Får faglig påfyll i York - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Får faglig påfyll i York

Middelalderbyen York trakk det lengste strået da Vilde Eskedal ville ha et semester i utlandet som en del av masterstudiet i kunstfag denne våren.

Masterstudent Vilde Eskedal i studio foran flere malerier
SPENNENDE: Det er spennende å kunne dra ut og få faglig påfyll i studietiden. Det gir studiet en annen dimensjon, sier masterstudent Vilde Eskedal (24), som denne våren er i England.

— Her har jeg alt jeg trenger. God plass i felles studio, likesinnede medstudenter, flinke lærere og en grei plass å bo. For meg er dette midt i blinken der jeg er i studiet akkurat nå, sier Vilde.

— Og det gjør jo ingenting at York også har mange spennende og varierte kunstscener også, som jeg prøver å benytte meg av i helger og kvelder. I det hele tatt er York en fantastisk by å være i som student, sier hun.

Vilde Eskedal i sentrum av York.

TRIVES: York er en kjempefin by å være student i, sier Vilde Eskedal.

Ville ut

Det var et ønske om å se mer av verden i løpet av studietiden, og å få inntrykk og erfaringer som hun kanskje ellers ikke ville fått, som førte henne til York St. John University dette semesteret. Universitetet er det ene av to universiteter i York. Det har ca. 6000 studenter – og en utvekslingsavtale med UiA som gjør at Vilde får godkjent oppholdet som det andre semester i det toårige påbyggingsstudiet i kunstfag. 

— Studiet åpnet akkurat opp for utveksling, og jeg visste jeg ville dra til England. I tillegg hadde jeg hørt mye godt om York og universitetet her fra en medstudent som var her i fjor. Hun anbefalte dette på det varmeste. At jeg bodde rundt 10 måneder ikke langt herfra for noen år siden, i Newcastle, har nok også litt å si. Jeg kjente jo litt til denne delen av England fra før, sier hun.

Vilde Eskedal i kunststudio på universitetet

FAGFELLESSKAP: En egen studio-plass hører med, i fellesskap med universitetets andre kunststudenter.

Eget studio

— Men mest av alt var det det faglige som fristet. Studieløpet på UiA er lagt opp slik at vi i andre semester på masterstudiet skal arbeide oss fram til tema og innhold i masteroppgaven, som vi tar i løpet av hele sisteåret. Og det har jeg svært gode muligheter for her, sier hun.

Som noe av det beste med oppholdet peker Vilde på at St. John-universitetet har en egen studiobygning for kunstfagstudentene der hun har fått en egen, faste plass. Omgitt av medstudenter og egne arbeider er det der mesteparten av studietiden tilbringes.

— Det forventes at vi som arbeider innen «studio art» er i studioet minst 40 timer i uka. I tillegg har vi undervisning. Denne er konsentrert på mandager, resten av uka holder vi altså på i studioet. Personlig synes jeg bare det er helt topp. Det faglige fellesskapet vi har i studioet er bare helt fantastisk, sier hun.

Fordyper seg i sanseopplevelser

Selve masteroppgaven skal ikke være ferdig formulert før senere dette semesteret, men Vilde har allerede nå begynt å arbeide med oppgaveformuleringen. Denne tar utgangspunkt i synestesi, et menneskelig fenomen eller tilstand der sansene er mikset, karakterisert som en sammenblanding av ulike sansemodaliteter, oppfatninger.

— Eksempler er individer som opplever at lyd samtidig oppfattes som farger, at smaker og lukter blandes med lyd eller at bokstaver kan oppfattes som egne farger. Dette kan både oppleves innad, eller prosjekteres i rommet rundt individet. Personer som har synestetiske opplevelser har gjerne hatt disse så lenge de kan huske, og opplever også at de er forbausende konsistente over tid, forteller Vilde.

Vilde Eskedal i kunststudio på universitetet

EKSPERIMENTERER: En stor del av arbeidet denne våren går ut på å eksperimentere med ulike materialer. Her er Vilde med en serie bilder der oljemaling er blandet med ulike kjemikalier for å danne mønstre og farger.

Formidler via kunst

Synestesi er fra tidligere kjent innen kunstfeltet, kanskje mest fra poesi gjennom språklige bilder som metaforer og similer. Men også innen musikk. For eksempel beskrev Ludwig van Beethoven h-moll som den svarte tonearten, og Franz Schubert så på e-moll som «en pike i hvit kjole med en rosengren på brystet». Og i 1915 ble den russiske musikeren og komponisten verdenskjent da han utviklet et farepiano som projiserte farger på en skjerm.

Også sangere og musikere i nyere tid har i ulike sammenhenger gitt uttrykk for at de ser musikk i farger. Men det er ikke like utbredt og utforsket innen billedkunsten, det visuelle feltet, som er det Vilde utforsker, selv om det er kjent der også. Blant andre arbeidet kunstnere som Paul Klee og Arthur Dove med å visualisere deres synestetiske opplevelser av lyd gjennom maleri.

— Jeg har denne tilstanden selv, og er opptatt av å bruke kunst for å formidle hvordan dette oppfattes til andre. Konkret arbeider jeg med hvordan dette kan visualiseres med utgangspunkt i for eksempel fotografi og maleri. Til det ligger forholdene her veldig godt til rette. Studioet og undervisningen gjør at vi oppfordres til å eksperimentere og prøve ut ting og tanker som kommer. For mitt arbeid og i forhold til utformingen av masteroppgaven dette semesteret, er det veldig bra. Akkurat nå tror jeg ikke jeg kunne vært på et bedre sted, sier hun.

Send studiet på mail