Etterlyser eldre til forskning om språkevner og trening
Er du over 60 år, snakker norsk og noe engelsk, og ønsker å finne ut hva jevn trening kan bety for evnen din til fortsatt å finne ordene når du trenger dem? Da har du sjansen nå!
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Som første i verden starter UiA forskning på hvordan jevn trening påvirker språkevnen til normalt sunne eldre over 60 år, som snakker to språk.
Spørsmålet forskerne stiller seg er om språkevnen hos eldre vil holde seg bedre hvis de trener, enn hvis de ikke gjør det. Prosjektet heter Fitness, Ageing and Bilingualism: The benefits of regular physical activity and bilingualism for language abilities in healthy ageing – eller «Trening, aldring og tospråklighet: Fordelene med regelmessig fysisk aktivitet og tospråklighet for å beholde språkevner hos eldre» på norsk.
– Språk viktig for god livskvalitet
Linda Ruth Wheeldon
– Jeg er svært spent på hva vi vil komme frem til. Vi får en økende eldre del av befolkningen fremover, og vi vet at både fysisk form og språkferdigheter er viktige premisser for god livskvalitet hos eldre, sier prosjektleder og professor Linda Ruth Wheeldon ved UiAs Institutt for fremmedspråk og oversetting .
Samtidig er det slik at språkferdighetene hos et menneske synker med alderen, uavhengig om en er frisk eller syk. For mange merkes dette for eksempel ved at det kan ta litt tid av og til å finne de rette ordene. Så dette er et område der mer kunnskap er veldig verdifull.
– Det skal bli interessant å se om vi klarer å bremse nedgang i språkevnen gjennom kondisjonstrening. Hvis det er slik, kan dette blant annet få stor betydning for hvordan vi tenker og planlegger eldreomsorg i hele verden, sier Linda Ruth Wheeldon.
FØLGES OPP: Doktorgradsstipendiat Sindre Herskedal Fosstveit og Solveig Lohne tester maksimalt oksygenopptak. En del av dette er å gå på tredemølle. (Arkivfoto)
Aldring, trening og språkferdigheter
Gjennom prosjektet vil forskerne ved UiA nå rekruttere 160 normalt friske eldre over 65 år som i utgangspunktet er moderat eller ikke særlig fysisk aktive. For å bli med må deltakerne oppfylle disse kriteriene:
- Være mellom 60-85 år
- Ha norsk som morsmål
- Ha grunnleggende engelsk-kunnskaper
- Være lite fysisk aktiv
- Bo i nærheten av Kristiansand
Før de starter, vil språkferdighetene til deltakerne bli registrert, både i morsmålet og i fremmedspråket de snakker. Deltakerne vil deretter bli målt og veid før de vilkårlig deles inn i to grupper. Den ene gruppen får tildelt og følges opp i et treningsprogram som går over seks måneder. Den andre gruppen blir en kontrollgruppe som lever som før. Etter seks måneder måles, veies og testes alle deltakerne igjen.
Ut fra hva de finner vil forskerne dermed kunne si noe om forholdet mellom aldring, trening og utviklingen av språkferdigheter hos tospråklige eldre.
– Det er også slik at de av deltakerne i kontrollgruppen som ønsker det, vil få et treningstilbud av oss etter at selve testperioden er over. Alle som deltar får dermed et tilbud om å bli fulgt opp gjennom et treningsprogram ved å delta i forskningsprosjektet, sier hun
Stor forskningsmessig interesse
Akademisk sett er det ventet at forskningsprosjektet vil ha betydelig innvirkning på forskning innen områdene psykolingvistikk, aldring, fysisk trening, og kognitiv nevrovitenskap. Det bidrar også til pågående debatter om forhold knyttet til tospråklighet innen området psykolingvistisk teori.
Videre vil prosjektet gi økt kunnskap om mulige relative fordeler ved tospråklighet og trening i forhold til kognitiv aldring, samt gi kritisk kunnskap om fysiske endringer som kan komme av jevn trening.
– Ut over akademia vil vårt prosjekt som nevnt også gi viktige data for å fullt ut å utnytte mosjon og språkopplæring som livsstilsfaktorer for å opprettholde best mulig mental funksjon etter hvert som man blir eldre, samt gi motiverende informasjon til alle som ønsker å overvinne den økende grad av fysisk inaktivitet som for mange også er noe som kommer med alderen, sier Linda Ruth Wheeldon.
To fakulteter, to universiteter og to land
Selve ideen til forskningsprosjektet kommer fra to fakulteter ved UiA: Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Humaniorafakultetet stiller med nødvendig kompetanse innen språkvitenskap og helse- og idrettsfakultetet stiller med fysiologisk idrettskompetanse. Videre samarbeider UiA også med Universitetet i Birmingham i England, som blant annet stiller med særkompetanse innen nevrovitenskap.
– I tillegg til de 160 tospråklige eldre som vi skal undersøke i Norge, undersøker vi også en gruppe på 80 eldre i England. Forskjellen mellom gruppene er at de norske er tospråklige, mens vi i England rekruttere eldre som kun snakker ett språk, engelsk. På den måten håper vi også å få vite noe om det i vårt tilfelle er ulikheter mellom enspråklige og tospråklige eldre, og hvordan dette eventuelt påvirkes av aldring, trening og språkferdigheter, sier Linda Ruth Wheeldon.
Forskergruppen i prosjektet
På UiA er forskerne i prosjektet:
- Professor og prosjektleder Linda Wheeldon
- Professor Allison Wetterlin
- Førsteamanuensis Hilde Lohne Seiler
- Instituttleder og professor Sveinung Berntsen Stølevik
- Postdoktor Eunice Fernandes
- Ph.d.-stipendiat Sindre Herskedal Fosstveit
- Forskningsassistent Marte Tørre
- Forskningsassistent Renate Gjetnes
- Forskningsassistent Ellinor Skjerli
- Forskningsassistent Karethe Nilsen
- Forskningsassistent Ali Kalib Ali
- Forskningsassistent Helene Øye
Forskerne ved Universitetet i Birmingham er:
- Dr. Katrien Segaert
- Dr. Samuel Lucas
- Dr. Foyzul Rahman
- Ph.d.-kandidat Jack Feron
- Forskningsassistent Nicolas Hayston Lecaros
- Forskningsassistent Beth Skinner