Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Inga Kaleck

TRAWL
Fakultet for humaniora og pedagogikk
13. desember 2021

Elevtekster til forskning

Forskningsprosjektet TRAWL har som mål å bidra til å forbedre elevenes skrivekompetanse ved å bygge opp en søkbar database med en digital samling av elevtekster som kan brukes til forskningen, materiale til undervisning og lærerutdanning. Før en elevtekst legges inn i databasen går den en lang vei fra innsamlingen, til anonymisering og digitalisering til koding.

TRAWL (Tracking Written Learner Language) som tidligere het ESIT (Elevspråk i transitt) er et forskningsprosjekt med norske elevers tekstproduksjon i fokus. Prosjektet blir ledet av Ingrid Kristine Hasund ved Institutt for fremmedspråk og oversetting på Universitetet i Agder.

Forskningsprosjektet har som mål å bidra til å forbedre elevenes skrivekompetanse ved å bygge opp en søkbar database med en digital samling av elevtekster som kan brukes til forskningen, materiale til undervisning og lærerutdanning.

Kort sagt blir tekster fra elever fra både ungdoms- og videregående skoler i Agder samlet inn. Det er tekster på norsk (L1), men også på engelsk (L2) fra 5.-13. trinn og på fremmedspråkene fransk, spansk og tysk (L3) fra 8.-13. trinn. Tekstene blir skrevet i forbindelse med skriveøkter på skolen, tentamen eller som hjemmearbeid og er dermed autentiske.

Det første steget er innsamling av tekstene. De fleste foreligger på skolenes digitale plattformer som f. eks. Its Learning. Noen tekster, for det meste fra ungdomsskolen, er håndskreven og behøver et ekstra steg i bearbeidingsprosessen.

Før tekstene kan bli brukt må både lærerne og elevene gitt sin tillatelse at tekstene kan brukes til prosjektet. Lærerne overleverer i tillegg oppgaveteksten og fyller ut et kort skjema med dato når teksten ble skrevet, bakgrunn av oppgaven, tidsbruk. Videre gir de fleste lærerne tillatelse for at kommentarene til elevene også kan brukes i forskningsprosjektet. Elevene gir tillatelse til at tekstene kan brukes. Elever under 18 år leverer i tillegg foreldrenes tillatelse.

Etter at elevtekstene har blitt samlet inn begynner arbeidet med anonymisere, digitalisere og lagre tekstene. Noe som er spesielt viktig, og som blir fremhevet under opplæringen i arbeidet med tekstene, er at både lærernes og elevenes anonymitet er svært viktig. Både elevene og læreren får derfor en unik kode, slik at de ikke kan identifiseres senere. Videre gjelder taushetsplikten for dem som jobber med tekstene.

Før tekstene bearbeides får de en unik oppgaveforkortelse som legges inn i et skjema sammen med en kort forklaring om oppgavens innhold og informasjon om skolen, klassen. Noen oppgaver blir brukt flere ganger. Tekstene får derfor samme forkortelse, og dette blir også registrert. Etterpå blir metadataene til elevene lagret i en Excel-fil, der bl. a. elevkoden, klassen og skoleår blir registrert.

I neste arbeidsskritt oppgaveteksten lagret som pdf-fil. Elevtekstene blir lagret i forskjellige versjoner og mapper. Det første som må gjøres, er anonymiseringen. Elevenes navn blir slettet fra dokumentet og erstattet med NAME_PERSON1. Det samme gjelder for personer, steder, datoer som kan spores tilbake til eleven. Det samme må gjøres med håndskrevne tekster med å stryke slike opplysninger før teksten blir kopiert og lagret som pdf-fil. I tillegg blir en versjon med lærerkommentarer lagret før kommentarene blir stryket, og en tredje versjon av elevens tekst blir lagret som Word-fil. Den samme prosedyren følges med digitale tekster. Det som er viktig er at den opprinnelige teksten alltid forblir tilgjengelig, i tilfellet det blir gjort en feil i en av bearbeidingsskrittene. I tillegg er det nødvendig ikke bare slette personlige opplysninger av læreren og elevene i dokumentet, men også i programvaren i Word. Samtidig må også den som jobber med dokumentet slette sine spor i dokumentet.

Etter anonymiseringen blir word-filen kodet ved hjelp VESPA-makroer. Først gjøres dette manuelt, og så automatisk. I denne siste prosessen opprettes tre mapper automatisk. Etter kodingen blir mappene med de forskjellige tekstversjoner, oppgavetekst osv. lagret på et sikkert sted.

Denne beskrivelsen av bearbeiding av en elevtekst er veldig forkortet. Det er mange «småting» som må huskes. Videre er det mange tilfeller i tekstene som ikke har blitt beskrevet i instruksene før. Akkurat disse småtingene kan noen ganger være utfordrende.