Vernepleie, bachelorprogram

Grunnstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Grimstad

BACVPL

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Formål: Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere. Disse er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med psykisk utviklingshemming vil fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid.

Det er et overordnet mål at vernepleierutdanningen bidrar til å utvikle studentenes evne til forståelse av enkeltmenneskets behov og ønsker som grunnlag for fremtidige yrkesutøvelse. Videre skal vernepleierutdanningen, innenfor rammen av den generelle velferdsutviklingen, bidra til å fremme gode levekår og høy livskvalitet for personer med ulike funksjonsvansker. Å kunne møte/avhjelpe funksjonsvansker som følger av psykisk utviklingshemming, har vært og vil fortsatt være et viktig læremål i vernepleierutdanningen. Gjennom utdanning skal studentene tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som fremmer samarbeid med funksjonshemmede, personell og andre samarbeidspartnere.

De skal også lære å forholde seg kritisk til ulike teoretiske og praktiske perspektiver i vernepleiefaglig arbeid.

Bachelorprogrammet i vernepleie skal, som ledd i en felles satsing i fakultetet, styrke et folkehelseperspektiv. Dette gir seg uttrykk gjennom vektlegging av kunnskap som fremmer fysisk og psykisk helse ved å fokusere på helsebringende levevaner og levekår.

Innhold: Studiet er inndelt i 13 emner. Det enkelte emnet beskrives i emnehefter som legges tilgjengelig for studentene på Fronter. Heftene inneholder nærmere beskrivelser av delmål, innhold, litteratur, arbeidskrav, ferdighetstrening og hvordan det forventes at studentene skal arbeide.

Emnenes innhold beskrives ut fra rammeplanens inndeling i hovedemner og delemner, benevnt som 1C, 2A, 4D, ...osv.

I fagplanen videre fremkommer vernepleierutdanningens kunnskapsområder som fire hovedemner:

1. Samfunnsvitenskapelig og juridiske emner

2. Psykologiske og pedagogiske emner

3. Helsefaglige emner

4. Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid

Fagplanen bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005.

Studieplanramme

Studentene skal etter endt utdanning ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger (= kompetanse) som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i fokus (holdningsmål). Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid (kunnskaps- og ferdighetsmål).

Studentene skal ha et mer aktivt forhold til forskning og kan fortolke og vurdere forskningsresultater som er relevant for vernepleiefagets utvikling i praksis.

Studiet integrerer ulike fagområder som sammen med de mer profesjonsspesifikke fagene i miljøarbeid utgjør vernepleierkompetansen. Studiet baserer seg i stor grad på det pedagogiske prinsippet om fagintegrert undervisning. Videre vil fagplanen være fundert på et annet og nær beslektet pedagogisk prinsipp, prinsippet om Problem Basert Læring (PBL). Dette innebærer at mye av undervisningen foregår i grupper med avtalt veiledning. Det vil være trening av ferdigheter både i gruppe og individuelt.

Praksisundervisning: Studiet har fire praksisperioder. Når det gjelder størrelse og plassering av de enkelte periodene, vises det til emnene VER105-A1, VER205-A1, VER304-A1 og VER305-A1.

Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre til sammen minst 60 studiepoeng, hvorav 50 (48) studiepoeng skal være i samarbeid med bruker. Alle hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. Praksisstudiene er fordelt på følgende fire praksisperioder:

1.Hjemmebasert omsorgspraksis

2.Pleie- og omsorgspraksis

3.Individrettet miljøpraksis (Miljøarbeid - habiliteringsarbeid)

4.Prosjektpraksis knyttet til bacheloroppgave

Studentene bør få direkte erfaring i arbeid med mennesker med psykisk utviklingshemming i minimum en av praksisperiodene.

Ferdighetstrening: Studentene lærer seg ferdigheter blant annet i de ulike praksisperiodene. I tillegg til dette er det satt av tid til trening på bestemte ferdigheter som er sentrale i studiet/i vernepleiefaglig arbeid. Ferdighetene trenes både individuelt og i grupper. Ferdighetstrening er obligatorisk.

Arbeidskrav: Arbeidskrav kan være skriftlige utredningsoppgaver eller krav om muntlig framstilling både for medstudenter, lærere og i noen tilfelle også andre interesserte. Arbeidskravene kan være gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys som oftest veiledning i tilknytning til arbeidskravene. Oppgaver som vurderes til "ikke godkjent", vil måtte omarbeides innen en viss frist.
Manglende gjennomføring av obligatoriske arbeidskrav (eksamenskrav) fører til, enten alternativt arbeidskrav eller at studenten ikke får adgang til eksamen. Det er knyttet arbeidskrav både til teoriundervisning og til praksis.

Frammøte: Vernepleiestudiet omfatter tre former for undervisning:

1.Teori- eller vanlig klasseromsundervisning

2.Praksisundervisning knyttet til et arbeidssted utenfor universitetet

3.Ferdighetstrening, gruppearbeid, avtalte veiledningstimer og framlegg/gjennomføring av arbeidskrav

Noe av teori-/klasseromsundervisningen (1) er grunnet sin viktighet i yrket obligatorisk

Praksisundervisning (2) er obligatorisk. Praksisstudier krever 90 % deltaking. Skriftlig søknad om forskyving av praksis der tilstedeværelse på 90 % ikke kan oppfylles, behandles av programansvarlilg.

