Ingeniørfag - Byggdesign, bachelorprogram

Grunnstudium - 180 Studiepoeng - 3 år - Grimstad

INGBYGG3

Opptakskrav er en av følgende:

1) Generell studiekompetanse med R1, R2 og Fysikk 1 eller tilsvarende. Søkere som mangler R1, R2 og/eller Fysikk1 kan søke lokalt opptak til tresemstersordningen (TRES).

2) Ettårig forkurs for ingeniørutdanning

3) Toårig teknisk fagskole. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere kunnskaper i matematikk og fysikk tilsvarende R1, R2 og Fysikk 1.

4) Fag- eller svennebrev som aluminiumskonstruktør, anleggsgartner, betongfagarbeider, brønnoperatør - sementering, elektriker, industrirørlegger, sveiser, veg- og anleggsfagarbeider, murer, møbelsnekker, rørlegger, tømrer.

Studiet skal utdanne kandidater med bred kompetanse innen byggfag, og med valgbar fordypning innen konstruksjonsteknikk eller teknisk planlegging. Bygningsingeniøren samarbeider tett med andre faggrupper, særlig med arkitekter. Ofte utfører også bygningsingeniøren oppgaver som overlapper med arkitektens. Derfor gis alle bygningsingeniørstudenter opplæring i arkitekters språk og arbeidsmetode.

Studiet har to fordypningsretninger:

Fordypningsretning "konstruksjonsteknikk" gir dypere ferdigheter og teoretiske kunnskaper innen prosjektering, materiallære og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold). Fordypningsretning "teknisk planlegging" gir tilsvarende innen prosjektledelse, arkitektur og vegbygging. Dersom studenten ønsker å ta et utvekslingssemester ved et annet universitet i inn- eller utland, kan dette tilpasses i femte semester.

Relevant teknisk fagskole kan gi grunnlag for fritak for inntil 60 studiepoeng i bachelorprogrammet. Fritak vurderes etter søknad fra den enkelte student.

For studenter tatt opp på Y-veien er norsk som redskapsfag integrert i Ingeniørfaglig innføringsemne 1. semester.

Studenter tatt opp på Y-vei og TRES må gjennomføre følgende obligatoriske kurs uten studiepoeng:

Oppgraderingskurs 1 matematikk (tilsvarende opptakskravet R1) - 6 ukers kurs sommeren før 1. semester

Oppgraderingskurs 2 matematikk (tilsvarende opptakskravet R2) - gjennomføres 1. semester

Oppgraderingskurs fysikk (tilsvarende opptakskravet Fysikk 1) - gjennomføres 2. semester

Studenter som før opptak har gjennomført R1, R2 og/eller Fysikk 1 eller tilsvarende, får fritak for tilsvarende oppgraderingskurs.

Studieprogrammet er utformet i henhold til Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. For studenter som er tatt opp til studiet i 2010 og tidligere, vises det til studiehåndbok for studieåret 2010-2011.

Det tas forbehold om at det kan komme endringer i fagplanen, blant annet i forbindelse innføring av nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning. Sammensetningen av valg- og fordypningsemner planlagt i 5. semester kan endres i løpet av studiet. Alle valgbare emner gis under forutsetning av at det er nok oppmeldte studenter.

Studieplanramme

I 5. semester angis anbefalt fagkombinasjon:

Konstruksjon: BYG215 Prosjektering, BYG303 Konstruksjonsanalyse 2, BYG216 Forvaltning, drift og vedlikehold

Teknisk planlegging: BYG217 Prosjektledelse, BYG218 Arkitektur og byggekunst, BYG219 Vegbygging

Annen kombinasjon av emnene kan velges i hht egne interesser. Studenter som ønsker å fortsette med masterstudier i teknologi må erstatte ett av emnene med MA-209 Matematikk 3.

Kunnskap

Etter fullført studium skal studenten

  • ha grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsfag
  • ha teoretiske kunnskaper om planlegging og gjennomføring av tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak
  • ha oppdaterte kunnskaper innen de områder som følger av valgt fordypning i femte semester
  • kjenne til pågående forskning innen byggfagene

Ferdigheter

Etter fullført studium skal studenten

  • kunne anvende begrepsapparatet for planlegging og gjennomføring av bygningsmessige tiltak, til å kommunisere utfordringer, ideer, løsninger og konsekvenser av gjennomførte tiltak
  • kunne anvende kunnskaper om ulike bygningsmaterialer og konstruktive prinsipper og konsekvenser av bruken av disse til å forstå utfordringer og velge løsninger som gir størst mulig nytte for oppdragsgiver og samfunn
  • ha praktiske ferdigheter for planlegging og gjennomføring av tiltak på enkeltkonstruksjon, infrastruktur og større utbyggingstiltak
  • ha oversikt over og kunne anvende gjeldende regelverk for bygningsmessige tiltak
  • ha oppdaterte ferdigheter innen de områder som følger av valgt fordypning i femte semester

