Rådgiver
På UiA jobber vi kontinuerlig for å ta vår del av ansvaret for vår tids største utfordring: Klima og miljø. Vi har utarbeidet en handlingsplan med seks fokusområder for å bidra til en grønnere drift av universitetet og redusert klimafotavtrykk.
Våre seks fokusområder
1. Klimagassreduksjon
Mål 2030: UiA skal ha en klimanøytral drift innen 2030.
Mål 2024:
1. UiA skal ha et klimaregnskap med konkrete utslippsmål fordelt på definerte kategorier.
- Tiltak: Opplæring i klimaregnskapet.
- Tiltak: Gjennomføre analyser av klimaregnskapet.
- Tiltak: Innføre digitale verktøy for miljø- og klimaoppfølging.
- Tiltak: Innarbeide klimarapportering som en integrert del av årsrapporteringen.
2. UiA skal bruke klimaregnskapet som grunnlag for overordnede beslutninger, både policybeslutninger og beslutninger om prosjektgjennomføring.
- Tiltak: Identifisere utslippskilder og arbeide med løsninger for å redusere disse.
- Tiltak: Utarbeide et kunnskapsgrunnlag om reiseaktiviteten, og etablere en reisepolicy for mer miljø- og klimavennlige løsninger.
3. UiA skal jobbe med byggeierne for reduserte utslipp ved gjennomføring av byggeprosjekter
- Tiltak: Øke kunnskapsgrunnlaget i forhold til muligheter og kostnader for valg av grønne løsninger i byggeprosjekter.
- Tiltak: Arbeide for utslippsfri byggeplass.
2. Redusert og fornybar energibruk
Mål 2030: UiA skal redusere energibruken på campus med 40 prosent innen 2030.
Mål 2024: UiA skal redusere energiforbruket på campus med 15 prosent.
- Tiltak: Øke kunnskapsgrunnlaget om energibruken og utrede mulige reduksjoner.
- Tiltak: Identifisering og gjennomføring av enkle tiltak for reduksjon av energiforbruk i eksisterende bygningsmasse i samarbeid med byggeier.
- Tiltak: Utrede større lavenergiløsninger med implementeringsplan i samarbeid med byggeier.
- Tiltak: Utarbeide årlig energirapport med forslag til videre løsninger basert på tiltakene ovenfor.
3. Miljøvennlig transport
Mål 2030: All transport knyttet til UiA skal være utslippsfri (ikke-fossil).
Mål 2024:
1. UiA skal ha standard etterspørsel av utslippsfri transport av person, varer og tjenester i ordinære anskaffelser.
- Tiltak: Kun bruk av utslippsfrie kjøretøy i egen driftsvirksomhet
2. UiA skal jobbe for at flere skal gå, sykle eller reise kollektivt til og fra jobb.
- Tiltak: Utarbeide en kommunikasjonsplan for økt bevissthet og synliggjøring av muligheter.
- Tiltak: Samarbeide med relevante aktører for tilstrekkelig godt kollektivtilbud og gå- og sykkeltraseer.
3. UiA skal tilrettelegge for ansatte og studenters utslippsfrie kjøretøy.
- Tiltak: Implementere infrastruktur for parkering og lading dimensjonert for vekst i utslippsfrie kjøretøy.
4. UiA skal redusere utslipp knyttet til reisevirksomhet, spesielt fra flyreiser.
- Tiltak: Utarbeide en institusjonell reisepolicy for å begrense utslipp, se også område 2.
- Tiltak: Utrede muligheter for samarbeid og læringsplattformer med andre universiteter.
4. Avfallsreduksjon og økt sortering
Mål 2030: UiA skal redusere avfallsmengden med 40 prosent per bruker, samt øke kildesortering til 75 prosent i samarbeid med byggeier.
Mål 2024: UiA skal redusere avfallsmengde med 20 prosent per bruker.
1. UiA skal redusere avfallsmengde
- Tiltak: Gjennomføre analyse av avfall og -kilder.
