Røe Isaksens innlegg på Kvalitetskonferansen - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Røe Isaksens innlegg på Kvalitetskonferansen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen innledet om "Kvalitet i utdanningen" på Kvalitetskonferansen fredag 10. februar. Her er innlegget hans på video:

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Også de øvrige innleggene og debatten blir lagt ut her på www.UiA.no. Programmet finner du på denne lenken:

Se video:  Statsråd Torbjørn Røe Isaksen legger frem Kvalitetsmeldingen

Vil ha slutt på dårlig undervisning - intervju (bak betalingsmur) med statsråden i Fædrelandsvennen etter konferansen: 

 

Les også:

Statsråden presenterer Kvalitetsmeldingen - med debatten etter den første, foreløpige fremleggelsen på Kontaktkonferansen.

Kunnskapsdepartementets presentasjon - og selve  Stortingsmelding 16 (2016-2017)

Artikkelen "Er kvalitetsarbeid styrbart?" som står under er hentet fra Fædrelandsvennen 9. februar:

Professor Hanne-Kathrine Krogstrup ved Universitetet i Aalborg holdt foredraget "Kan undervisningskvalitet styres sentralstatsligt, og hvis ikke det er tilfellet - hva er da det enkelte universitets forpliktelse?" - og var selv et eksempel på at en engasjert foreleser holder oppmerksomheten til tilhørerne fanget gjennom hele innlegget. Inkludert statsråden, som stadig fik små hint.

Professor Hanne-Kathrine Krogstrup ved Universitetet i Aalborg holdt foredraget "Kan undervisningskvalitet styres sentralstatsligt, og hvis ikke det er tilfellet - hva er da det enkelte universitets forpliktelse?" - og var selv et eksempel på at en engasjert foreleser holder oppmerksomheten til tilhørerne fanget gjennom hele innlegget. Inkludert statsråden, som stadig fik små hint.

Er kvalitetsarbeid styrbart?

Universitets- og høgskolesektoren er spent på fremleggelsen av kvalitetsmeldingen, skriver viserektor Astrid Birgitte Eggen i Fædrelandsvennen 9. februar 2017. 

Viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen

Viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen

Signaler fra statsråden tyder på at han er mer opptatt av virkemidler enn en prinsipiell debatt om hva som faktisk er kvalitet i høyere utdanning.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen besøker UiA fredag 10. februar. Da presenterer han sin bebudede melding om kvalitet i høyere utdanning. Universiteter og høyskoler følger nøye med når statsråden leverer en melding til Stortinget om kvalitet i vår sektor, for vi er alle opptatt av kvalitet.

Kvalitet er relativt

Men det betyr ikke at vi er opptatt av det samme. Ordet «kvalitet» er relativt. Vi må først definere det og bli enige om hva de egentlig betyr. Derfor kan vi ikke gå rett på å diskutere virkemidler for å oppnå høyere kvalitet. Først må vi spørre hvem som definerer kvaliteten i høyere utdanning, og dermed de verdier vi styrer etter på et universitet.

Det statsråden sa på Kontaktkonferansen i Oslo 17. januar tyder på at han er mer opptatt av virkemidler enn en prinsipiell debatt om hva som faktisk er kvalitet i utdanningen. Statsråden sa at myndighetene ikke vil komme med flere styringsinstrukser til sektoren. Samtidig varslet han for eksempel at vi innen to år skal ha klart et meritteringssystem for undervisere.

Ved å varsle Stortinget om et slikt virkemiddel, vil virkemiddelet åpenbart virke styrende på universitetene. Statsråden sa det ikke i klartekst, men budskapet var likevel klart: Nei, vi skal ikke styre dere mer, men dere bør arbeide med å forbedre det vi nå peker på som en utfordring.

