Helsevitenskap, ph.d.-program

Påbyggingsstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Kristiansand

HV-DR

Mastergrad (eller tilsvarende) i helsefag, folkehelsevitenskap, sykepleievitenskap, psykisk helsearbeid, idrettsvitenskap, vernepleie, ernæring eller annen utdanning som fakultetet vurderer som likeverdig.

Det foreligger utfyllende regler om ph.d.-graden i helsevitenskap som definerer ytterligere krav til søknad, behandling av søknad, avgjørelse om opptak, samt retningslinjer for prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og veiledning. Se http://www.uia.no/no/portaler/om_universitetet/stoettetenester/reglementshaandbok/forskning/ph.d.-forskrifter/phdhel

Doktorgradsprogrammet i helsevitenskap bygger på ulike fagområder med fokus på helsefremming. Målet for programmet er å videreutvikle studentenes akademiske kvalifikasjoner innenfor fagområdet helsevitenskap og helsefremmende prosesser.

Helse er et sammensatt og helhetlig fenomen som består av fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige dimensjoner som påvirker hverandre. Helsevitenskap i et helhetlig perspektiv viser til at kunnskap om individuelle egenskaper, omgivelser og politikk spiller sammen i forståelsen av helse. Helsefremming omfatter prosesser/intervensjoner, hos friske og syke mennesker også under behandling eller rehabilitering, samt forebygging på alle nivåer. Helsefremming er å fremme helse både i befolkningen, i grupper og på individnivå.

Helsefremming forstås som et aktivt begrep som er positivt forankret og rettet mot indre og ytre ressurser. Sentrale begreper i denne forståelsen er salutogenese, "empowerment", "resilience", livskvalitet, livsstyrkende prosesser og kapasitetsbygging. Begrepene er godt innarbeidet i fagmiljøets ståsted og visjon om hva som er sentralt i helsevitenskap. Helsevitenskap med vekt på helsefremming framhever fakultetets kompetanser, og programmet vektlegger synergien mellom de ulike fag- og forskningsfelt ved fakultetet.

Programmets forskningsmessige tilnærming vil være forankring i nærmiljø. Programmet tar sikte på å utvikle kunnskap om helsefremmende vaner og forebygging av inaktivitet og de store folkesykdommene, eksempelvis kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes, demenssykdommer, overvekt/fedme, psykiske lidelser og annet. Helsefremming innbefatter praktiske metoder for å fremme helse i ulike kontekster og situasjoner og strategier for å utvikle ulike helsefremmende miljø.

Det legges vekt på tverrvitenskapelige tilnærminger til det helsevitenskapelige og helsefremmende arbeidet. Programmet vil bidra i forskningen på problemstillinger knyttet til "health promotion". Dette er et voksende forskningsområde nasjonalt og internasjonalt.

Nærmere om opplæringsdelen

Opplæringsdelen er lagt opp til å gå parallelt med avhandlingsarbeidet gjennom hele studieløpet. Emnene blir gitt jevnlig og etter behov. Emnene undervises normalt på norsk/skandinavisk, men kan gis på engelsk når deltakelsen tilsier det.

Opplæringsdelen skal være til støtte for arbeidet med avhandlingen, samt bidra til nødvendig faglig dybde og bredde.

Studenten skal i sin søknad om opptak sette opp en plan for gjennomføring av opplæringsdelen i samråd med veileder(e). Studenten må selv melde seg til vurdering innen oppsatte frister. Eksterne emner som skal inngå i opplæringsdelen må godkjennes av fakultetet. For prosedyrer for oppmelding til emner og godkjenning av eksterne kurs/emner, se fakultetets nettsider.

Opplæringsdelen er normert til ett semesters fulltids arbeid, det vil si minimum 30 studiepoeng, hvorav minimum 25 studiepoeng er studieplanfestede emner. I opplæringsdelen skal det være en vitenskapsteoretisk del på minimum 5 studiepoeng. Hvis tilgangen på forskerkurs gjør det vanskelig for studenten å sette sammen et kursprogram som støtter opp om avhandlingsarbeidet, kan individuelt lesepensum søkes godkjent som del av opplæringsprogrammet.