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studenten

  • ha kompetanse til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder
  • beherske prosjekt som arbeidsplattform (planlegging, gjennomføring, rapportering og presentasjon)

Undervisningsformene skal i tillegg til faglig utvikling, utvikle evne til praktisk problemløsing, samarbeid og kommunikasjon. Sentrale undervisningsformer som blir brukt, er fellesforelesninger, gruppearbeid, selvstudium, gruppeøvinger, individuelle øvinger og laboratoriearbeid. Det er ikke fremmøteplikt til ordinære forelesninger, men enkelte deler av undervisningen kan ha obligatorisk fremmøte. Det forutsettes at studentene på egen hånd tilegner seg en stor del av lære- og arbeidsstoffet som hører med til studiet.

Undervisningsspråket er normalt norsk. Enkelte emner kan undervises på andre skandinaviske språk eller engelsk. 5. semester er utvekslingssemester og undervises på engelsk dersom det er utvekslingsstudenter som følger emnene.

En del tid er timeplanfestet til øving og laboratoriearbeid. Dette er arrangert slik for at alle studenter skal ha tilgang til utstyr og/eller assistanse slik at øvingsarbeid kan utføres. Studentene må likevel regne med å arbeide utover den timeplanfestede tiden for å utføre oppgavene tilfredsstillende.

Studentene skal hvert semester oppdatere sin personlige utdanningsplan. Studentene har fullt ansvar for egen læringssituasjon og progresjon i forhold til utdanningsplan.

Det benyttes ulike vurderingsformer. I flere emner er det krav om innlevering av oppgaver eller andre krav for å gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen, prosjektarbeid, mappevurdering og presentasjoner er blant vurderingsformene som benyttes, enten hver for seg eller i kombinasjon med hverandre. Vurderingsform for det enkelte emnet er beskrevet i emnebeskrivelsene, under punktet "Eksamen". Enkelte eksamensoppgaver som eventuelt blir gitt på engelsk, kan besvares valgfritt på engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.

Bachelorstudentene kan integrere utenlandsstudier i sin utdanningsplan og som utvekslingsstudent ta 5. semester ved et universitet i utlandet der UiA har avtale. Fakultetet samarbeider blant annet med læresteder i Tyskland, England, Irland, Danmark, Spania, USA og Australia.

Eventuelle emner tatt i utlandet skal passe inn i bachelorprogrammets utdanningsplan og skal godkjennes av UiA før utreise. Det skal også skrives avtale om utvekslingsopphold. Det er meget viktig å forberede et utvekslingsopphold god tid i forveien i samråd med studiekoordinator og Internasjonal avdeling.

Studenten må ved starten av det semesteret bacheloroppgaven skal gjennomføres ha bestått minimum 130 studiepoeng i utdanningsplanen sin. Progresjonskravet gjelder for studenter som gjennomfører sin bacheloroppgave fra og med vårsemesteret 2014.

For studenter som er tatt opp på Y-vei og TRES gjelder følgende progresjonskrav:

Obligatorisk sommerkurs i matematikk må være bestått for at studenten skal få starte første semester på ingeniørstudiet. Obligatoriske oppgraderingskurs i matematikk (1. semester) og fysikk (2. semester) må være bestått for at studenten skal kunne starte andre studieår.

Ingeniører med bakgrunn i byggdesign har mange muligheter til å arbeide i næringsliv og offentlig forvaltning med planlegging, nybygging, drift og vedlikehold av bygg og anlegg, samt med tilgrensende fagområder. Aktuelle arbeidsplasser er for eksempel entreprenørbedrifter, rådgivende ingeniørvirksomheter, eiendomsforvaltere, offentlige virksomheter som vegmyndigheter og kommuner osv.

Samfunnets økte fokus på bedre forvaltning av ressursene (blant annet som følge av klimautfordringene) medfører økt fokus på ny kunnskap og praksis. Nyutdannede ingeniører er dermed attraktive på arbeidsmarkedet. Det vil alltid påhvile ingeniøren et ansvar for selv å oppdatere sine kunnskaper.

Utdanningen gir grunnlag for videre studier ved høgskoler og universiteter i inn- og utland, blant annet masterstudium i industriell økonomi og informasjonsledelse ved Universitetet i Agder.

Fullført treårig ingeniørutdanning (180 studiepoeng) gir graden Bachelor i ingeniørfag.

Studiekoordinator Paul Svennevig eller studiekonsulent Geir Kløkstad.

Studiehåndbok Universitetet i Agder 2011-12