- Tiltak: Gjennomføre reduksjon basert på analysen, og utarbeide forslag til videre reduksjoner.
- Tiltak: Identifisere felles tiltak med SiA for avfallshåndtering i kantinedriften.
2. UiA skal legge til rette for lang levetid, gjenbruk og gjenvinning.
- Tiltak: Etablere gjenbruksprosjekter og synliggjøre disse.
- Tiltak: Utarbeide et digitalt system for utveksling og gjenbruk av fungerende utstyr og materiell.
5. Grønne innkjøp
Mål 2030: Innkjøp skal være et sentralt virkemiddel for å realisere miljøgevinster og bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser.
Mål 2024: UiA skal håndheve standard miljøkrav for alle anskaffelser, og dokumentere miljøeffekt av disse.
- Tiltak: Innføre krav om at minimum 80 % av universitetets innkjøpsvolum skal foretas hos leverandører som er miljøsertifisert, eller på annen måte kan redegjøre for fotavtrykket.
- Tiltak: Utrede om klima- og miljø kan være et førende kriterium for innkjøp.
6. Bygg
Mål 2030: Arealene og byggmassen knyttet til Campus Kristiansand og Campus Grimstad forvaltes til det beste for miljøet, for studenter og for ansatte.
Mål 2024: UiA skal bedre arealutnyttelsen.
- Tiltak: Bruke Campusutviklingsplanen for å etablere en oversikt og analyse av eksisterende arealutnyttelse, og foreslå tiltak for bedre utnyttelse.
- Tiltak: Etterspørre miljøprofil ved leie av areal, og legge bygningenes miljøstandard som et kriterium ved valg av leieobjekt.
Visste du?
Vi har 3000m2 med solceller på campus.
Vi kildesorterer over 50 prosent av avfallet vårt.
Vi har redusert energiforbruket vårt med 17 prosent per m2 i Kristiansand.
Aktuelt
29. og 30. mars er det klart for årets første sykkeldager på campus i Kristiansand og Grimstad.
Ren luft og luftige servere er nøkkelord når UiA ber alle ansatte og studenter om å gjøre en skikkelig vårrengjøring i e-post og mapper.
- Ikke kast gamle bøker i forbindelse med juleryddingen på kontoret. Gi dem heller bort ved å sette dem i gjenbrukshylla utenfor bibliotekene!
500 kvadratmeter med solceller er nyleg tatt i bruk på taket av Bygg K.
Det regionale forskingsfondet i Agder har gitt 5 millionar kroner til UiA si forsking på å gi utslitne kjøretøybatteri nye liv som berekraftige energilagringseiningar.
Norge trenger isolert sett ikke mer vindkraft. Spørsmålet nå er derfor hvorfor vi skal ha mer, og hva skal vi gjøre med verdien vinden skaper?
Ein ny studie frå Universitetet i Agder viser at dyr er ein del av ein naturleg prosess som absorberer klimagassutslepp.
Utbygging, overfiske og klimaendringar truar kystsona. Forskarane overvakar kystsona for å forstå korleis artar og økosystem reagerer på endringane.
For å sikre mangfoldige fiskebestander bør vi legge til rette for at fisk slipper unna kraftverksturbinene, sier Tormod Haraldstad. Han har tatt en doktorgrad på kystsoneøkologi.
Oppfatning av klimaendringer
Marthe Wilhelmsen forsker på hvorfor mennesker oppfatter klimaendringer og klimarelatert politikk så ulikt.
Klimaendringene
Professor i sosiologi Alexander Ruser forsker på hvorfor noen mennesker er overbevist av klimavitenskapen, mens andre rett og slett ikke tror på det.
Strøm fra varme og kulde
Gunstein Skomedal forsker på termoelektriske materialer, som kan omdanne energi direkte til strøm.
Det perfekte brenselet
Professor Henrik Kofoed Nielsen har i ti år forsket på energiutbyttet i pil, poppel, rørgress og elefantgress.
Kontakt oss