Inngår i en maktkamp

Det å definere kvalitet i høyere utdanning er nesten ensbetydende med å definere hvordan virkeligheten i høyere utdanning skal beskrives. Nettopp det gjør tenkningen rundt kvalitet og kvalitetsbegreper så interessant – og så krevende. Debatten om kvaliteten inngår i en maktkamp om å definere virkeligheten i sektoren.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Foto: Marte Garmann)

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Foto: Marte Garmann)

Hvem har definisjonsmakten? Sentrale myndigheter eller universitetene? Og hvilken rolle spiller undersøkelser, som for eksempel Studiebarometeret, i NOKUTs regi?

Undersøkelser bekrefter mye at det vi visste fra før. De forteller blant annet at forskningen har vært universitetenes merkevare, men at undervisningen er hovedbeskjeftigelsen for de fleste vitenskapelig ansatte, og at studenter er hovedinntektskilden for institusjonene. Videre forteller store nasjonale og internasjonale undersøkelser at studentene er lite fornøyd med flere sider ved utdanningskvaliteten.

Slike nasjonale og lokale undersøkelser er viktige kilder til informasjon. De er også et viktig grunnlag for kvalitetsarbeidet som gjøres i sektoren. Faren er at undersøkelsene kommer til å bestemme hva vi bør ta utgangspunkt i når vi diskuterer kvalitet. De definerer viktig viten og beskriver dermed hva som er kvalitet i vår sektor. Undersøkelsene kan dermed komme til å ensrette kunnskapen vi ønsker om høyere utdanning, og dermed i for stor grad sette rammene for det vi diskuterer og regner som verdifullt.

Vår akademiske disiplin

Høyere utdanning har et samfunnsmandat. Vi er i stor grad finansiert av felles midler fra samfunnet, og i et demokrati er det selvfølgelig at vi redegjør for hvordan vi bruker ressursene til fellesskapets beste. Kunnskapsutvikling er en del av samfunnsutviklingen, men i vårt demokrati er det også selvsagt at høyere utdanning skal ha en kritisk stemme til samfunnsutviklingen og samfunnets styringsformer. Vi er ansvarlige også overfor våre profesjonelle samarbeidspartnere og vår akademiske disiplin.

Statsråden skal ha honnør for at undervisningskvalitet får en sentral plass i meldingen, og ønsket om at god undervisning skal være en sentral del av kultur for kvalitet. I Universitetet i Agders nye strategi og handlingsplan er «Læring og utdanning for fremtiden» og «Samfunnsengasjement og nyskaping» sentrale satsingsområder, og vi synes derfor det er ekstra positivt at regjeringen også vil vektlegge dette.

La oss håpe at den diskusjonen vi nå får rundt kvalitetsmeldingen bidrar til opplysning og nye innspill til debatten om kvalitet. Et viktig bidrag vil være om meldingen belyser styringsmekanismene vi har i vår sektor, og hvordan de setter rammer for kvalitetstenkningen.

Vi har i prinsippet tre styringsformer i sektoren:

  1. Mål- og resultatstyring,
  2. Regelstyring
  3. Kollegastyring.

Kollegastyring er en lang tradisjon og den eies i stor grad av institusjonene og fagmiljøene. Vi gjør hverandre ansvarlige gjennom et tillittsbasert system av fagfellevurderinger. Dette systemet har tradisjonelt hatt stor innflytelse på hvilken kunnskap som får aksept, hvilke personer som får kompetanseopprykk og hvilke studieprogram som er gode nok til å bli tilbudt.

Det er spenninger

Det er for det første hevet over tvil at det er spenninger mellom de tre nevnte styringsformene. For det andre er det klart at kollegastyring er viktig for profesjonell utøvelse i sektoren. Og for det tredje er det slik at målstyring, resultatstyring og regelstyring brer om seg i vår sektor og tar stadig større plass.

Tilpassing, dokumentering og oppfølging av mål, resultater og regler tar stadig mer av arbeidstiden vår. Det preger også diskusjonen rundt kvalitet i utdanningen.

Når statsråden legger fram sin kvalitetsmelding, må vi unngå at styring av mål, resultater og regler setter for rigide rammer for vår samtale om kvalitet og det som er verdifullt i høyere utdanning.

Send studiet på mail