Ingeniørfag - Fornybar energi, bachelorprogram

Grunnstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Grimstad

INGENE

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemstersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fagbrev som bygger på VG1 Elektrofag

Studiet skal utdanne kandidater med en bred bakgrunn spesielt i fornybar energi. I tillegg får kandidatene gjennom den totale fagporteføljen en god oversikt over ikke-fornybare energiressurser. Studiet gir kunnskaper i produksjon, overføring, omforming og effektiv bruk av energi. Fagområdet fornybar energi kjennetegnes ved at det er tverrfaglig. Dette gjenspeiles i fagplanen, som på den ene siden dekker mange tema, men samtidig går dypt nok i hvert tema slik at de ferdig utdannede kandidatene kan anvende kunnskapen til å løse konkrete problemstillinger knyttet til energi i samfunnet rundt oss.

Studiet har to fordypningsretninger:

Fordypningsretning elkraftteknikk gir ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen elkraftfag.

Fordypningsretning energiteknikk gir ferdigheter og kunnskaper innen forbrenning og varmetekniske løsninger. Begge fordypningsretninger baserer seg på resultater fra nyere forsknings- og utviklingsarbeid.

I 4. semester velger studentene sin fagprofil. I 5. semester velger studenten relevante valgfag på Universitetet i Agder, eller drar på et utvekslingsopphold ved en utdanningsinstitusjon i utlandet eller ved andre universiteter i Norge.

Relevant teknisk fagskole kan gi grunnlag for fritak for inntil 60 studiepoeng i bachelorprogrammet. Fritak vurderes etter søknad fra den enkelte student.

For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig innføringsemne 1. semester.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester

Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2010 og tidligere, vises det til studiehåndbok for studieåret 2010-2011.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse med godkjenning av fagplanen i universitetets studieutvalg, og innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Studieplanramme

I studiets to første år er de to fordypningsretningene like, med unntak av 10 sp i 4. semester hvor man må velge. Retning a) er elkraftteknikk, mens retning b) er energiteknikk. Igangsetting av studieretningen energiteknikk forutsetter at nok studenter velger denne.

I femte semester anbefales følgende valgfag for de to retningene:

a) ENE231 Høgspennings- og elkraftteknologi, ENE232 Vind- og vannkraft, MAS107 Reguleringsteknikk

b) BYG212 Bygningsfysikk og energieffektive bygninger, BYG217 Prosjektledelse og BYG211 BIM

Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må velge MA-209 Matematikk 3.

Kunnskap

Etter fullført studium skal studentene

  • ha grunnleggende kunnskaper innen måleteknikk
  • ha kjennskap til de viktigste sider ved norske energiforsyning og den internasjonale energisituasjon
  • forstå begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi
  • kjenne til elektriske kraftsystemers viktigste karakteristikker og hvordan elektrisk energiteknikk spiller en sentral rolle i fremtidens bærekraftige energisystemer enten de er basert på vann, vind, olje, gass, hydrogen, biobrensel eller annet
  • kjenne til forskning som foregår på energiområdet innenfor tematikk som hydrogen som energibærer, bruk og fremstilling av solcelleteknologi, bioenergi, vindkraft og elektriske biler

Ferdigheter

Etter fullført studium skal studentene kunne

  • redegjøre for de viktigste fornybare energiressurser, og anvende denne kunnskapen for å analysere konkrete tekniske problemstillinger og utnyttelsen av disse
  • anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av elektrisk energi
  • anvende begrepsapparatet som brukes for produksjon, overføring og bruk av varmeenergi, og kjenne til varme- og kuldesystemers viktigste karakteristikker
  • analysere de miljømessige konsekvensene av energibruk, og kunne påvirke energibruk i en mer bærekraftig retning

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studentene

  • ha en bred bakgrunn i de vesentlige aspekter ved fornybar energi, energiressurser generelt, og rene energibærere som elektrisitet, varme og hydrogen
  • beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon)
  • ta med seg kunnskapen om energisystemer ut i næringslivet, samt være med på å implementere de nye løsningene i samfunnet rundt oss

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer, som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger og individuelle øvinger. Det er ikke frammøteplikt til de ordinære forelesningene, men enkelte emner kan ha obligatorisk frammøte. Dette kunngjøres spesielt. Det forutsettes, at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal utarbeide og hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene forventes å ta fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til sin utdanningsplan.

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der universitetet har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives en avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret 2014.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Ingeniører med bakgrunn i fornybar energi har mange yrkesmuligheter. Aktuelle arbeidsplasser er energiverk, energidistributører, kraftintensiv industri, konsulent- og rådgivningsbransjen, bygningsbransjen, offshorevirksomhet, transportselskaper og offentlig virksomhet.

Samfunnets økte fokus på klimautfordringer medfører et økt fokus også på fornybar energi. Etter hvert som konkrete tiltak skal iverksettes, vil behovet for ingeniører med spesiell kompetanse i fornybar energi øke. Som ferdig utdannet ingeniør i fornybar energi kan en derfor regne med å bli svært attraktiv på arbeidsmarkedet, med arbeidsoppgaver som det ikke er mulig å fullt ut spesifisere innholdet og omfanget av i dag.

Studiet kvalifiserer for videre masterstudier ved Universitetet i Agder innenfor fornybar energi, mekatronikk, industriell økonomi og teknologiledelse. Studiet kvalifiserer også for masterstudier ved en rekke universiteter i inn- og utland. Som konkrete eksempler kan nevnes mastergrad i fornybar energi ved Danmarks Tekniske Universitet, eller en kan spesialisere seg innenfor elektrisk energiteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag.

Studiekoordinator Harald Næser eller studiekonsulent Geir Kløkstad

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2011-12