Storbritannias skjebnetid - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Storbritannias skjebnetid

Nord-Irland står nå overfor valget mellom å forlate EU eller bidra til Storbritannias oppløsning. EU har åpnet for at Nord-Irland kan forbli i den Europeiske unionen, men det fordrer gjenforening med Irland. 

Illustrasjonsbilde av London
Illustrasjonsbilde

Brexit setter den britiske unionen på prøve. Skottland og Nord-Irland stemte for at Storbritannia skulle forbli i EU, mens England og Wales stemte for brexit. I kjølvannet av brexit-avstemningen og britenes igangsatte forhandlinger med EU, har Skottland bedt London om en ny uavhengighetsavstemning. I Nord-Irland er situasjonen uavklart, der har ingen så langt etterspurt folkeavstemning verken om å tre ut av Storbritannia eller gjenforene seg med Irland. Men nå blir spørsmålet aktualisert.

Republikken er EU-medlem, det samme er Nord-Irland som del av Storbritannia. Etter brexit vil grensen mellom Irland og Nord-Irland bli EUs yttergrense. Siden konflikten i Nord-Irland avtok på tidlig 2000-tall, har grensen mellom nord og sør vært åpen og usynlig. Åpen handel, ingen tollmurer og fri bevegelse av mennesker preger grenseområdene i dag. Mange fra Irland jobber i Nord-Irland og motsatt.

Grenseproblematikken har vært diskutert både i Brussel, Dublin og London. Spørsmålet er hvordan grensen blir etter brexit, og i hvilken grad partene i forhandlingene kan unngå en såkalt hard grense. En hard brexit, med en eventuell britisk utgang fra EUs indre marked og unionens tollunion kan medføre en hard grense mellom nord og sør. Det kan gjenopplive frykt, traumer og usikkerhet fra den nordirske konflikten som preget provinsen, Irland og Storbritannia i tre tiår fra 1968-1998.

Det har alltid vært et flertall i Nord-Irlands befolkning for at provinsen konstitusjonelt skal tilhøre Storbritannia. Det var blant annet derfor Irland ble delt i 1921. De protestantiske unionistene har vært i flertall og behandlet de katolske nasjonalistene som annenrangs borgere. Dette utløste konflikten på 60-tallet. Under konflikten var de politiske skillelinjene klare. Unionistene ønsket å forbli i den britiske unionen og nasjonalistene ønsket en gjenforening med Irland. Det siste tiåret har bildet endret seg noe, hovedsakelig på grunn av provinsens forbedrete økonomi.

Vekst og økonomisk fremgang for den nasjonalistiske middelklassen har ført til at flere av dem ønsker å forbli i unionen med Storbritannia. Spesielt etter at Irland ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. De ser for seg større økonomiske muligheter i Storbritannia ettersom London sprøyter inn store summer i provinsen, særlig i offentlig sektor. London vet at hovednøkkelen til å bevare freden i Nord-Irland handler om å holde folk sysselsatt. Ved høy arbeidsledighet er sjansene større for at vold og terror skal vende tilbake.

I 2018 er det 20 år siden Langfredagsavtalen ble undertegnet av partene i Nord-Irland, Irland og Storbritannia. Sammen med St. Andrews-avtalen fra 2006, regulerer denne avtalen provinsens konstitusjonelle tilknytning. Sentralt står flertallsprinsippet. Det betyr at det til enhver tid er opp til provinsens flertall å bestemme om de ønsker å være en del av Storbritannia eller om de skal gjenforenes med Irland. Til nå har dette ikke vært en aktuell problemstilling, siden alle partene har vært klar over at flertallet ønsket Storbritannia.

Men nå har brexit aktualisert spørsmålet. På EU-toppmøte 29. april godkjente de 27 medlemslandene et forslag fra den irske statsministeren Enda Kenny at Nord-Irland kunne forbli i EU hvis de blir gjenforent med Irland. Brexit-forhandlingene har dermed igangsatt diskusjoner om folkeavstemning om provinsens fremtid. Det er kanskje på tide å utfordre innbyggernes lojalitet og prioriteringer; vil de forbli i den ene unionen gjennom å forlate den andre?

I opptakten til brexit-avstemningen i 2016 var det lite diskusjon om hva en EU-yttergrense ville kunne føre til for handel og forretningsliv i grenseområdene, og hvordan en brexit ville kunne påvirke områdene på begge sider. Nord-Irland har liten plass i det offentlige ordskiftet i Storbritannia og mange politikere i London, spesielt torier, tar provinsen for gitt.

Men et flertall for fortsatt EU-medlemskap og samtidig flertall for å forbli i den britiske unionen harmonerer kanskje ikke etter brexit er gjennomført. Irene vil på sin side argumentere for at Nord-Irland vil få en bedre fremtid forent med Irland enn de vil få som en liten og neglisjert partner i den britiske unionen utenfor EU. Mange av provinsens unionister, som har sin britiske identitet og dermed har dominert på alle samfunnets fronter, vil kjempe for sine posisjoner og sin makt. I et forent Irland vil de unionistiske protestantene være i solid mindretall.

Til syvende og sist handler det om hva som betyr mest for nordirene. Er det åpne grenser og tilgangen til et indre marked, eller til en britisk stat? Uavhengig av Nord-Irlands fremtid, kan være på vei mot oppløsning uansett, hvis Skottland går til valg og stemmer seg ut av unionen. Lojalitet kan vare lenge, men den kan også endre seg fort hvis nye muligheter gjør forholdene bedre for innbyggerne. 

Profilbilde Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder

Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 16. mai 2017

Send studiet på mail