarlig medborgerskap. Årsaken er at kompetansetenkning søker å gjøre elevenes indre liv synlig, framfor å arbeide med kunnskapen som skal læres og interaksjonen mellom lærere og elever i undervisningen. Foredraget vil argumentere for at bærekraft og ansvarlig medborgerskap som mål for utdanning kan arbeides for gjennom å legge til rette for tolkningsrom og «ytringsfrihet» i klasserommene.

Agder Vitenskapsakademi - logo.

Foredrag: Hvordan skape god utdanning i en globalisert tidsalder? Sammenliknende læreplanstudier gir flere svar

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, pedagorikk, UiO

Bærekraftsmålet «God utdanning» fremmer verdier og rettigheter for befolkninger over hele verden.

Målet tematiserer forventninger om å gi alle barn og unge en gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet. En slik utdanning forutsetter at det eksisterer offentlige læreplaner som beskriver hva som er skolens innhold og oppgaver.

Forskningsfeltet sammenliknende læreplanstudier undersøker hvordan læreplaner utformes i lys av globale nøkkelproblemer. Dermed kan fagfeltet identifisere og videreformidle gode eksempler på slike planer. Men kanskje viktigere er betydningen av å forske på likheter og forskjeller mellom læreplaner fra ulike regioner og land. Slike sammenlikninger bidrar til å se betydningen av institusjonelle betingelser for å drive skole som ivaretar lokale variasjoner i en globalisert verden.