Åpner senter for kunstig intelligens med internasjonale ambisjoner - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Åpner senter for kunstig intelligens med internasjonale ambisjoner

Forskningssenteret CAIR ved Universitetet i Agder sikter seg inn mot den internasjonale forskningsfronten på kunstig intelligens. Samtidig vil de være en ressurs både nasjonalt og i regionen.

Forskergruppen ved Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR)
Gruppen på forskningssenteret (f.v.): Mehdi Ben Lazreg, F. LeRon Shults, Jivitesh Sharma, Ole-Christoffer Granmo, Bernt Viggo Matheussen, Arne Wiklund, Einar Duenger Bøhn, Morten Goodwin, Sigurd Kristian Brinch, Per-Arne Andersen, Tonje Sti, Tor Oddbjørn Tveit, Geir Thore Berge. (Foto: Marie Rosenborg Wadahl)

– Kunstig intelligens er et fagområde som vi har bygget opp over lang tid ved universitetet. Samtidig har det foregått en revolusjon innen forskningen på feltet, og kunstig intelligens har blitt en viktig faktor i samfunnsutviklingen og i næringslivet, sier professor Ole-Christoffer Granmo ved Universitetet i Agder (UiA).

Han skal lede universitetets Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), som åpner 2. mars 2017. Målet er å utfordre internasjonale giganter som Google og IBM på kunstig intelligens.

Senteret samler 14 forskere som tidligere har jobbet med de samme teknikkene, men på ulike fagområder. Samlokaliseringen gjør at forskerne nå kan jobbe sammen for å utvikle helt nye konsepter innen kunstig intelligens.

Samtidig er også to filosofer knyttet til senteret for å problematisere etiske spørsmålsstillinger – for eksempel hvordan selvkjørende biler skal forholde seg i ulykker.

Maskinlæring, resonnering og kunstig språk

Forskerne på CAIR skal konsentrere seg om tre områder av kunstig intelligens. Det ene er maskinlæring, hvor datamaskinene selv kan eksperimentere, utforske og lære av feilene sine. Dette kan være nyttig for eksempel for å maksimere inntektene i kraftproduksjon, men også innen medisinsk rådgivning. 

– Datamaskinene kan prøve ut milliarder av strategier, og prøve og feile på en helt annen måte enn tidligere. Kombinasjonen av nye algoritmer og store mengder data har skapt en revolusjon som vi bare har sett starten av, sier Granmo.

Det andre satsingsområdet er resonnering. Her tar maskinen til seg store mengder informasjon, og trekker ut kunnskap eller vitenskapelige modeller fra dataene. Bruksområder her kan være informasjon om helse eller vær.

– Med ekstrem regnekraft kan maskinene pløye gjennom millioner av dokumenter og finne sammenhenger man ikke var i stand til før – rett og slett fordi mennesker ikke kan lese så mye data og gjøre så mange koblinger selv, sier Granmo.

Det tredje området er bruk av naturlig språk. For mange er det ikke naturlig å bruke en datamaskin, og i noen sammenhenger er det heller ikke praktisk. Da er det viktig å ha mulighet for å ha en dialog med datamaskinen.

– Det finnes allerede systemer som kan lese og forstå innhold i twittermeldinger, og bruke informasjonen til å for eksempel kartlegge en krise. Andre bruksområder kan være chattetjenester på internett, sier Granmo.

Han forteller om prosjektet Social Health Bots som blir ledet av SINTEF. Målet her er at unge kan stille spørsmål om helse til chatboter som samler inn kunnskap ved hjelp av maskinlæring.

Ole-Christoffer Granmo, Bernt Viggo Mathisen og Morten Goodwin

Professor Ole-Christoffer Granmo, leder for Centre for Artificial Intelligence Research ved Universitetet i Agder (i midten), sammen med leder for industriell forskning Bernt Viggo Mathisen (t.v.) og nestleder, førsteamanuensis Morten Goodwin. (Foto: Marie Rosenborg Wadahl)

Grunnforskning møter samfunnsnytte

Professor Granmo forteller at CAIR har ambisjoner om å bli et forskningssenter i det internasjonale toppsjiktet. Samtidig ønsker Granmo å bygge en bro mellom grunnforskning og samfunnsnytte, og har opprettet en møteplass for prosjektutvikling innen kunstig intelligens.

Den såkalte AI-sirkelen (AI for artificial intelligence, eller kunstig intelligens) har representanter fra så ulike sektorer som helse, forsvar, finans, utdanning og forsikring, både nasjonalt og internasjonalt. Disse får så møte nasjonale eksperter på kunstig intelligens fra norske forskningsinstitusjoner, og delta på workshops, kurs, foredrag og prosjektutvikling.

– Dette er av måtene senteret ønsker å nå ut med forskningen sin på. AI-sirkelen blir et nasjonalt kontaktpunkt med internasjonale forgreninger, sier Granmo, som legger til at responsen på AI-sirkelen blant potensielle deltakere har vært overveldende.

UiA satser på kunstig intelligens

Rektor Frank Reichert sier kunstig intelligens er den neste store teknologien som kommer til å endre livene våre, og nevner eksempler som selvkjørende biler og intelligente, digitale assistenter.

– UiA har vært aktive på dette området i over ti år, og vi kan vise til solide resultater innen kunstig intelligens og hvordan den kan brukes til daglig, sier Reichert.

Han sier at samarbeidet med Agder Energi, hvor datamaskiner selv skal lære seg å styre kraftproduksjonen, viser at mulighetene på feltet er uendelige.

Styret ved UiA har diskutert viktigheten til det nye senteret, og rollen senteret vil spille i fremtiden. Rektor forteller at styret var svært positivt, og han forventer seg at kunstig intelligens vil bli et satsingsområde for UiA fremover.

– UiA har et ansvar for å være langt fremme når det gjelder forskning og utdanning, spesielt på områder som er økonomisk viktige og som vil påvirke alles liv. Kunstig intelligens kommer til å ha samme innvirkning på oss som internett hadde i sin tid, sier Reichert. 

Hør UiAs podcast om kunstig intelligens

Medvirkende: Morten Goodwin og Hans Grelland
Intervjuer: Øivind Eskedal

Send studiet på mail