All ferdighetstrening (3) er obligatorisk for studentene. Det vil framgå av timeplan/emnehefter hvilke undervisning dette gjelder. Fravær fra denne undervisningen må tas igjen. Eventuelt må denne kunnskapen kunne dokumenteres på annen måte innen det semesteret undervisningen har vært avholdt i. Faglærer og programansvarlig avklarer hvordan og når slik undervisning skal tas igjen eller dokumenteres.

Pensum: Pensum er på ca 11 500 sider. Ca 10. 000 sider er fastsatt av universitetet og godkjennes av universitetets styringsorganer.

Universitetet kan gjøre endringer på pensumlistene underveis i studiet.

Studentene velger selv 1.500 sider faglitteratur. Det selvvalgte pensumet må fordeles over de fire hovedemnene og med minst en bok/artikkel under hvert emne (se "Innhold"). Pensumlisten skal inneholde minst to titler på engelsk.

Endelig forslag til selvvalgt pensumliste skal godkjennes av universitetet til fastsatt frist (våren tredje studieår).

Innlevering av pensumliste til selvvalgt pensum, er å betrakte som arbeidskrav. Studentene høres i det selvvalgte pensum i 3.studieår under eksamen VER305.

For øvrig vises til pensumlister i de enkelte emnehefter.

Gjennom studiet vil det bli gitt obligatoriske oppgaver - arbeidskrav. Dette kan være skriftlige utredningsoppgaver, framlegg på egne produkter, ferdighetstrening og praksisstudier.

Vurderingsformene gjenspeiler arbeids- og undervisningsformene, og det benyttes porteføljemappe, muntlige og skriftlige eksamener. Praksisstudiene vurderes etter egne retningslinjer.

Skikkethetsvurdering: Fra høsten 2006 er studenter i Vernepleie, bachelorprogram, underlagt Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning (nr. 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Vurdering av en students skikkethet vil være sammensatt og kriteriene i bestemmelsene må suppleres med skjønn. De studentene som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, skal følges spesielt opp.

Studiet har lagt til rette for studentutveksling i 5. semester (høstsemesteret i 3. studieår).
Studentene har mulighet til å ta alternative emner i utlandet, eller følge hele eller deler av UiAs tilbud på vernepleie i den grad dette lar seg gjøre av praktiske hensyn.

Studentene må ha bestått eksamener i alle teoretiske emner i første studieår for å fremstille seg til eksamener i andre studieår. Studentene skal dessuten ha bestått VER105 Brukerstyring - HBO-praksis, innen utgangen av juni 1. studieår.

Studentene skal ha bestått teoretiske eksamener tilsvarende minst 30 studiepoeng i 2. studieår for å kunne fremstille seg til teoretiske eksamener tilhørende 3. studieår. Studentene skal dessuten ha bestått VER205 Pleie- og omsorgspraksis, innen utgangen av juni 2. studieår.

Studentene skal ha bestått alle eksamener fra andre studieår, og alle teoretiske eksamener fra høsten tredje studieår samt VER304 Individrettet miljøpraksis innen midten av vårsemesteret, for å kunne fortsette i VER305 Praksisrettet forskning (prosjektpraksis) og Bacheloroppgave i vernepleie

Se ellers Forkunnskapskrav under den enkelte emnebeskrivelse.

Det kan søkes om dispensasjon fra progresjonskravene (jf. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder, vedtatt 22. juni 2005, sist endret 24. juni 2009, § 24 (2).)

Yrkesmuligheter: Som ferdig utdannet vernepleier kan en arbeide i den kommunale helse- og sosialtjenesten, i barnehager og skoler. En finner også mange vernepleiere tilsatt i psykiatrien, i rusomsorgen, i oppsøkende ungdomsarbeid, i barnevernet, i habiliterings-/rehabiliteringstjeneste, ved kommunale / statlige kompetansesentre og i flyktningarbeid.

Videre utdanning: Det finnes mulighet for videre studier på videreutdannings- og masternivå ved høgskoler og universiteter. Aktuelle fagområder er psykisk helsearbeid, pedagogisk veiledning, rehabilitering/habilitering, sexologi, folkehelsearbeid, pedagogikk/spesialpedagogikk, administrasjon og ledelse, målrettet miljøarbeid, sosialt arbeid og andre samfunnsfag.

Tittel: Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Det vil påløpe diverse utgifter med studiet. Eksempler på dette er obligatoriske aktivitetskurs for funksjonshemmede og praksisopphold og undervisning lagt til andre steder enn Grimstad. Når det gjelder universitetets regler for godtgjøring til studenter for reiser i forbindelse med praksis, vises det til:
Classfronter: Informasjonsrom studenter helse- og idrettsfag/Informasjon/Retn.linjer for dekning av utgifter til reise og opphold ifm praksis studenter.doc

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2011-12