- StudentWeb
- Søknad og opptak
- Politiattest
- Studiehåndbok
- Eldre studiehåndbøker
- Rammeplaner
- Utdanningsplan
- Semesterregistrering
- Klage
- Studentplikter
- Kildebruk
- Timeplaner
- Pensumlister
- Fronter
- Godkjenning / fritak
- Enkeltemne
- Permisjon og sluttmelding
- Selvvalgt bachelor
- Karaktersystemet
- Akademisk kalender
- Begreper
- Ulykker som involverer studenter
- Utgifter ifm. praksis
- Skikkethetsnemnd
- Studentevaluering
- Læringsmiljøutvalget
- Lover og forskrifter
Informasjonssystemer, masterprogram
Påbyggingsstudium - 120 Studiepoeng - 2 år - Kristiansand
MASTIT
Studiet bygger på en grunnutdanning på 180 studiepoeng. Se Forskrift om opptak til mastergradsstudier ved Universitetet i Agder og utfyllende regler. Studenter som mangler samfunnsvitenskapelig metode i opptaksgrunnlaget, må ta ME-100 Samfunnsvitenskapelig metode i tillegg til ordinær studiebelastning i det første semesteret av studiet. Søknadsfristen er 15. april.
Masterprogrammet er et toårig fulltidsstudium Det er også mulig å gjennomføre studiet over lengre tid som deltidsstudent. Studenter som ønsker å ta studiet over lengre tid enn normert, bør ta kontakt med studieveileder ved studiestart. Studiet har opptak hver høst.
Fagområder som masterstudiet fokuserer på:
Forretningssystemer
Fagområdet
har flere emner som sikrer god kompetanse innen IT og
forretningsutvikling. Studentene får innsikt i
prosessmodellering, konfigurering og bruk av ERP-systemer. I
tillegg fokuseres det på organisatorisk kompleksitet og
endringsledelse ved innføring av denne type
virksomhetsomspennende systemer.
Systemutvikling
Gjennom emner i systemutvikling og
systemutviklingsmetoder får studentene god kunnskap og
forståelse for hele systemutviklingsprosessen. Det legges vekt
på kravspesifisering, design, implementering, testing og
evaluering, samt ledelse av systemutviklingsprosjekter. Smidige
(agile) metoder og andre metodiske tilnærminger innenfor
systemutvikling er sentrale fokusområder.
eForvaltning
eForvaltningsfeltet
fokuserer på å finne nye metoder for hvordan IKT kan bidra til
å effektivisere og modernisere offentlig sektor i tillegg til å
ivareta demokratiske prinsipper som åpenhet og deltakelse.
Innbyggernes innspill i politiske debatter og hvordan deres
medbestemmelsesrett kan muliggjøres via IKT står sentralt.
Studentene får en god helhetsforståelse for mulighetene og
kompleksiteten IKT-systemer bidrar med i offentlig sektor.
Spesialisering innen fri
programvare
I dette området inngår tre emner
om fri programvare. Samlet utgjør disse emnene en
spesialisering som tilbys i samarbeid med UiAs
sivilingeniørstudium i Grimstad og Høgskolen i Telemark.
Undervisningen gis i form av korte samlinger i Kristiansand,
Grimstad og på Bø, og nettbaserte læringsressurser vil bli
brukt for å holde kontakt med studentene mellom samlingene.
Aktuelle valgemner i 3. semester kan være (med forbehold om endringer):
- IS-401 Evaluering av IT-systemer
- IS-408 Forsknings- eller utviklingsprosjekt (kun etter avtale)
- IS-409 Enterprise Systems II
- IS-411 Aktuelle tema i systemutvikling
- IS-413 Programvarearkitektur
- IS-417 E-demokrati og e-forvaltning
- IS-904 Enterprise Content Management and e-Collaboration
Målsettingene er at uteksaminerte kandidater skal ha kunnskap i og forståelse for hvilken betydning IT/IS har for å oppnå strategiske mål og øke effektivitet og konkurransekraft i organisasjoner.
Etter fullført studium skal kandidatene kunne bidra i IS-relaterte utviklingsprosjekter, samt IS-relaterte endringsprosesser og forvaltningsprosesser innen både privat og offentlig virksomhet. I tillegg vil kandidater ha opparbeidet ferdigheter innen ulike vitenskapelige metoder slik at de kan delta i forskningsprosjekter relatert til informasjonssystemer. Kandidatene har også opparbeidet seg ferdigheter innen ledelse av informasjonssystemer, og kandidater har derfor et godt grunnlag for å påta seg lederroller etter noen års arbeidserfaring.
Studiet legger opp til varierte undervisningsformer for å oppnå gode læringseffekter. Av undervisningsformer nevnes: fellesforelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, øvinger på PC-lab, caseanalyser, muntlige presentasjoner og i noen tilfeller intensiv undervisning i form av samlinger og arbeidsseminar. Fellesforelesninger baseres i stor grad på diskusjon og aktiv deltakelse fra studentene. Det er en relativt stor andel av gruppearbeid gjennom studiet. Vi etterstreber tett kontakt med næringsliv og omgivelser, noe som blant annet medfører utstrakt bruk av gjesteforelesninger, arbeid med oppgaver i og for bedrifter og organisasjoner, og besøk fra og til aktuelle arbeidssteder i vårt nærmiljø. Se hver enkelt emnebeskrivelse for mer utfyllende opplysninger.
Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men enkelte emner undervises på engelsk.
Det legges til rette for studentutveksling i 3. semester. Se oversikt over partnerinstitusjoner på Internasjonal avdelings nettsider.
Kandidatene vil oppnå en forståelse og et overblikk som vil gjøre dem verdifulle i roller som for eksempel systemutviklere og konsulenter. Sammen med arbeidserfaring vil dette legge til rette for fremtidige lederoppgaver. Våre kandidater arbeider innen både offentlig og privat virksomhet.
Fullført studium gir mastergrad i informasjonssystemer og tittelen M.Sc (master of Science). Mastergraden er internasjonalt anerkjent og gir et godt utgangspunkt for internasjonalt arbeid. Fullført studium kvalifiserer for opptak til doktorgradsstudier i inn- og utland. Instituttet har eget doktorgradsprogram innen Informasjonssystemer. Instituttet arbeider kontinuerlig for å kunne tilby stipend og opptak til vårt doktorgradsprogram for særdeles gode masterkandidater som ønsker en forskerutdannelse.
Masteroppgaven
Det
er satt av 30 studiepoeng (siste semester) til masteroppgaven.
Masteroppgaven er et vitenskapelig arbeid der studenten tar i
bruk analytisk og metodisk kompetanse tilegnet gjennom studiet.
Masteroppgaver er ofte forankret i tema som forskningsgruppene
ved instituttet fokuserer på. Det formidles også
problemstillinger fra eksterne oppdragsgivere.


