0
Hopp til hovedinnhold

Hospiteringsordning gir kjennskap til studentenes yrkeshverdag etter endt utdanning

Hospiteringsordningen for faglærere er en ordning hvor våre faglærere er en del av hverdagen i barnehage eller skole for å komme tettere på praksisfeltet og den hverdagen vi utdanner studentene våre til. Monica Klungland ved Fakultet for kunstfag benyttet seg av tilbudet og var i Trollhaugen barnehage i en uke i vår. Her er hennes tanker og erfaringer.

Det krever både vilje og lyst til å skulle gjennomføre kunstfaglige opplegg i en slik hverdag, skriver Monica Klungland etter å ha erfart en travel barnehagehverdag.
Det krever både vilje og lyst til å skulle gjennomføre kunstfaglige opplegg i en slik hverdag, skriver Monica Klungland etter å ha erfart en travel barnehagehverdag.
Profilbilde Monica Klungland

Monica Klungland, førsteamanuensis ved Institutt for visuelle og sceniske fag.

Jeg var så heldig å få tilbud om å hospitere en uke i barnehage våren 2021. Jeg er utdannet førskolelærer, og har arbeidet mange år som lærer på grunnskolens barnetrinn. Jeg underviser nå forming på barnehagelærerutdanningen, men har ikke selv praktisk erfaring fra å jobbe i barnehage. Jeg opplevde det derfor som et godt tilbud. Jeg ser på det som en stor fordel å ha noe kjennskap til hva slags virkelighet studentene kommer ut til etter utdanningen.

Siden jeg underviser i forming var jeg interessert i å komme til en barnehage som prioriterte formingsfaget. Jeg spurte meg litt rundt, og fikk anbefalt Trollhaugen barnehage, som er en kommunal barnehage på Eg i Kristiansand. Jeg var på en avdeling med barn fra 2-4 år, der de ansatte var personlig interessert i kunst og håndverk og hadde valgt dette som sitt satsingsområde. De understreket hvordan dette var en felles interesse for dem, og hvordan det å ha et satsingsområde ga motivasjon og inspirasjon for dem selv i arbeidshverdagen.

Et pusterom

På denne avdelingen fikk jeg altså være en del av gruppen i en hel arbeidsuke i april. Jeg hadde ikke planlagt noe opplegg jeg skulle gjennomføre. Målet var at jeg skulle lære barnehagehverdagen å kjenne, og få innblikk i hvordan det ble arbeidet med faget. Jeg fikk være tett sammen med barna. Jeg bygde med klosser, puslet, leste bok og tilbrakte timer i sandkassa. Jeg tok del i spontan lek og planlagte aktiviteter. Det var et avbrekk fra min vanlige jobbhverdag som for meg opplevdes som et pusterom som ga kontakt med det virkelige livet. Jeg hadde akkurat levert min avhandling, og ventet på kommisjonenes vurdering. Uken i barnehagen var en kontrast til timene foran pc-en på kontoret.

Hva fikk jeg så ut av det? Jeg kom inn på avdelingen som en ekstra voksenperson, og erfarte raskt at det var behov for meg der. De små søkte kontakt. Det var alltid noen som trengte ei hånd eller et fang, litt trøst eller hjelp til leken. Jeg ble imponert over personalet på avdelingen. De var oppmerksomt til stede overfor barna og håndterte små og større hendelser som spontant oppsto. De kunne med fordel hatt en voksenperson til i staben. Det var de enige i selv. Likevel klarte de å planlegge og gjennomføre formingsopplegg på en måte som ble lagt merke til både i og utenfor barnehagen. De prioriterte også å stille ut arbeidene på en delikat måte. Pedagogisk leder satte seg ved bordet sammen med barna og rammet de små maleriene inn mens hun samtalte med barna. De fant små øyeblikk da en av dem kunne bruke noen minutter på å ta utskrift av bilder og henge opp delikate dokumentasjoner på veggene.

Må investere i kunstfagene i utdanningene

Jeg lærte at dersom vi vil at kunstfagene skal arbeides med i barnehagene er vi avhengige at å utdanne pedagoger som brenner for faget. De kommer ut i arbeid og blir møtt av så mange oppgaver, så mange små som trenger ei hånd og et fang. Det krever både vilje og lyst å skulle gjennomføre kunstfaglige opplegg i en slik hverdag. Vi må virkelig investere i våre fordypninger i kunstfag på barnehagelærerutdanningene, for barnehagene trenger disse studentene som har den lille ekstra interessen for faget.

Barnehagen jeg hospiterte i har også i ettertid åpnet dørene for meg og min kollega Anne-Mette Liene som sammen arbeider med et forskningsprosjekt der vi utforsker en tverrfaglig tilnærming til vår undervisning i kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet.