Innspill til Aps Helga Pedersen om profesjonsforskning

Omsorg og kontakt er viktig - men Helga Pedersen fikk seg en lattermild støkk da dokka plutselig heiv etter pusten...

Kvinnenettverket i Arbeiderpartiet på Agder inviterte nestlederen i Arbeiderpartiet til Sørlandet for å oppdatere Helga Pedersen på landsdelen og gi programinnspill før partistrategene snekrer sammen partiprogrammet. Se Helga Pedersen på Facebook:

Assisterende universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen forklarte hvorfor finansieringen av de tre nye universitetene er så dårlig i forhold til de fire gamle universitetene når det gjelder ressurser til forskning. Årsaken ligger i den fastleggingen av midler som skjedde i 2001, da alle institusjonene i universitets- og høyskolesektoren fikk fastlagt økonomiske rammer - det vil si 70 prosent av det de får over statsbudsjettet. Den gangen var de nye universitetene høyskoler, og fikk rammene fastlagt etter det de holdt på med da - det vil si at det aller meste var undervisning og midlene (og tiden) til forskning var små, mens de gamle universitetene delte tiden (og pengene) likt mellom undervisning og forskning. Når de nye universitetene fremdeles bare får finansiert 25 prosent forskningstid - halvparten av de gamle altså - blir det umulig å komme ut av boksen. Særlig fordi forskningen fungerer sånn at jo mer tid og og ressurser en har, desto mer spennende prosjekter kan en arbeide med. Dermed blir resultatene gode, og så får en mer penger til forskning fordi en kan vise til gode resultater. En ond sirkel for de nye universitetene, med andre ord.

Etter en runde i Campus Grimstads treningssykehus og omvisning i smarthuset, der høyteknologi og omsorg smelter sammen, var det en rundebordskonferanse med fokus på profesjonsforskning, levekår - særlig på Sørlandet, helse- og omsorgssektoren og på finansiering av de "nye" universitetene. Behovet er stort for flere stipendiatstillinger og økte ressurser til forskning.

UiA - og de to andre ferske universitetene - UiS og UiN - satser offensivt på forskning knyttet til sykepleier-, ingeniør-, økonom- og lærerutdanningene. Når forskerne står med det ene beinet i akademia og det andre i arbeids- og samfunnslivet blir forskningen svært praksisrelevant. Tidligere er det også gjort lite forskning på de fleste profesjonsområdene. De "nye" universitetene ser på dette som et felt der de har gode forutsetninger for å levere svært relevant forskning siden de har profesjonsutdanninger som viktig arbeidsområde, og som et spennende forskningsområde fordi det er mye upløyd mark.

Men dette betyr slett ikke at tradisjonell akademisk forskning på et høyt abstraksjonsnivå er irrelevant - snarere ønsker de tre universitetene å utvikle dette også videre som en naturlig del av forskningsfeltet.

Det var åpenbart at Helga Pedersen oppfattet presentasjonene og tematikken som interessant.

Klikk deg inn til innspillene UiA ga Arbeiderpartiets nestleder:

Innspill til Helga Pedersen.docx

Prosjektleder og administrativ leder for Senter for eHelse og omsorgsteknologi Ragni MacQueen Leifson (til venstre) og stipendiat Elisabeth Holen Rabbersvik ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap viste Helga Pedersen rundt i UiAs treningssykehus og i smarthuset der teknologi, samfunnskunnskap og sykepleie smelter sammen til moderne omsorg.

- Nyttig med samarbeidsreform i helsevesenet

Helse- og omsorgssektoren er alltid et politisk tema, og Helga Pedersen ville gjerne ha innspill i forhold til hva som kan gjøres for å åpne propper i systemet.

- Arbeidet vi driver i eHelse-senteret kan betraktes som en liten samarbeidsreform. Vi i senteret og særlig i prosjektet jeg jobber i, samarbeider tett og godt mellom ulike fakultet og fagtradisjoner, praksisfeltet og private aktører. Dette er produktivt og hjelper oss til å se ting i nye lys. Nå er jo samhandlingsreformen i gang i helsevesenet, men jeg tror vi har bruk for å tenke nytt om samarbeid også, helt fra golvet i systemet, svarte stipendiat Elisabeth Holen Rabbersvik.

Hun er helseforsker, men har praktisk erfaring som sykepleier med seg inn i forskertilværelsen.

- Samhandlingsreformen i helsevesenet innebærer større samhandling mellom kommunehelsetjeneste - blant annet sykehjem og hjemmesykepleie - og spesialisthelsetjeneste (sykehus). Det øker behovet for fungerende elektronisk kommunikasjon mellom aktørene, og per i dag er det et stort fokus i helsetjenesten på å få til denne meldingsutvekslingen. Men jeg mener også at man må utvide områdene hvor man tenker samhandling. Her ser jeg paralleller til forskningsfeltet, og erfaringen jeg har med fordelene av samarbeid mellom ulike fagområder, private aktører og praksisfeltet. I denne samhandlingen skapes ny kunnskap, sier Rabbersvik.

Samarbeidet - eller mangelen på det - handler både om om å bruke samsnakkende dataprogrammer og IT-løsninger, slik at helsepersonell på alle nivåer kan kommunisere både pasientdata og annet - men også om viljen til å ta i bruk slike kommunikasjonsløsninger.

- Vi ser i dag systemer som ikke understøtter sykepleiernes arbeidshverdag, Vi trenger sykepleier med god nok digital kompetanse, slik at de kan stille krav til at systemet leverer god nok funksjonalitet. Jeg tror det ofte stopper der - i manglende motivasjon og kanskje manglende opplæring i å bruke datanettverk effektivt, mente Rabbersvik - og fikk umiddelbart positiv respons fra politikeren.

- Det gjelder å få alle på banen i helse- og omsorgssektoren, på distriktslegekontorer og i sykehus og alle andre steder, mener Rabbersvik.

(Saken fortsetter under bildene)

- Vi er opptatt av hvordan vi kan unngå situasjoner som vi har sett på TV i det siste, der folk slår oppgitt ut med armene og sier at de ikke når fram i helsevesenet, spurte Helga Pedersen. - Jeg tror vi må begynne med det enkle og lære alle i helsevesenet å ta i bruk enkel IKT. Det gir bedre oversikt enn i dag, svarte stipendiat Elisabeth Holen Rabbersvik.

Lærdalsdokka Helga Pedersen møtte på visitten er ikke den aller mest avanserte på UiA, men den kan programmeres til å vise mange symptomer og responderer på behandlingen den får. Når studentene arbeider med dokka blir behandlingen også tatt opp på video - og diskutert etterpå. Undervisningen fungerer meget godt, forteller prosjektleder Ragni M. Leifson.

Smarthuset er bygd opp som teststasjon for ny omsorgsteknologi. Prosjektleder Ragni M. Leifson demonstrerte muligheter og fortalte om samarbeidet mellom tre av UiAs fakulteter i utviklingen av brukervennlige løsninger både for omsorgspersonalet men ikke minst for brukerne - også lettere demente som Helga Pedersen var spesielt opptatt av i denne sammenhengen.

Det var kvinnesterkt rundt bordet i Uglandstua på Campus Grimstad.

Praksisnær forskning

Ved rundebordsamtalen etter rundturen i moderne omsorgsteknologi fortsatte fokuset på profesjonsforskning, et område som griper rett inn i folks hverdag - men som tradisjonelt har vært lite fokusert i akademia. Nå er interessen imidlertid stigende.

Instituttleder Anne Halvorsen understreket at det må være et både-og for forskningen - både kritisk og akademisk avstandsforskning og praksisnær forskning. Ved å bygge opp profesjonsforskningsmiljøene får vi også en bonus med praksisnære forskere og forskningsnære praktikere, slik at veien blir kort fra forskningsresultater til implementering i praksis.