Studieplanramme

Etter endt utdanning skal kandidaten:

  • være i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og beherske kritiske perspektiver og metoder som kan bidra til en bred forståelse av individuelle, sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold som virker inn på helse og sykdom
  • kunne vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av vitenskapelig tenkning og praksis
  • kunne bidra til utvikling av ny kunnskap og være bredt orientert om metodologiske muligheter og deres forutsetninger slik at han/hun kan begrunne valg gjort i forbindelse med avhandlingen
  • kunne håndtere komplekse faglige og vitenskapelige spørsmål og utfordre etablert kunnskap innenfor sitt fagområde
  • kunne formidle resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid

OPPLÆRINGSDELEN

Det vil hvert semester bli arrangert jevnlige samlinger med undervisning og presentasjon av egne arbeider og oppgaver knyttet til de enkelte emnene i opplæringsdelen. I hvert emne kan det være én eller flere samlinger. Innholdet vil variere, men slik at en over en toårs periode har vært gjennom sentrale vitenskapsteoretiske og metodiske emner. Det vil bli lagt opp et pensum til hver samling.

Framleggene er av typen essay/paper. De skal ha tilknytning til emnets tema, men samtidig bygge bro over til egen avhandling, for eksempel ved å handle om det metodiske eller teoretiske grunnlaget for eget arbeid, eventuelt kunnskapsstatus på det feltet en arbeider. Framleggene skal sendes inn i utkasts form før seminaret, presenteres og diskuteres muntlig på seminaret og skrives ferdig innen en angitt frist i etterkant. Det ferdige essayet/paperet må bedømmes til bestått for at oppgaven skal bli godkjent.


Det er obligatorisk deltakelse på samlingene, og studenten skal ha framlegg (se den enkelte emnebeskrivelsene). Dette vil sikre kontakt med fakultetet og øvrige Ph.D.-studenter.

Relevante ph.d.-emner ved andre institusjoner godkjennes etter søknad.

FAGLIG FORMIDLING

Utover publisering av ph.d.-prosjektet, kreves det at studenten formidler fra prosjektet i form av en paperpresentasjon på en nasjonal eller internasjonal vitenskapelig konferanse hvor det er peer review. En skriftlig versjon av paperet, normalt på engelsk, tjener som dokumentasjon og grunnlag for godkjenning. Godkjenning gjøres av fakultetet etter anbefaling fra veileder.

RAPPORTERING

Student og veileder skal årlig levere fremdriftsrapporter i henhold til ph.d.-forskriften. Prosedyre for innlevering og behandling av student- og veilederrapport finnes på fakultetets nettsider.

AVHANDLING
Krav til avhandling og regler for bedømmelse er gitt i forskrift for ph.d.-graden ved Universitetet i Agder. I henhold til kravene kan avhandlingen bestå av et større samlet arbeid (monografi) eller en artikkelsamling med sammenfatning ("kappe"). Endelig form og omfang avklares med veileder. Uavhengig av form skal avhandlingen ligge på et nivå som tilsvarer standarden for publisering innenfor fagets vitenskapelige litteratur og være i samsvar med gjeldende normer. Dette vil vanligvis være en artikkelsamling med tre til fire artikler hvorav to skal være akseptert for publisering i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter. Studenten skal være førsteforfatter på majoriteten av artiklene. Dersom det er medforfatter til én eller flere artikler, utvides antall artikler slik at studentens selvstendig bidrag og innsats kommer tydelig fram.

AVSLUTNING
Prosedyrer for innlevering, oppnevning av bedømmelseskomité, komiteens innstilling og behandling av avhandling, omarbeiding for bedømmelse, prøveforelesning og disputas samt tildeling av ph.d.-grad framgår av forskrift for graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder og i utfyllende regler om ph.d.-graden i helsevitenskap ved Universitetet i Agder (se http://www.uia.no/no/portaler/forskning/phd-utdanning/dokument)

Det benyttes ulike vurderingsformer, som notat, essay med muntlig presentasjon, fremlegg av artikkel/konferansebidrag og hjemmeeksamen. Det vises til emnebeskrivelsene for nærmere informasjon.

Det oppfordres til at studenten legger opp til et utenlandsopphold i løpet av opplæringsperioden.

Det vises til emnebeskrivelsene for omtale av anbefalte forkunnskaper til hvert enkelt emne.

Opplæringsdelen må være bestått før studenten kan levere avhandlingen.

Studiet fører til graden philosophiae doctor (ph.d.) i helsevitenskap.

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2012-13