- Profesjonsfagene er basisen i de tre sist ankomne universitetenes portefølje, og behovet for mer forskning på disse feltene er stort, konstaterte rektor Torunn Lauvdal - og understreket at her er de "nye" universitetene et felt de er spesielt godt utrustet for å utvikle fagfeltene, siden de har gitt profesjonsundervisning i årtier og er godt i gang med forskningsprogrammer.

- Men vi trenger ph.d'er i profesjonene, det må brukes ressurser på dette, sa rektor.

- Vi trenger både tradisjonell forskning og praksisnær forskning. Men det er grenser for hvor langt unna praksis forskningen kan være, konstaterte instituttleder Anne Halvorsen fra Institutt for sosiologi og sosialt arbeid.

Reinspikka forskning forsøker å gjøre ting enkelt, det vil si rydder unna forstyrrende variabler og søker å få svar i så ren form som mulig. Praksisnær forskning har høy relevans og er koblet inn i direkte dialog med praksisfeltet. Den blir også formidlet på et språk som blir forstått av de praktiske utøverne, i alle fall av forskningskyndige profesjonsutøvere.

- Vi får praksisnære forskere og forskningsnære praktikere. Her ligger vi godt an, fordi vi har linja fra studier på bachelornivå til ph.d-graden, men også tett kobling til praksisfeltet, sa Halvorsen, og understreket igjen at det må være et både-og for forskningen - både kritisk og akademisk avstandsforskning og praksisnær forskning.

Levekår og kvinnenettverk

Forsker Nina Jentoft innledet om levekår, særlig for barn og unge. - Utstøtingsmekanismene starter tidligere enn vi har trodd, og det er små muligheter for restart, sa hun blant annet.

Forsker Nina Jentoft fra agderforskning arbeider tett sammen med blant andre universitetslektor Torunn S. Olsen ved UiAs Institutt for arbeidsliv og innovasjon. Hun presenterte utdrag fra en undersøkelse blant barn og unge som nå pågår i Aust-Agder, Møre og Romsdal, Hedmark og Finnmark. En av problemstillingene er hvorfor unge faller ut og blir uføretrygdet.

- Vi ser at det er skolen som er ekskluderingsarena, ikke arbeidslivet. Da er det for sent. Utstøtingen skjer tidlig, og det er få restartmuligheter, sa Jentoft.

Ett av funnene er at det er mange forskjellige grupper som arbeider med det enkelte barnet eller ungdom - og at det er lite samhandling mellom gruppene. Det har både lovmessige årsaker - som personvernhensyn - men også en årsak i liten vilje til å dele informasjon, samtidig som de mangler kunnskap om hverandre. Forskningen går blant annet ut på å identifisere strukturelle og kulturelle barrierer som hindrer samhandling.

- Nå er det sterkere fokus på hvordan barn har det, noe vi registrerer blant annet som flere meldinger til barnevernet. Vi vil gjerne prøve et prosjekt der vi får lovunntak, slik at vi kan bygge ned gjerdene mellom faggruppene, og se hva vi får til gjennom økt samhandling, sa Nina Jentoft.

Leder av Eyde-nettverket, Helene Fladmark, presenterte programmet "New - Women" som har som mål å øke tallet på kvinnelige ledere i prosessindustrien. - Motiveringen må starte tidlig i skolen, for å få flere jenter til å velge realfag. Og så må koblingen mellom skole og næringsliv etableres tidlig, sa hun blant annet.

UiA stilte med hele rektoratet - viserektor for forskning Dag G. Aasland, rektor Torunn Lauvdal og viserektor for undervisning Marit Aamodt Nielsen. Seniorrådgiver Randi Øverland (til høyre) la opp programmet.

- Det har vært moro og spennende å være her, og jeg har fått mange gode forelesninger som jeg vil ta med meg videre, avsluttet Helga Pedersen - her flankert av fylkessekretær Per Åge Nilsen fra Aust-Agder Arbeiderparti og varaordfører Anne Merete Holmberg fra Grimstad Arbeiderparti.

Del/Tips:

Kommentarer